Take back my life song, Prove I'm alright song

My power's turned on
Starting right now I'll be strong
I'll play my fight song
And I don't really care if nobody else believes
'Cause I've still got a lot of fight left in me.

28.01.2016,22:53 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Designblogg?



> nellydesign.blogg.no
Bloggen er ikke ferdig, though.

27.01.2016,14:31 Bloggdesign / (0) Kommentarer

Hvordan hret mitt har overlevd

Alt bortsett fra Olaplex er kjpt p Blivakker.
Dessverre er ikke Joico eller Studio Professional dyrevennlige, men disse produktene har reddet hret mitt og jeg liker tro p at det er takket vre kurene at jeg har kunnet bleike hret mitt uten mtte klippe meg kort. Dyrevennlige produkter er nokbedre, men jeg har ikke funnet noe annet enn Olaplex (og artic) som har funket like godt p min hr type.

Det ikke alle forstr med Olaplex nr.3 er at den skal IKKE i bleikingen. Nr.1 og 2 fr du kjpt om du er frisr, eller om du vil bruke veldig mye penger p ebay. Nr.3 skal i hndkletrt hr. Jeg pleier ha den i hret mitt i et kvarter, s shampoo, kur og balsam. Hvis du skal gjre som meg, og g fra svart til blond s dra til en frisr (ikke adam og eva arkaden lol) og bleik det der frst med Olaplex. Jeg har holdt p siden Mai, og frst n nrmer jeg meg den fargen jeg vil ha. Jeg hadde nok vrt hvit i hret allerede om jeg ikke hadde kjpt den fargen p Adam og Eva, men heyy, jeg har hatt Rebekka til rette opp alle feil!



Jeg kommer aldri til bruke Manic Panic eller Directions n som jeg har prvd ut Artic Fox. Det er ikke det at de andre merkene tester p dyr, for det gjr de ikke, men Artic Fox holder mye lenger, det flekker ikke av p hndkler nr hret er dusjet og hret luker kjempe godt i flere dager etter at du har fargetdet.

Virgin pink er fargen jeg hadde i da hret mitt var rosa, men jeg blandet fargen ut med Mistsom er til gjre fargen lysere. Jeg anbefaler alle som liker ha crazy- colors i hret, til kun bruke Artic. Det er verdt pengene for det er rett og slett den beste semi- permanent fargen du kan f tak. Det beste er at 15% av det de tjener gr til hjelpe dyr!

24.01.2016,16:27 Tatovering, sminke, hr og piercing / (2) Kommentarer

feeding the addiction











Kjeks var super snill og fant frem masse bker filmer om bde 1. og 2. Verdenskrig
Var som vre seks r p julaften igjen da hun kom frem med alle eskene og posene jeg fikk g igjennom, haha!

23.01.2016,21:41 Asperger / (2) Kommentarer

blondie







Nesten ihvertfall. Noen lilla striper her og der. Stygg overgang ogs, men det kan jeg heldigvis gjre noe med selv! Sa jo at det rosa kom til forsvinne, haha. Overraskende nok ble ikke hret mitt like slitt som jeg hadde sett for meg da jeg bde avfarget og bleiket det selv. Hvem trenger frisr? Ikke jeg as! Har slst 7k p Adam og Eva i sommer. Aldri igjen. Frisren klarte klippe av for mye og selge meg en lilla farge som ble grnn og bl etter to dusjer. Endelig begynner hret mitt bli som jeg vil. Selvflgelig hadde det ikke vrt mulig uten Rebekka og alle timene hun har styrt med f ut fargene som ble igjen etter den fle lille fargen.

Utrolig at en lrling fr til mer enn en frisr p Adam og Eva, ikke sant?

21.01.2016,20:06 Tatovering, sminke, hr og piercing / (1) Kommentar

avhret og hemmeligheten

Jeg vet ikke helt hvordan det gr med meg n, jeg. Jeg er helt klart p bedringens vei, jeg er stabil og angsten er kraftig dempet. Jeg er sterkere, uten tvil. Men, s klart, men- Jeg er usikker p hva jeg fler n, etter et s stort skritt i livet mitt. Jeg tror jeg er redd. For hva aner jeg ikke. Kanskje det ikke bli trodd p eller bli forsttt. Det er n at jeg trenger at noen er min stemme, for rundt dette er det vanskelig for meg i det hele tatt bruke ord. Min stemme i denne saken er advokaten min, som jeg er utrolig fornyd med forresten! Aldri har jeg vrt like trygg p en "offentlig person" som henne. Hun hrer meg, hun tror meg, men.. Vil de andre det?

