Ny innflyttet, medusa og liveshow?

I løpet av tiden jeg har vært stille på bloggen har jeg smått flyttet inn og tatt medusa! Hvorfor smått? Fordi vi flytter igjen, haha! Ting er blitt bedre, jeg føler meg bedre. Det blir vel til det beste når vi får noe større, også. Har egentlig ikke mye å skrive om nå, ville bare vise at jeg fortsatt lever. 

Vurderer også å ha et lite liveshow om en måned når Rebekka har flyttet til Oslo, siden jeg ikke har åpent kommentarfelt så kan jeg ikke ha en spørsmålrunde så jeg ordner det slik at man kan spørre oss ting på "streamen", k? K. 

Overse hvor jævlig bryna mine er på bilde.

24.05.2015,13:11 Hverdag / (0) Kommentarer

teller dagene, jeg

Nå har mamma dratt , rommet mitt er vasket og pakket ut og festivalen er over, og det er kun fire dager igjen til jeg flytter til min kjære. Vet jeg maser mye om det haha, men sånn er det. Jeg gleder meg, så da spammer jeg om det overalt og til alle! 

Forresten, om det er flere som vil sende inn en leserhistorie som det så fint heter kan du kontakte meg HER

Bilde er tatt av June.

10.05.2015,15:43 Hverdag / (0) Kommentarer

et nei er et nei!

NB: Dette er ikke noe jeg har skrevet, jeg har kun rettet på det og gjort det om til bloggens "skrivemåte". Jeg fikk en forespørsel om å poste dette, og selvfølgelig kan jeg det. Dette er et viktig tema, og hun trengte det. 

«Det å komme frem og fortelle åpent om seksuelt overgrep er en skremmende ting. I de fleste tilfeller blir man som oftest ikke trodd på, spesielt ikke av jevnaldrende. De er de verste. Det man ikke vet er om de faktisk tror på det, men bare vil bryte deg ned fordi de ikke liker deg eller om de ikke tror på det fordi det er så mange som lyver om voldtekt. 

«Du fortjente det. Det er din egen feil. Du er syk i hodet, hore.» Er bare en liten del av det man får slengt i trynet når man kommer frem. Det er det som gjør det så skremmende. «Hvordan blir folk å se på meg? Blir folk å tro på meg? Hva blir folk å si?» De skumle tankene som får en til å tenke seg to gang om før de åpner seg. Det er nervepirrende og skulle avsløre noe så personlig for alle. Som å kle seg naken for alle å se. Det er oftest den fornærmede som blir hatet på og sett ned på. 9 av 10 overgrepssaker blir henlagt og straffen for det er ikke så stor heller. Det er ikke en sikker sak at den etterlengtet rettferdigheten blir servert på bordet fordi bevisene må være såppass sterke. Selvfølgelig er det lite skummelt for gjerningspersonene da. Fordi de fleste slipper unna! Uansett om overgriperen blir dømt er det folk der ute som aldri blir å tro på det.

Voldtekt har blitt til noe som normaliseres. Er det fordi voldtekt er noe som skjer daglig over hele verden? «Han er uskyldig til det motsatte blir bevist.»  Det gjør hele prosessen tyngre. Blir han dømt? Får jeg endelig komme meg videre? Bygge meg opp fra det her? Blir saken henlagt blir sannheten sluppet ut til alle. Sannheten som automatisk blir til løgn når ikke engang politiet og retten trodde på deg. De har ingen anelse om at for noen er det bare begynnelsen på en tyngre tid.

Andre må slutte å dømme de som tør å snakke ut og anmelde det. Mens andre må slutte å gå rundt og fortelle alle at man har blitt utsatt for voldtekt, men aldri anmelde det. Det er ingen som tror på deg når du sitter på senteret med et smil om munnen og sier du har blitt utsatt for noe så grusomt. Seksuelt overgrep er en alvorlig sak. Man skal ikke lyge om noe som faktisk ødelegger liv.

