Wolf in sheep's clothing

Det oppleve svik fra venner, om ikke samme personen om og om igjen, ja det er noe av det verste og ikke minst noe veldig ekkelt sitte igjen med. Til slutt ser man ikke vitsen i si noe p det, heller. S der sitter du da, sret og skuffet, men naiv som du er s tilgir du de. Du legger det til sides og later som at det ikke plager deg fordi du velger tro bedre om de eller fordi du i bunn og grunn er dritt lei. Da sitter du der og lurer p om tilliten du hadde for vedkommende kan komme tilbake. Du tilgir kanskje, men stole p de igjen? Nei ikke faen. Tenker du helt til glipper og slipper de enten helt inn eller smtt inn igjen. Det er en ond og vondt sirkel, som dessverre bare du kan stoppe. Heldigvis for meg- i det jeg klarer kutte deg ut s er du ute. Jeg bryr meg ikke lenger. Det er heller ikke noen andres feil enn din egen. 

Jeg er kanskje naiv og dum som tilgir, men etter s og s mange ganger s venter jeg. Jeg venter p hva som skjer n. Hva er det neste? Nr skal du komme snikende og dolke meg i ryggen? Etterp? I morgen? Kanskje neste uke, kanskje?
Jeg skal rlig innrmme at jeg har blitt ekstremt paranoid og usikker p andre. Mer det siste ret enn noen gang fr. Jeg er naturlig usikker p nye mennesker. Forskjellen n fra fr er at jeg kan bli usikker p de jeg har kjent lenge. Noen ganger kan jeg ikke engang se hvor falsk de er, fordi de virker s snille og uskyldige, nr sannheten er at de ikke vil deg noe som helst godt. 

De kommer med de samme lgnene.. At de aldri kunne gjort noe for skade deg, men du sitter p sidelinjen og du vet. Du vet at de holder p med noe som rett og slett gjr deg vondt. Som gjr at du lurer p om du i det hele tatt kan stole p noen. Verste er vel nr det er noen du er glad i, noen du holdt nrt. Er vel derfor man tillater det, eller hva? Du faller selvflgelig p det de sier noen ganger. 

Det er kvalmende. Det er det, det er. Det beste man kan gjre er suge ut giften. Kvitte seg med de eller den som holder p snn, men er du som meg, ja da er du for svak til kaste de til helvete ut av livet ditt. Det er tross alt noen du er glad i, ikke sant? Du spr andre venner hva du br gjre og svaret du fr er enkelt: Slett h*n overalt. kutt h*n ut, dra, lp. Du fortjener bedre. Enkelt ja, men fortsatt forbanna vanskelig. Vanskelig siden, vel.. Du vil ikke sre de. Om de bryr seg, da. Det vet du jo heller ikke helt sikkert. Du vil ikke sre de selv om de srer deg uten engang nle. En annen stor faktor for at jeg ikke lenger sier noe de gangene jeg vet og ser hva som foregr, det er hvor spydig de blir nr konfrontasjonen dukker opp. Ikke fordi de blir spydig, men fordi det gjr vondt, det ogs. Det er med p f deg til fle deg enda mindre verdt. Det som gjr vondt enda verre er vel da du vet at de ikke bryr seg om du velger dra fra de. But on the bright side, da slipper du lure p om de egentlig bryr seg, eyy!

Svikt kommer i mange former. I mitt tilfelle er det oftest lgner, baksnakking og at de gjr noe som skader meg (som de er fult klar over), som de selvflgelig har lovt meg at de ikke skal gjre mot meg.

Det jeg lurer p er nr, nr skal jeg endelig lre meg at det ikke er greit? Jeg vet det, jeg er klar over det, men fortsatt godtar jeg det p en eller annen mte. Det er ikke greit, det er det ikke. Jeg godtar det kanskje, jeg holder kjeft og jeg gir opp, men jeg vet. Jeg vet at det er ikke noe noen skal godta. Hvorfor skal det vre slik at du tenker mer p den som sret deg, enn deg selv? Hvordan kan de bry seg s lite om hva de gjr mot deg nr du prver skne de for alt du kan skne de for? Hvorfor er mennesker slik? 

MEN, det er nesten litt morsomt da- hvor lett det er for visse. Noen ganger virker det som at det faller naturlig for de. Det er latterlig hvor falsk noen kan vre. De fr det til se lett ut, de. 

The sadddest thing about  betrayal is that it never comes from your enemies.