N er jo min hemmelighet, ikke hemmelig lenger. Det i seg selv er tungt akseptere, men det er kun slik jeg kan ta livet mitt tilbake, det er den eneste mten f kontrollen tilbake hvor den hrer hjemme, nemlig hos meg. Kontrollen over min kropp, og kontrollen over mitt liv.

Jeg verken tr eller vil fortelle noe om avhret, eller om hvorfor jeg var p et avhr. Jeg vil ikke fortelle mer enn det som allerede str p bloggen, som du kan finne ved trykke p denne linken. Mer enn dele den trenger ikke gjre, heller. Jeg er veldig redd for delegge saken min. Det er det jeg tenker p mest. Det, og om jeg ikke forklaringen min var god nok. Det er tusen tanker som flyr i hode p meg i det jeg engster om bde avhret og saken. Er det en normal reaksjon? Er det normalt at jeg er usikker p hvordan jeg har det?

Jeg frs og surret mye og jeg glemte ting jeg husket godt dagen fr. Jeg var rolig, jeg var forberedt, men fortsatt ble det slik. Dessverre ble det snn at nr jeg endelig kom meg inn p rommet hvor avhret skulle skje s var jeg ikke like modig lenger. Det ble vanskeligere enn jeg hadde trodd. Plutselig ble jeg usikker p hva jeg egentlig flte, der inne, der og da.Mtet med advokaten var s lett i forhold til selve avhret.

Stammet jeg? Snublet jeg ofte med ordene mine? Forsto de meg der inne? Fortalte jeg nok? Ble det ekstra vanskelig fordi Rebekka ikke var der med meg?
Jeg har aldri fortalt noen andre enn Rebekka om detaljer. Aldri. Kanskje det er derfor det ble vanskelig, fordi det rett og slett er en vanskelig ting i seg selv gjre?

En dag kan jeg kanskje fortelle mer om dette. En dag er jeg kanskje ikke like redd for andres reaksjon i det jeg sier ordrett hva som har skjedd meg. Jeg har klart ta dette skrittet, men om andre skritt vet jeg ikke om jeg klarer ta, noen gang. Gir noe av dette mening eller surrer jeg igjen? I skrivende sekund fler jeg samme ubehaget som inne p det rommet, selvom jeg ikke gr inn p noen detaljer. I skrivende sekund er jeg ogs usikker p om jeg tr poste dette, men om du leser dette s hadde jeg baller nok til det, i det minste.

Bloggen er mitt fristed, om jeg kan kalle det. Det har det vrt siden jeg begynte blogge. Det var hovedsakelig derfor jeg begynte. Jeg vil ikke mtte tenke over hva jeg skriver, hvordan jeg ordlegger meg eller hvor personlig det blir, men jeg m det. Det er mennesker som leser bloggen min. Jeg skulle nske jeg kunne skrive uten et filter, men igjen- jeg verken tr eller kan. Eller, jeg kan, men JEG fler at jeg ikke kan.

Det jeg vet derimot er at jeg kunne aldri kommet s langt uten de rundt meg. Uten dere alle. Dere vet hvem dere er, og jeg elsker dere for alt dere sier og gjr for meg. Uten mine nrmeste hadde jeg aldri klart kontakte en advokat, uten dere hadde jeg aldri klart fortelle dette ut hyt. Men, det ene mennesket jeg vil nevne, det er Mamma. Min strste stttespiller, og min strste trygghet. Uten hennes sttte og forstelse hadde jeg sikkert ikke tenkt tanken engang. S Mamma, jeg elsker deg s utrolig hyt og det er ingen i hele verden jeg setter mer pris p enn deg.


Til sist vil jeg beklage om innlegget er surrete.

21.01.2016,01:19 Hjertesaker / (0) Kommentarer

besettelser



Det er ikke frste gang jeg er besatt at slike ting. Da jeg var barn mtte mamma ofte ta opp dokumentarer om Egypt, faraoene og om pyramidene. For ikke lenge siden var det Lvenes Konge og noen andre Disney filmer, n er det 2. Verdenskrig, haha!

Fr nyttr brukte jeg hele dager p kun filmer og dokumentarer om 2. Verdenskrig og Hitler. Svn? Nei takk, Netflix har for mange filmer om dette, svn kan vente. Sunt, ikke sant?