Vet om en jente på 15-16 år som for ikke så lenge siden slo opp med typen, hadde sex med en annen fyr samme dagen. Etter noen dager ble hun sammen med typen igjen og gikk da rundt på senteret og sa til alle at hun var blitt voldtatt og skulle anmelde det. Når det igjen ble slutt med typen så trakk hun tilbake det hun hadde sagt og innrømte at sexen var frivillig. Jeg blir veldig provosert så jeg må spørre.. I hvilken verden er det rett å lyge om andre på den måten? Voldtekt er en kraftig anklagelse og straffbart å lyge om. Forstår du konsekvenser av det? Jeg har blitt voldtatt og flere venner av meg har blitt utsatt for det samme. De fleste har ikke turt å anmelde det. Jeg turte såvidt å anmelde det - nettopp på grunn av at jeg var redd for å ikke bli trodd på. Jeg var redd folk skulle finne ut av det og kalle meg for en løgner. Vi vil ikke bli sett på som løgnere?

Folk normaliserer seksuelt overgrep og forstår ikke alvoret fordi det skjer så ofte. Fordi de fleste mener det er offerets feil fordi vi tenner den andre forså å takke nei til sex. Man skal kunne kysse, flørte og ta på hverandre og samtidig føle seg trygg på at det ikke nødvendigvis fører til sex. Man skal kunne dra på besøk uten at det skal være hint om sex. ET NEI ER ET NEI og klarer man ikke å akseptere avslaget så skaff deg hjelp for da sliter du tydeligvis med usikkerhet og rejection. Ikke bare bryt deg innpå en annens kropp på grunn av din egen egoisme - Ha litt selvkontroll!

Jeg vet om en del jenter som aldri har turt å snakke ut. For noen er det en måte å beskytte seg, mens for andre er det enklere å fortrenge det. Ikke at jeg vet alle grunnene 100% sikkert for jeg kan ikke snakke for alle, men jeg har vært der. Jeg var livredd for å anmelde det. Prøvde å overbevise meg selv om at dette var noe jeg bare overreagerte på. Jeg la opp til det selv, så dette er ikke noe han kan straffes for. Jo flere dager som gikk, des tyngre ble det. Tårene flere og minnet av det verre. Jeg prøver å ikke bry meg om det andre sier til meg, men noen av de er bare så ondskapsfulle.. Jeg vet best hva som skjedde, hva jeg tenkte og følte. Ingen andre kan si hvordan det var for meg, men de får meg til å krype inni en mørk hule. Skjule meg og føle avsky overfor meg selv. Det er jeg selv som er den slemme her. Hver gang jeg ser meg i speilet ser jeg en ødelagt jente. «Jeg er ikke verdt en dritt. Gjør han en tjeneste og bare ta livet av deg selv. Jeg er ikke bra nok.» Er det ikke trist? Så mye kan noe andre sier og gjør ødelegge selvfølelsen til en annen.

Hvorfor skal en jente som har det ille nok fra før, skamme seg enda mer? Hun prøver å tenke at det ikke er hennes skyld, men dere får henne til å føle seg forferdelig. Er ikke det galt? Er det rettferdig? Hvem er egentlig den slemme?»


07.05.2015,18:01 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

A brand new day, we will embrace

07.05.2015,13:46 Hjertesaker / (0) Kommentarer

jeg trenger en forandring | update

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg har det ikke bra med meg selv for tiden og sliter veldig mye med både det ene og det andre, jeg trenger at ting forandrer seg, på alle verdens måter. Snart kan jeg dra fra skolen og være med kjæresten min, men jeg trenger ikke bare en forandring når det kommer til min helse, men også utseende mitt.

Jeg nevnte at jeg skal ta medusa snart, og at jeg nå faktisk har bestilt time for å bleke håret mitt. Norge har fått inn det fantastiske produktet til bleking så forhåpentligvis går det lettere å få det sølv nå. Jeg trenger å føle meg bra igjen, jeg trenger å få bedre selvtillit. Nå er det ikke altfor lenge igjen til 19 årsdagen min og om jeg er heldig kan jeg kanskje enten ta en ny tatovering, få fangs eller endelig fikse meg alveører. Det virker så teit at det er noe jeg trenger nå, overfladiske ting, men sånn er det nå blitt og jeg føler jeg må gjøre noe med det før jeg velter mer.