Falske venner, det er det jeg ofte sliter med. Det er noe jeg alltid har slitt med. De som sitter igjen i livet mitt n, de veldig f som gjr at jeg kan slappe av istedet for alltid vre p vakt, ja de har virkelig sttt p for vise meg at de ikke er slik. At de ikke er ond. Det har tatt lang tid for de alle sammen. Noen av de har brukt flere r p f min tillit. Tidligere har svik fra venner gjort at jeg har endt opp alene og usikker, derfor er jeg evig takknemlig for dere jeg har. For dere som elsker meg og vil meg alt godt. Dere er alt. Takk for at dere ikke har gtt lei av at jeg har vrt usikker p dere. For at ingen av dere har flyttet dere en eneste centimeter de gangene jeg har prvd dytte dere vekk. Dere, alle sammen, vet hvem dere er 

09.11.2016,20:07 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

et nei er et nei!

NB: Dette er ikke noe jeg har skrevet, jeg har kun rettet p det og gjort det om til bloggens "skrivemte". Jeg fikk en foresprsel om poste dette, og selvflgelig kan jeg det. Dette er et viktig tema, og hun trengte det.

Det komme frem og fortelle pent om seksuelt overgrep er en skremmende ting. I de fleste tilfeller blir man som oftest ikke trodd p, spesielt ikke av jevnaldrende. De er de verste. Det man ikke vet er om de faktisk tror p det, men bare vil bryte deg ned fordi de ikke liker deg eller om de ikke tror p det fordi det er s mange som lyver om voldtekt.

Du fortjente det. Det er din egen feil. Du er syk i hodet, hore.Er bare en liten del av det man fr slengt i trynet nr man kommer frem. Det er det som gjr det s skremmende. Hvordan blir folk se p meg? Blir folk tro p meg? Hva blir folk si? De skumle tankene som fr en til tenke seg to gang om fr de pner seg. Det er nervepirrende og skulle avslre noe s personlig for alle. Som kle seg naken for alle se. Det er oftest den fornrmede som blir hatet p og sett ned p. 9 av 10 overgrepssaker blir henlagt og straffen for det er ikke s stor heller. Det er ikke en sikker sak at den etterlengtet rettferdigheten blir servert p bordet fordi bevisene m vre sppass sterke. Selvflgelig er det lite skummelt for gjerningspersonene da. Fordi de fleste slipper unna! Uansett om overgriperen blir dmt er det folk der ute som aldri blir tro p det.

Voldtekt har blitt til noe som normaliseres. Er det fordi voldtekt er noe som skjer daglig over hele verden? Han er uskyldig til det motsatte blir bevist. Det gjr hele prosessen tyngre. Blir han dmt? Fr jeg endelig komme meg videre? Bygge meg opp fra det her? Blir saken henlagt blir sannheten sluppet ut til alle. Sannheten som automatisk blir til lgn nr ikke engang politiet og retten trodde p deg. De har ingen anelse om at for noen er det bare begynnelsen p en tyngre tid.

Andre m slutte dmme de som tr snakke ut og anmelde det. Mens andre m slutte g rundt og fortelle alle at man har blitt utsatt for voldtekt, men aldri anmelde det. Det er ingen som tror p deg nr du sitter p senteret med et smil om munnen og sier du har blitt utsatt for noe s grusomt. Seksuelt overgrep er en alvorlig sak. Man skal ikke lyge om noe som faktisk delegger liv.

Vet om en jente p 15-16 r som for ikke s lenge siden slo opp med typen, hadde sex med en annen fyr samme dagen. Etter noen dager ble hun sammen med typen igjen og gikk da rundt p senteret og sa til alle at hun var blitt voldtatt og skulle anmelde det. Nr det igjen ble slutt med typen s trakk hun tilbake det hun hadde sagt og innrmte at sexen var frivillig. Jeg blir veldig provosert s jeg m sprre.. I hvilken verden er det rett lyge om andre p den mten? Voldtekt er en kraftig anklagelse og straffbart lyge om. Forstr du konsekvenser av det? Jeg har blitt voldtatt og flere venner av meg har blitt utsatt for det samme. De fleste har ikke turt anmelde det. Jeg turte svidt anmelde det - nettopp p grunn av at jeg var redd for ikke bli trodd p. Jeg var redd folk skulle finne ut av det og kalle meg for en lgner. Vi vil ikke bli sett p som lgnere?

Folk normaliserer seksuelt overgrep og forstr ikke alvoret fordi det skjer s ofte. Fordi de fleste mener det er offerets feil fordi vi tenner den andre fors takke nei til sex. Man skal kunne kysse, flrte og ta p hverandre og samtidig fle seg trygg p at det ikke ndvendigvis frer til sex. Man skal kunne dra p besk uten at det skal vre hint om sex. ET NEI ER ET NEI og klarer man ikke akseptere avslaget s skaff deg hjelp for da sliter du tydeligvis med usikkerhet og rejection. Ikke bare bryt deg innp en annens kropp p grunn av din egen egoisme - Ha litt selvkontroll!

Jeg vet om en del jenter som aldri har turt snakke ut. For noen er det en mte beskytte seg, mens for andre er det enklere fortrenge det. Ikke at jeg vet alle grunnene 100% sikkert for jeg kan ikke snakke for alle, men jeg har vrt der. Jeg var livredd for anmelde det. Prvde overbevise meg selv om at dette var noe jeg bare overreagerte p. Jeg la opp til det selv, s dette er ikke noe han kan straffes for. Jo flere dager som gikk, des tyngre ble det. Trene flere og minnet av det verre. Jeg prver ikke bry meg om det andre sier til meg, men noen av de er bare s ondskapsfulle.. Jeg vet best hva som skjedde, hva jeg tenkte og flte. Ingen andre kan si hvordan det var for meg, men de fr meg til krype inni en mrk hule. Skjule meg og fle avsky overfor meg selv. Det er jeg selv som er den slemme her. Hver gang jeg ser meg i speilet ser jeg en delagt jente. Jeg er ikke verdt en dritt. Gjr han en tjeneste og bare ta livet av deg selv. Jeg er ikke bra nok. Er det ikke trist? S mye kan noe andre sier og gjr delegge selvflelsen til en annen.

Hvorfor skal en jente som har det ille nok fra fr, skamme seg enda mer? Hun prver tenke at det ikke er hennes skyld, men dere fr henne til fle seg forferdelig. Er ikke det galt? Er det rettferdig? Hvem er egentlig den slemme?


07.05.2015,18:01 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

jeg trenger en forandring | update

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg har det ikke bra med meg selv for tiden og sliter veldig mye med bde det ene og det andre, jeg trenger at ting forandrer seg, p alle verdens mter. Snart kan jeg dra fra skolen og vre med kjresten min, men jeg trenger ikke bare en forandring nr det kommer til min helse, men ogs utseende mitt.

Jeg nevnte at jeg skal ta medusa snart, og at jeg n faktisk har bestilt time for bleke hret mitt. Norge har ftt inn det fantastiske produktet til bleking s forhpentligvis gr det lettere f det slv n. Jeg trenger fle meg bra igjen, jeg trenger f bedre selvtillit. N er det ikke altfor lenge igjen til 19 rsdagen min og om jeg er heldig kan jeg kanskje enten ta en ny tatovering, f fangs eller endelig fikse meg alverer. Det virker s teit at det er noe jeg trenger n, overfladiske ting, men snn er det n blitt og jeg fler jeg m gjre noe med det fr jeg velter mer.

Jeg vil sjeldent ut offentlig nettopp fordi jeg ikke eier noe selvtillit, noe som trigger frem mer angst. Ja, jeg vet at ingen egentlig gir seg en faen i hvordan jeg ser ut nr vi er ute gr i Oslo, men fortsatt s vet det ikke, p en mte. Ga det mening? (ikke det at dere kan svare p det siden kommentarene er stengt, ha-ha)

S, n til en liten update om hva som kommer til skje de siste tte dagene mine p skolen, hva som har skjedd og andre saker og ting.
De fine bildene her nede er tatt av June, som var her med to andre jenter for lage en dokumentar til eksamen(?), s de var her i et par dager tok bilder og filmet meg. Noe jeg fant veldig koselig. Tror nemlig jeg trengte andre ansikt enn de her p skolen.

N er det jo ikke mange dagene igjen s den 9. Mai har vi Heimtunfestival igjen, vet ikke om jeg har skrevet om det fr jul, nr vi hadde den frste Heimtunfestivalen. Vi i klassen skal vise frem ting vi har laget, bde spill og cosplay. Kommer vel ikke som et sjokk at dette oppleves som ekstremt stressende for meg? Heldigvis for meg kommer min kjre Mor hit da, s kanskje jeg klarer holde hode klart og ikke f sinnsyke meltdowns. Kanskje jeg fr tatt bilder om jeg ikke allerede har pakket ned laderen til kameraet.

S, sm ting- Jeg laget ny Facebook profil for starte p nytt, igjen. Denne gangen vil jeg faktisk ha minst mulig mennesker fra Karasjok i vennelista. Dette er ogs en forandring jeg har trengt og fortsatt trenger srt. Jeg trenger, m og vil legge Karasjok bak meg. Jeg er ferdig, jeg skal ikke tilbake, og dessverre har jeg da ingen interesse for menneskene der heller. I flge IP adressene p kommentarene som gjorde at jeg stengte kommentarfeltet kom fra Karasjok, noe som gir meg enda strre grunn til ha f derifra i livet mitt n. Jeg trenger ikke dem, de trenger ikke meg. S enkelt er det. Egoistisk? Ja, mest sannsynlig, men jeg er p det punktet hvor jeg ikke bryr meg mer. Jeg m gjre det som er best for meg selv, for det er jeg som kommer frst i livet mitt. Man kan velge ta det personlig eller ikke, men det handler rett og slett om meg og mitt beste.