Det har alltid vrt noen ting jeg m vite alt om i sm perioder. Jeg suger til meg alt jeg kan finne. Jeg kan sitte lese om hva enn som har interessert meg, i flere timer uten merke hvor mye tid har gtt p det. Filteret mitt forsvinner i det jeg finner noe jeg interesserer meg for, og jeg forteller om det selvom andre ikke bryr seg. Det trenger ikke vre noe historisk (hallo som lvenes konge lol nlaea), det kan vre alt fra kjendiser, en film, et spesifikt dyr, til noe som har skjedd. Som n. Jo flere dokumentarer og artikler, jo mer fornyd er jeg.

Jeg har settMaking a murderer. tre ganger n, for f med meg alt. Jeg har Googlet Avery og lest alt det VG har skrevet om saken. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til se serien igjen.Jeg gr ikke lei, det er tingen. Jeg kan se de samme filmene og dokumentarene om, og om, og om igjen. Noe jeg ogs alltid har gjort. Det er nrmest umulig for meg legge vekk mine besettelser. Det gr ikke fr jeg fler at jeg vet nok.En annen dokumentar og film jeg har sett mange, mange, maaange ganger erAileen: Life and death of a serial killer. og filmen om henne:Monster.

Hvor mange av dere husker mine besettelser over rene p alle bloggene jeg har hatt?Det jeg husker er at jeg skrev mye om mytologier. Ronnoe Radke fikk et helt innlegg om hva jeg syntes om han, musikken og tingene han ble satt inn for. Spammet jeg ikke med Kat p NeverTurnBack bloggen? P samme bloggen hadde jeg et design av Monroe, haha!

Noe annet jeg var besatt av som barn var hunder og alle rasene. Jeg lnte bker fra biblioteket om alle verdens hunderaser. Flere bker om gangen, faktisk. Jeg leste alle og pugget fakta om alle rasene. Vi skulle ha hund, skjnner dere! Derfor ville jeg lese om hunder og finne den perfekte rasen for meg og Mamma. Er det stt eller ekstremt srt?

Jeg har ftt forklart at dette skyldes Asperger Syndrom. At det er derfor det blir intenst og hvorfor jeg aldri gr lei. Noen av oss har kun n interesse, n hobby, kun n ting fokuset kan vre p igjennom hele livet. Jeg er "en av de" som har varierte interesserer. Igjen, jeg vet ikke om det er en del av sjarmen min at jeg blir besatt av visse ting, eller om det bare er srt, haha!

20.01.2016,17:59 Asperger / (0) Kommentarer

velkommen til min drmmeverden

Drmmer og ml.
Hva er min drm? Hva er mine ml?

Jeg drmmer om et eget studio. Et eget studio som er vegg i vegg med Rebekka sin salong. Veggen i mellom oss er av glass, slik at studioet og salongen skal tilhre sammen. Salongen skal ha grinner hvor kundene kan sette hundene sine og er du vegan fr du rabatt p bde frisr og tatoveringstime. I fantasien min er vi begge hyt nsket, bde p studioet og salongen. Rebekka er min lrling et par ganger eller timer i uken. De gangene jeg ikke er p studioet er jeg miljterapeut for barn med Autisme. h

Jeg drmmer om et hus. Et hus med stor tomt og hye gjerder, med hyere busker slik at man ikke ser inn. Det hye gjerdet er der slik at Keeko ikke kan rmme. s han kan lpe rundt i den store hagen helt fritt. Det er stor nok plass til dyr som trenger fosterhjem. Alle dyr som blir dumpet hos dyrelegen for avliving fordi de ikke har tid til de, alle lshunder og katter som trenger kjrlighet.England har alltid vrt en del av drmmene mine, helt siden jeg var der for frste gang. Hvorfor akkurat England, det vet jeg ikke.

Huset, det er en drm for n. Det bli tatovr det er et ml. Endelig har jeg ml. Endelig kan jeg se en fremtid. Det er lenge siden jeg har kunnet det. Jeg tar meg selv i planlegge hele huset, studioet, salongen, alt, s smiler jeg fra re til re. (wow en metafor(?) jeg forstr)
Fr har det vrt vanskelig for meg tenke p fremtiden. Alt har vrt mrkt, lenge. Kanskje jeg en dag blir frisk nok til g p skole og f jobb. Kanskje en dag kan jeg jobbe meg opp p et studio, og til slutt, en vakker dag- eie mitt eget studio.

Jeg er ikke frisk, ikke enda. Jeg er bedre. Jeg er 276 dager skadefri, tenk det! Det er det lengste jeg har vrt siden jeg begynte skade meg selv. Fortsetter jeg bli bedre kan jeg komme s utrolig langt. Hva tror du? Kan dette bli virkelighet?Kan jeg og Rebekka klare dette?

16.01.2016,21:07 Hjertesaker / (3) Kommentarer

lvl14 til snart lvl20

Haha, fant gamle bilder av meg selv! Bildene er fra da jeg var tolv til 17. M innrmme at jeg virkelig savner angelbite'sa mine. Fler meg bedre med medusa, men hadde de i s mange r at det fortsatt er vanskelig gi slipp p de..

Fr angelbites, fr septum, fr 11 tatoveringer. St h? Det er rart. Jeg gikk fra liten og st, til.. Hva enn jeg er n. Jeg er i mitt tyvende r, i sommer fyller jeg tyve. Jeg fylte nettopp 14, jeg! Tiden har gtt utrolig fort. Plutselig var jeg 18, 19 og snart 20. ikke vre tenring mer. Vil det fles rart? Fjernere enn det er n om jeg tenker tilbake til da jeg var 14?Tilbake til da jeg forelsket meg ordentlig for frste gang 24. Mai. Da jeg var p fest uten fortelle det til Mamma. Den gang da jeg ikke tatoveringer, engang! Jeg hadde Monroe og hull i navelen som veldig mange (men eldre) jenter hadde da.

Jeg er utrolig stolt over Mamma som holdt ut med en 14 ring som nettopp fant ut at kjeft var ingenting, s bryte reglene var ikke skummelt mer! Nr jeg tenker over hvor vanskelig jeg virket for foreldrene mine frem til jeg endelig ble diagnostisert, da tenker jeg alltid at Mamma fortjener en pokal. N er jeg s rolig, p flere forskjellige mter. Jeg sliter fortsatt med de samme tingene, men jeg takler det p en annen mte n. Oh back to the old days, eeeyy?

DA JEG VAR UNG H-H!!
Kan jeg si det n? Haha! Uansett, bildene under er fra jeg var 16 til 17 r. Sorry not sorry forresten, for spammingen. Har savnet blogge, okei?















15.01.2016,20:14 Tatovering, sminke, hr og piercing / (1) Kommentar

plutselig var jeg tilbake eyy| update

Jeg tenkte legge igjen noen linker hvor du kan flge med p meg og livet mitt. Ikke det at det skjer noe spennende, eller at jeg er en kjent blogger noen vil flge tett p, men eh w/e, right? Jeg vil virkelig blogge fast igjen, slik jeg gjorde for noen r siden. Et innlegg hver dag eller et par i uken, men siden jeg fr s f tilbakemeldinger forsvinner motivasjonen til blogge. Kanskje blogg.no erferdig. Kanskje jeg br bytte plattform? Eller kanskje jeg skal drite i leserne og blogge fordi jeg liker det. Jeg skal blogge for meg selv igjen. Ja, riktig. Det skal jeg! SELF HIGH, NLAEA! Waaap-paaow

Instagram
Twitch - Dette er min og Eve sin stream. Vi er ikke veldig aktive for tiden, men etterhvert skal vi f ftt det i gang for fult.
Bloggens facebookside

Det skjer store ting i livet mitt n. Ting jeg gjerne vil fortelle om. Den dagen jeg forteller det er det en stor mulighet for at jeg stenger kommentarene siden det fortsatt finnes troll som sjekker bloggen min kun for spy ut dritt fordi de lever i sin egne elendighet og m trykke andre ned. Jeg er sterkere n, det er jeg. Det er ikke det at det gr inn p meg, det er ikke det at de faktisk klarer f ut noen andre negative flelser enn irritasjon. Det er kun det de fr til, irritere meg. Jeg er gladere, jeg er mer positiv og jeg begynner bli glad i meg selv. Om jeg ikke allerede er det. bryte ned det jeg har bygd opp vil bli veldig vanskelig n.

Jeg har kommet veldig langt. Selvflgelig, jeg blir deprimert, sliten, lei og hater verden, men det er en del av livet mitt. Det er slik det er. Jeg har lrt meg leve med det, og derfor blir det aldri like ille som det har vrt fr. Jeg har fortsatt Asperger, det vil aldri forsvinne og derfor har jeg drlige perioder, men herregud- endelig er den store klumpen i brystet mitt borte. Den som har trukket meg helt ned i alle r. Klumpen dere har lest om siden 2010 (noen av dere iaf)

Om noen dager er jeg fri. Om noen dager kan jeg endelig bli ferdig. Hva snakker jeg om? Jo, det skal jeg fortelle nr det endelig er over! Jeg er kampklar, jeg er sterkere n og jeg har de mest fantastiske stttespillerne i hele verden.

En litt mer overfladisk update- Hret mitt er rosa og jeg har en ny tatovering. Dessverre forsvinner det rosa hret mitt snart og jeg skal ta enda en tatovering som er tegnet av Eve. Bilder av hret mitt i rosa og hvordan det snart blir, bilder av tatoveringen og den kommende tatoveringen dukker opp her p bloggen etterhvert!


Jeg flte for bruke et bilde av meg fra da jeg var 16 og bodde i Tnsberg, fordi jeg var s innmari st!

Jeg vil slutte innlegget med et stort takk til Kjeks, Eve, Rebekka, Padm og kjresten min. Tusen takk for alt dere gjr for meg, takk for alt dere sier til meg og takk for at dere elsker meg like hyt som jeg elsker dere.

15.01.2016,15:29 Blogg / (5) Kommentarer

Mobbing er greit, det! Ikke sant?

Jeg synes det er helt utrolig at man kan g et helt liv uten bli hrt. Uten bli forsttt, uten bli sett. At helse Norge kan gi blanke helvete om du er psyk.
Jeg synes det er skammelig at de med en hyere stemme enn deg kan rakke ned p deg og f full sttte for trykke ned noen. Da mener jeg det virkelig trykke ned et annet menneske ved g til personangrep p Facebook uten at noen gir deg sin stemme og sier at dette er galt.
Hva er det som skjer, egentlig? VG angriper norske rosabloggere, rosabloggere angriper de som har en annen mening. Hvor havner vi igjen her? Oia jo, de med en mindre stemme blir et ml.

Jeg snakker om et av verdens mest nydelige skapninger, som dessverre er et lett ml. Et lett ml fordi hun ikke blir sett og forsttt. Alt hun har gtt igjennom, alt hun enda kjemper mot, alt hun gjr for andre. Fortsatt, fortsatt skal hun bli herset med, fortsatt blir hun mobbet p nettet av de som har halve Norges jenter bak seg som sttte, selvom hun mobber, selvom hun kaller noen dum. Hvorfor gjr dere dette? Fordi dere tar dere store bloggeren i forsvar fr dere tenker, fr dere leser hva den andre jenta skriver. Jenta som grter og blir redd fordi vi jenter, vi er onde. Jeg vil si at vi er de ondeste. Menn kan vre slem de ogs, men vi kvinner? Det er som om vi har det blodet vrt vre ekkel mot andre. Det er som om det er et instinkt i oss.

Spiseforstyrrelser, Asperger Syndrom, angst og depresjon i en verden som ikke tillater oss i engang prve. Begynner du komme deg opp igjen? Nei fy, da m netttrollene passe p at du dyttes lenger ned. Det er ikke snakk om at du kan vre glad og si dine meninger om noe om den store bloggeren ikke er enig, ikke sant? Eller om noen enda strre mener noe. Nei, har skal alle mene det samme som de med mer "makt" enn oss. Riktig, riktig. Det er slik det fungerer.

Mobbing er blitt greit om det er noen "viktige" i samfunnet som mobber. Tenker ingen p hun som grter i flere dgn p grunn av det? Er det ingen som ser henne? Virkelig? Dere som er som minions for andre, la meg sprre dere om noe. Hva er det dere tenker med? Hvordan er hjernen deres koblet opp? Vennligst forklar meg hva som har gjort at du fler at du kan trampe noen ned s lett.


Hvordan er det over her mobbe noen? Ser du noe slemt i teksten? Nei? Ikke jeg heller. Jeg ser sannheten. Jeg kjenner igjen presset ogs, presset hun mener og snakker om. ppeke dette er ikke galt. Det betyr ikke man rakker ned p noen som har tatt silikon, eller noe av det andre som er nevnt. Det er mer fokus p dette, er det som er viktig. Som psykisk og mentalhelse.

Det latterligste er det at den strre bloggeren mente at min vennine mobbet de med lav selvtillit, fordi hun harhy selvtillit. Hva gjorde hun da mot min vennine? Mobbet, gitt til personangrep, ble usaklig og selvflgelig- fikk sttte av leserne sine. Latterlig, ikke sant? N snakker vi om et stort forbilde, ei jente som selv har slitt med selvskading, mobbing, depresjoner, livet vanskeligheter rett og slett. MEN fortsatt gjr hun slikt, offentlig. Uten at en eneste sjel sier noe om det. Kvalmt, spr du meg.Det er lov stoppe opp og tenke at det er et annet individ p andre siden av skjermen din. Det er noen med flelser. Det spiller ingen rolle hvem du er, du har ingen rett til vre rett ut ekkel.

N til det at om noen er psyk, men ikke blir hrt. Jeg selv ble ikke hrt i 16 r. Jeg ble stemplet som farlig, drlig innflytelse og vanskelig. Var jeg det? Nei.
Jeg ble utsttt, jeg ble ingenting. Det var f som godtok meg for den jeg var. N bryr jeg meg ikke mer. N fr jeg hjelp, JEG blir hrt, men, hva med de som ikke blir det? Hva med henne? Hva med vennina mi? Fortsatt kjemper hun, i en alder av 20. Jeg er snart 20, og fr alt jeg trenger av hjelp. I det jeg fylte 17 fikk jeg alt servert p et slvfat i lille Karasjok. Hun bor ikke i en liten bygd som skal ha mindre kompetanse enn de store byene. I byene de har flere eksperter om psykiskhelse, om Asperger Syndrom, om alt. Jeg er skuffet over hvordan samfunnet har blitt. Hvordan helse Norge opererer.

Sett deg selv i hennes situasjon. Mobbet p nettet, sliter med sitt, til og med uendelig med flaming (kjeft) i en virtuell verden som WoW. Hvorfor er det slik?Er det rart jeg selv har menneske og sosialfobi? Nei. Det er p tide pne ynene for fult, sett inn fyrstikker i ynene s de holder seg pen, om du m.

14.01.2016,16:03 Hjertesaker / (1) Kommentar

Gjesteinnlegg: Hvem er egentlig du?

Hvem er du til fortelle at en dyreart m d?
Hvem er du til velge hvilke dyr som skal f leve og hvilke som er en byrde?
Hvem er du til leke gud?

Jeg har sett meg mett p innlegg fra andre mennesker p Facebook som hyller ulvejegere og kommentater fra venner og bekjente som sier ting som N er det p tide at de tar alle de morderiske beistene. Og da tenker jeg, er det virkelig mulig vre s blind? Du sitter der foran pcen din og ber folk som dreper dyr om drepe morderiske dyr. Kanskje du ogs sitter og klager over land som utver ddsstraff fordi DET er barbarisk det. Men plis drep de jvla ulvene, a!

Nei. Det er nok. Det er virkelig nok, dere har gtt for langt. Vi har et stort land, vi er over 5 millioner mennesker i Norge. Hvor mange registrerte ulver er det? Omkring 30. Er det virkelig mulig ta seg s til rette? Er det helt serist at noen kan vre s egoistiske at de kan mene at vi ikke kan dele jorda med andre skapninger som er akkurat som oss? 5 millioner mot 30. Det er virkelig noe galt her.

Jeg ser innlegg hvor det blir fortalt at ulver er kaldblodige mordere som dreper for moroskyld. Om dette er riktig, s kan jeg ENKELT sammenligne AKKURAT DU som skrev dette med ulven. Du driver med jakt? Hvorfor? For f mat eller for hobby? Mat sier du?
Hvor mange av oss mennesker spiser da rever? Rev er det dere jegere starter med. Det er mange rever og de er et lett bytte. Dere er s stolte nr dere har drept deres frste, andre, tredje, hundrede rev at dere tar et bilde sammen med kadaveret av livet dere akkurat tok og delte det p facebook. Sliter du fortsatt med forst meg? Dere lper rundt i skogen og skyter rever, ryper, elger i kaldt blod og SKRYTER av det blant alle vennene deres, mens ulven som er et rovdyr- som er skapt for jakte sin egen mat- DEN GJR NOE VIRKELIG DUMT DEN! Den er ikke verdt livet den! DEN er en morder den! Er det virkelig s vanskelig med litt konkurranse fra naturen at dere vil utrydde konkurransen? Dyret som gjr det den m for overleve, mot deg som har en brutal hobby?

S sitter du der med hunden din liggende p sin fine hundeseng borti stua og legger ut om hvorvidt ulven er et forferdelig beist og m d. Vennligst ta en kikk bort p hunden din. S en litt nyere kikk. Ser du likheten? Ulven er forfaren til hunden din den, s hvordan i all verden kan du godta ha det rovdyret i stua mens ulven lar du ikke vre p kloden engang? Hadde vi temt ulver fra starten av hadde de vrt akkurat som hunder i lynnet sitt. Hadde vi sluppet fri hundene vre, latt de avles selv i frihet- guess what? De hadde vrt akkurat som ulver de! Det har skjedd at selv tamme hunder har ftt en smak av sauemord og lpt hele bygda over p leting etter mer sau. Allikevel ligger den der i stua di, mens du legger ut om at ulven br utryddes en gang for alle.

Denne sommeren har ulver drept frre sauer enn tidligere r, og selv da har antallet vrt lavt. Allikevel er debatten kraftigere enn aldri fr og dere rovdyrmotstandere gjr absolutt alt dere kan for f flere p deres side. Dere legger ut om hvor farlig det er ta med barna deres i skogen, dere fr avisene til be folk holde seg inne. Sannheten er at ulven er mer redd deg enn du er den.
Ulver er mer menneskesky enn en villhund, og gjemmer seg nr den ser mennesker. Man kan jo lure p hvorfor den er redd oss, kanskje den kan sanse vr morderske og hyklerske natur. Noe tenke p? Du er HELDIG dersom du rekker se en ulv fr den gjemmer seg fra deg. Du er ikke i fare for norsk ulv. De historiene du hrer om smbarn som blir brutalt revet i stykker av ulv er fra land hvor ulvene ofte har alvorlige sykdommer. Ingen frisk ulv gr etter et menneske, og innerst inne vet du det ogs.

S skal jeg nevne sauen da. De stakkars sauene. For ja, det er synd p de! Men det er ikke ulvens feil. Det er deres. Dere bnder som synes det er en vanvittig lur id slippe sauene deres ls i utmarka uten noen form for gjeter eller tilsyn. Dere som lar sauene deres d av sykdommer helt alene p fjellet, dere som lar de bli kjrt over av biler som er kjrt av mennesker p vei p fjelltur. Den sauen som satt fast foten sin i et kratt og dde av sult, ja den er det synd p. Sauen din. Som du gir s faen i at du etterlater p den p fjellet. Ja eller den sauen du ikke lager bra nok gjerder til. De som str i ulvesona med simple nettinggjerder p 50cm hyde. De som m vre ofre for at en ulv fant en enkel vei inn for f seg mat. Hadde du tatt godt nok vare p sauen din, kan ihvertfall det tilfellet hvor den blir tatt av ulv utelukkes. Kanskje dere tillater at det skjer, fordi dere fr jo bedre betalt av at den blir tatt av ulv enn at dere sender den til slaktern. Og ja si meg, hvor er logikken i at dere blir s traumatiserte av at sauen blir tatt av ulv, nr dere selv sender den til bli drept ett par mneder etterp?

Vil du hre hvorfor ulven spiser sauen din da? Snn bortsett fra at du har absolutt null peiling p sikkerhet og basisk logikk?
Ulver er flokkdyr, tross alt du har hrt om ordtrykket a lone wolf. De jakter i flokk og det er enkelt ta store bytter som elg nr de jakter i flokk, for ja det er bevist at det er dette de foretrekker. Nr det da skjer at vi mennesker kutter ned flokken og dreper ulvene vil de som str igjen vre hjelpelse mot en stor elg. Kanskje den ensomme ulven er heldig og fr til ta en kalv. Hva gr en ulv som ikke fr noe hjelp etter? ENKLE BYTTER. Hvilke er da disse? Jo de dere strr utover matfatet til ulven. Selvflgelig tar den sau, det er et veldig enkelt bytte.

Kan ogs fortelle deg historien om hvorfor ulven ofte gr ls p en saueflokk og tar flere bytter enn den m ogs, om du orker lese mer.
- Sett deg selv i ulvens poter. Se for deg at du er sulten og ensom, alle familiemedlemmene dine er dde og det er ikke i din natur leve alene s du vet ikke helt hvordan du skal holde ut eller hva du skal gjre for overleve. S kan du ikke lese skiltet om at denne grden og disse sauene tilhrer Ola Nordmann, fordi du lrte aldri lese. S skjer det noe flott, du ser s mange enkle mltider at du kjenner du spretter av glede, n slipper du sulte! Nr sauer har blitt s menneskeavlet som de har blitt, mister de instinkter. Og de mister evnen til st opp for seg selv, for redde flokken sin fra farer. Hva hadde du gjort hvis du var sulten og du s masse mat liggende, som ikke gjorde noe spesiell motstand? Kanskje du mtte lpe litt, men denne maten var enkel f! Jo, du hadde tatt hva du kan. Bare ta priskrigen mellom Kiwi og Rema1000 som eksempel, folk hamstra billig mat for harde livet fordi det var BILLIG OG ENKELT.

Dyr har ingen frontallapp og ser ofte ikke konsekvenser i hva de gjr. De vet ikke at hvis de dreper fem bytter s har de kanskje bare plass i magesekken til ett. Da ligger resten der da, som et resultat av at ulven ikke hadde flokken sin slik at den kunne jakta elger og hjorter og andre store dyr sammen med de. Da sitter du der, med et tap p s mange dyr fordi du selv ikke tok godt nok ansvar over de levende vesenene du har tatt p deg. Og jeg skjnner at det er trist, men det er i det sekundet du gr fra tro at du som avler dyrene til slakt er bedre enn et dyr som trenger spise mat at jeg mister absolutt all respekt for deg. Og det uavhengig av hvor mye godt du kanskje har gjort i livet. Ja og la oss ikke glemme de ulvene som blir skutt og drept fordi de var s uheldige at de vandret utenfor ulvesonen. Da m jeg sprre deg, er du virkelig stokk dum? Hvor mange dyr tror du sitter med et kart hvor ulvesona er streket rundt og sier h n m jeg passe p ikke g en km til til venstre for da er jeg utenfor hvor jeg fr lov til bo? Hvorfor kan ikke vi gjre som Canada, bedve dyret for s flytte det tilbake til ulvesonen hvis den havner utenfor? Er vi s triggerhappy at vi tar enhver sjanse til drepe uskyldige dyr? Igjen, det er noe galt her.

La meg ikke glemme hvor viktig absolutt alle dyr er for kosystemet vrt (ja bortsett fra oss). Alle dyr har en grunn for vre her, og det er bevist at det fr fatale konsekvenser dersom kun EN art dr ut. Hvis du er for trangsynt eller sta til tro meg, vennlist sjekk ut dokumentaren om Yellowstone. This is called science, vet dere, s det hjelper ikke komme med pstander om at kosystemet ikke er virkelig og at det er et tulleargument fra vr side for kunne beholde ulvene i naturen. Til syvende og sist vil jeg be deg pelle deg av den hye hesten din. Vi mennesker er ikke p toppen av nringskjeden, vi er ikke en masterrace og vi er ikke mer verdt enn andre dyr. Vi er dyr, som dessverre, er mer utviklet enn resten av dyrene vi deler kloden med. S kanskje det er p tide faktisk dele framfor drepe?

Du har ingen rett til bestemme at en dyreart m d. Du har ingen rett til velge hvilke dyr som skal f leve og hvilke som er en byrde, og du har hvertfall ingen rett til leke gud.


Skrevet at min kjre Eve, som jeg er fullstendig enig med.

Det Eve sier om vre hunder er faktisk helt sant. Jeg som har en husky ser hvor mye ulv det er i han, hvor sterke instinkter han har og at han flger de fr han flger meg. Jeg ser hvor viktig flokk er for han. Slik som ulven er han avhengig av at flokken er samlet.

Han er vant til at nr vi er hos et vennepar av oss, s skal begge vre der. Er kun en av de der, kan han bli urolig og rastls i huset vi er i, helt frem til vi alle er samlet. Slik er han hjemme, ogs. Er ikke bde jeg og kjresten min hjemme vil han ikke slappe av. Han er mitt rovdyr, som jeg elsker og beskytter. Gjr du ogs det? Med din hund, mener jeg. Ja? Hvorfor kan ikke du da beskytte rovdyret i skogen, som har de samme instinktene som hunden din?

Jeg skal ikke skrive noe mer om dette denne gangen siden det er Eve sitt innlegg. Det jeg derimot skal skrive om i et annet innlegg er litt kjedelige og hverdagslige oppdateringer om meg, Keeko, leilighet, venner- Kjedelige ting.

Hvis noen har noe de vil at jeg skal skrive om, si gjerne ifra, haha!

13.01.2016,15:07 Dyrevernsalliansen/NOAH/dyr / (2) Kommentarer

Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen

hits