Jeg vil sjeldent ut offentlig nettopp fordi jeg ikke eier noe selvtillit, noe som trigger frem mer angst. Ja, jeg vet at ingen egentlig gir seg en faen i hvordan jeg ser ut når vi er ute å går i Oslo, men fortsatt så vet det ikke, på en måte. Ga det mening? (ikke det at dere kan svare på det siden kommentarene er stengt, ha-ha) 

Så, nå til en liten update om hva som kommer til å skje de siste åtte dagene mine på skolen, hva som har skjedd og andre saker og ting. 
De fine bildene her nede er tatt av June, som var her med to andre jenter for å lage en dokumentar til eksamen(?), så de var her i et par dager å tok bilder og filmet meg. Noe jeg fant veldig koselig. Tror nemlig jeg trengte andre ansikt enn de her på skolen. 

Nå er det jo ikke mange dagene igjen så den 9. Mai har vi Heimtunfestival igjen, vet ikke om jeg har skrevet om det før jul, når vi hadde den første Heimtunfestivalen. Vi i klassen skal vise frem ting vi har laget, både spill og cosplay. Kommer vel ikke som et sjokk at dette oppleves som ekstremt stressende for meg? Heldigvis for meg kommer min kjære Mor hit da, så kanskje jeg klarer å holde hode klart og ikke få sinnsyke meltdowns. Kanskje jeg får tatt bilder om jeg ikke allerede har pakket ned laderen til kameraet. 

SÅ, små ting- Jeg laget ny Facebook profil for å starte på nytt, igjen. Denne gangen vil jeg faktisk ha minst mulig mennesker fra Karasjok i vennelista. Dette er også en forandring jeg har trengt og fortsatt trenger sårt. Jeg trenger, må og vil legge Karasjok bak meg. Jeg er ferdig, jeg skal ikke tilbake, og dessverre har jeg da ingen interesse for menneskene der heller. I følge IP adressene på kommentarene som gjorde at jeg stengte kommentarfeltet kom fra Karasjok, noe som gir meg enda større grunn til å ha få derifra i livet mitt nå. Jeg trenger ikke dem, de trenger ikke meg. Så enkelt er det. Egoistisk? Ja, mest sannsynlig, men jeg er på det punktet hvor jeg ikke bryr meg mer. Jeg må gjøre det som er best for meg selv, for det er jeg som kommer først i livet mitt. Man kan velge å ta det personlig eller ikke, men det handler rett og slett om meg og mitt beste. 

Sånn, nå vet dere det. Vil bare minne på de som gjør at jeg hater menneskeheten mer- jeg koser meg med at dere ikke kan skrive dritt til meg her. You scums. Sorry not sorry. Når dere tydeligvis trenger å slenge dritt så er det, det dere er. Kiss my ass and don't have a nice day or life.



06.05.2015,12:47 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

snart er det over

Åtte dager igjen og jeg har endelig fullført noe. Om åtte dager flytter jeg inn med kjæresten min og jeg kan endelig være lykkelig igjen, for nei her er jeg ikke lykkelig. Jeg er deprimert, og i det siste har jeg bare falt lenger og lenger ned. Det er kjempe lite som gir meg glede nå, og det lille som gir meg glede er han og alt vi gjør sammen. Bare vi er i samme rom, vi trenger ikke snakke eller gjøre noe sammen, men vi er sammen- DA er alt riktig. 

Jeg har hatt godt av dette skoleåret, men nå mot slutten har det vært for mye stress og nedturer. Nå er det nok, nå trenger jeg å bli ferdig. Jeg har blitt dårlig fysisk fordi psyken er dårlig. Jeg har vært sekundet fra å svime av etter en lang dag, men jeg rakk å legge meg ned. Jeg er kvalm og svimmel, som i følge lege er pågrunn av stress og en dårlig psyke. Jeg vil bare sitte på rommet og være i fred, for ellers skjer det for mye. Jeg trenger ro nå. Dagene går dessverre ikke fort nok og jeg skal innrømme at trangen til å være mindre snill mot meg selv, den er der og den blir bare sterkere. Åtte dager så har jeg det jeg trenger for å ha det fint. 



Bildet er tatt av June.

06.05.2015,11:02 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits