Jeg føler meg så maktesløs

Jeg har nettopp sett på en dokumentar om Yulin festivalen, og jeg hulker mens jeg skriver. 

Hvordan kan jeg gjøre en forskjell? Hvordan kan jeg gjøre noe for de uten en stemme å snakke for seg? Hvordan jeg kan være stemmen deres, hvordan kan jeg snakke høyt nok for de? Hva mer kan jeg gjøre? Jeg føler meg så maktesløs.

Jeg føler ikke at jeg får gjort nok ved å bare "donere" penger, signere for sakene for dyrevernet, bli veganer eller skrive om de, her på bloggen. Jeg føler ikke jeg får gjort nok, og det gjør meg ufattelig deprimert. Det knuser hjertet mitt at jeg ikke kan gjøre mer. Jeg vil gjøre alt jeg kan for dyr. 

Jeg har blogget om dyr i flere år, på denne bloggen, og på de andre bloggene jeg har hatt. Jeg har skrevet om pels, om kjøtt, om sirkus, om dyrevern generelt. Jeg har skrevet om NOAH og andre dyrevern her i Norge. Jeg har bestilt plakater og flygeblader fra NOAH og delt de ut, hengt de opp, men igjen- det er ikke nok. Blir min stemme for dyrene hørt? Når jeg frem til noen? Gjør jeg en forskjell?

Jeg kan slutte å kjøpe sminke som jeg vet at er testet på dyr, jeg kan slutte å kjøpe klær som er laget av ull fra lam og sauer som ikke blir klipt, men får ullen flådd av seg. Jeg kan slutte å spise kjøtt og spise produkter som har noe med dyr å gjøre, men fortsatt vil jeg føle at det ikke er nok. Jeg vil, fra roten i sjela mi- gjøre så mye mer. 

Det gjør meg kvalm å vite at det kanskje ikke kommer nok signaturer til å stoppe Yulin festivalen i Kina, eller for rovdyr, eller for delfiner. Jeg får vondt i sjela av å tenke på at jeg ikke kan hjelpe til mer. Jeg blir kvalm av å tenke på hvordan vi som mennesker har utviklet oss til de verste. 

Jeg hater Kina for at de spiser HUNDER og KATTER. Jeg hater Japan fordi de slakter delfiner og hvaler. Vi har INGEN rett, INGEN rett i heletatt til å behandle dyr slik. Jeg hater menneskene som gjør dette mot uskyldige skapninger. Som den sterkeste rasen skal vi hjelpe, ikke ødelegge. Vi skal RESPEKTERE dyr og sirkelen de har, ikke utnytte den for dårlige grunner som ikke er grunner i det store bilde. Grunner som underholdning, et trofé eller penger. 

Det som gjør vondt verre, er det at jeg blir ledd av fordi jeg elsker dyr så høyt. Jeg blir latterliggjort av mennesker (mest de hjemme ifra) som ikke har den samme lidenskapen, og fordi de mener at de har rett, ikke jeg. Jeg er bare 18, og derfor vet jeg ingenting og er dum. Jeg kan ikke være imot pels fordi jeg er same eller fordi jeg ikke er vegetarianer enda. Men, jeg vet at dyr lider for oss. Jeg vet at om vi er mange nok kan vi gjøre en forskjell. Om ikke for rovdyr, så for delfiner, syr i sirkus og dyrene i Kina som blir torturert  og spist.

Jeg alene kan ikke gjøre så mye, men sammen kan vi gjøre en stor forskjell.

Trykk HER for å donere for å stoppe Yulin festivalen. Jeg donerte 50 Euro, jeg skulle ønske jeg kinne gitt så mye mer, men hver eneste krone de kan få teller.
Trykk HER for å signere for å hjelpe delfinene og hvalene.
Trykk HER for å lese hva du kan gjøre for dyr.

Unnskyld for et litt rotete innlegg, men jeg er veldig oppgitt, sint og lei meg.

20.06.2015,01:51 Dyrevernsalliansen/NOAH/dyr / (0) Kommentarer

Design til kristina



Sjekk bloggen hennes her!

12.06.2015,02:27 Bloggdesign / (0) Kommentarer

på vei til å bli blond

Hvorfor blogger jeg ikke så mye mer? Jo, fordi jeg har pakket ned laderen til kameraet og jeg orker ikke å hente den siden jeg ikke aner hvilken eske den er i. I det vi har fått flyttet igjen så kommer jeg til å bli mye, mye, mye mer aktiv, lover! 

Uansett, jeg har vært hos Adam og Eva på Arkaden for å bleke håret mitt for to- tre uker siden. Jeg er ginger for øyeblikket men skal tilbake før 19 årsdagen min for å endelig få det sølv! Skulle gjerne tatt ordentlige bilder av hvordan det ser ut nå men heh.. Oh well? Kanskje jeg orker å finne frem laderen når håret er ferdig..

Vurderer forresten å åpne kommentarfeltet igjen, men er fortsatt veldig usikker i og med at mennesker ikke vet at det finnes grenser. Skulle gjerne spurt hvor mange er interessert i liveshow med meg og Rebekka, men dere kan vel bare skrive det på Facebook siden? 




11.06.2015,22:06 Hverdag / (0) Kommentarer

Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits