Jeg fler meg s maktesls

Jeg har nettopp sett p en dokumentar om Yulin festivalen, og jeg hulker mens jeg skriver.

Hvordan kan jeg gjre en forskjell? Hvordan kan jeg gjre noe for de uten en stemme snakke for seg? Hvordan jeg kan vre stemmen deres, hvordan kan jeg snakke hyt nok for de? Hva mer kan jeg gjre?Jeg fler meg s maktesls.

Jeg fler ikke at jeg fr gjort nok ved bare "donere" penger, signere for sakene for dyrevernet, bli veganer eller skrive om de, her p bloggen. Jeg fler ikke jeg fr gjort nok, og det gjr meg ufattelig deprimert. Det knuser hjertet mitt at jeg ikke kan gjre mer. Jeg vil gjre alt jeg kan for dyr.

Jeg har blogget om dyr i flere r, p denne bloggen, og p de andre bloggene jeg har hatt. Jeg har skrevet om pels, om kjtt, om sirkus, om dyrevern generelt. Jeg har skrevet om NOAH og andre dyrevern her i Norge. Jeg har bestilt plakater og flygeblader fra NOAH og delt de ut, hengt de opp, men igjen- det er ikke nok. Blir min stemme for dyrene hrt? Nr jeg frem til noen? Gjr jeg en forskjell?

Jeg kan slutte kjpe sminke som jeg vet at er testet p dyr, jeg kan slutte kjpe klr som er laget av ull fra lam og sauer som ikke blir klipt, men fr ullen fldd av seg. Jeg kan slutte spise kjtt og spise produkter som har noe med dyr gjre, men fortsatt vil jeg fle at det ikke er nok. Jeg vil, fra roten i sjela mi- gjre s mye mer.

Det gjr meg kvalm vite at det kanskje ikke kommer nok signaturer til stoppe Yulin festivalen i Kina, eller for rovdyr, eller for delfiner. Jeg fr vondt i sjela av tenke p at jeg ikke kan hjelpe til mer. Jeg blir kvalm av tenke p hvordan vi som mennesker har utviklet oss til de verste.

Jeg hater Kina for at de spiser HUNDER og KATTER. Jeg hater Japan fordi de slakter delfiner og hvaler. Vi har INGEN rett, INGEN rett i heletatt til behandle dyr slik. Jeg hater menneskene som gjr dette mot uskyldige skapninger. Som den sterkeste rasen skal vi hjelpe, ikke delegge. Vi skal RESPEKTERE dyr og sirkelen de har, ikke utnytte den for drlige grunner som ikke er grunner i det store bilde. Grunner som underholdning, et trof eller penger.

Det som gjr vondt verre, er det at jeg blir ledd av fordi jeg elsker dyr s hyt. Jeg blir latterliggjort av mennesker (mest de hjemme ifra) som ikke har den samme lidenskapen, og fordi de mener at de har rett, ikke jeg. Jeg er bare 18, og derfor vet jeg ingenting og er dum. Jeg kan ikke vre imot pels fordi jeg er same eller fordi jeg ikke er vegetarianer enda. Men, jeg vet at dyr lider for oss. Jeg vet at om vi er mange nok kan vi gjre en forskjell. Om ikke for rovdyr, s for delfiner, syr i sirkus og dyrene i Kina som blir torturert og spist.

Jeg alene kan ikke gjre s mye, men sammen kan vi gjre en stor forskjell.

Trykk HERfor donere for stoppe Yulin festivalen. Jeg donerte 50 Euro, jeg skulle nske jeg kinne gitt s mye mer, men hver eneste krone de kan f teller.
Trykk HER for signere for hjelpedelfineneog hvalene.
Trykk HER for lese hva du kan gjre for dyr.

Unnskyld for et litt rotete innlegg, men jeg er veldig oppgitt, sint og lei meg.

20.06.2015,01:51 Dyrevernsalliansen/NOAH/dyr / (0) Kommentarer

Design til kristina



Sjekk bloggen hennes her!

12.06.2015,02:27 Bloggdesign / (0) Kommentarer

p vei til bli blond

Hvorfor blogger jeg ikke s mye mer? Jo, fordi jeg har pakket ned laderen til kameraet og jeg orker ikke hente den siden jeg ikke aner hvilken eske den er i. I det vi har ftt flyttet igjen s kommer jeg til bli mye, mye, mye mer aktiv, lover!

Uansett, jeg har vrt hos Adam og Eva p Arkaden for bleke hret mitt for to- tre uker siden. Jeg er ginger for yeblikket men skal tilbake fr 19 rsdagen min for endelig f det slv! Skulle gjerne tatt ordentlige bilder av hvordan det ser ut n men heh.. Oh well? Kanskje jeg orker finne frem laderen nr hret er ferdig..

Vurderer forresten pne kommentarfeltet igjen, men er fortsatt veldig usikker i og med at mennesker ikke vet at det finnes grenser. Skulle gjerne spurt hvor mange er interessert i liveshow med meg og Rebekka, men dere kan vel bare skrive det p Facebook siden?




11.06.2015,22:06 Hverdag / (0) Kommentarer

Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen

hits