Snn, n vet dere det. Vil bare minne p de som gjr at jeg hater menneskeheten mer- jeg koser meg med at dere ikke kan skrive dritt til meg her. You scums. Sorry not sorry. Nr dere tydeligvis trenger slenge dritt s er det, det dere er. Kiss my ass and don't have a nice day or life.



06.05.2015,12:47 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

snart er det over

tte dager igjen og jeg har endelig fullfrt noe. Om tte dager flytter jeg inn med kjresten min og jeg kan endelig vre lykkelig igjen, for nei her er jeg ikke lykkelig. Jeg er deprimert, og i det siste har jeg bare falt lenger og lenger ned. Det er kjempe lite som gir meg glede n, og det lille som gir meg glede er han og alt vi gjr sammen. Bare vi er i samme rom, vi trenger ikke snakke eller gjre noe sammen, men vi er sammen- DA er alt riktig.

Jeg har hatt godt av dette skoleret, men n mot slutten har det vrt for mye stress og nedturer. N er det nok, n trenger jeg bli ferdig. Jeg har blitt drlig fysisk fordi psyken er drlig. Jeg har vrt sekundet fra svime av etter en lang dag, men jeg rakk legge meg ned. Jeg er kvalm og svimmel, som i flge lege er pgrunn av stress og en drlig psyke. Jeg vil bare sitte p rommet og vre i fred, for ellers skjer det for mye. Jeg trenger ro n. Dagene gr dessverre ikke fort nok og jeg skal innrmme at trangen til vre mindre snill mot meg selv, den er der og den blir bare sterkere. tte dager s har jeg det jeg trenger for ha det fint.



Bildet er tatt av June.

06.05.2015,11:02 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

"Det er bedre ha mange arr, enn vre dd"

Dette er noe jeg mente ta med i mitt forrige innlegg om selvskading, men siden den er skrevet av noen jeg kjenner ble det vanskelig f tak i det der og da. For to r siden snn cirka fikk jeg dette tilsendt til meg og jeg var rask p bruke den p bloggen jeg hadde da. Jeg synes dette beskriver og forklarer s mye mer enn det du kan finne p nett. For meg er det s utrolig viktig at vi blir hrt, at vi som skader oss blir mtt med forstelse. Det er fortsatt for mange der ute som velger se ned p oss, enn strekke ut en hnd for hjelpe. Det er noe jeg vil f slutt p. Sammen, kan vi n ut til andre om dette temaet og hva det egentlig innbrer.

Underskelser viser at mennesker som skader seg selv har gtt traumatiske eller belastende opplevelser og omstendigheter. Denne flelsesmessige smerten blir uutholdelig og da er det vanskelig sette ord p det eller f den sttten man trenger. Det skade sin kropp er en mte slippe ut det vonde p, for slippe smerten man har i seg. Opplevelser fra barndommen ligger ofte i bunnen, misbruk, omsorgssvikt og traumatiske opplevelser er de vanligste grunnene. Opplevelsene virker inn p utviklingen deres, og personen har ikke mulighet til utvikle den indre styrken og ressursene man trenger for overleve og mestre livet. Svikt i kommunikasjon og sttte frer ofte til ikke kunne mestre eller uttrykke flelsene. Som der igjen frer til selvskading.

Noen vil si at du tjener p selvskadinger, uansett hvor negativ og dumt det mtte vre. Selvskadingen er en mte mestre, fle seg bedre og leve videre. Noen ganger kan det vre den eneste mten overdve flelsene man kjenner inni seg. "Det er bedre ha mange arr, enn vre dd".

Mestring av flelser er en av grunnene til at selvskaderen skader seg selv. Selvskading kan ha mange ulike funksjoner, gode funksjoner. Alle har behov for uttrykke sine flelser, og for noen s er dette en mte gjre det p. Srene og arrene er en mte vise alle de srene man har psykisk. Med skade seg selv s har man heller vondt fysisk enn psykisk.

Mange ganger oppleves flelsene som et enormt press man har inni seg. de som ikke har ftt hjelp har det ofte vanskelig sette navn p flelsene eller uttrykke dem. Mange opplever det som at det er noe som bare bygger seg strre og strre, og til slutt m de bare skade seg selv for ikke "eksplodere". Denne "eksplosjonen" blir ofte fulgt av trer og ord som bare fosser ut. Selvskadere bruker disse srene p kroppen sin for vise andre at man har det vondt, det som fles uhndterlig har blitt hndterbart. Fysisk smerte tar bort fokuset p den indre smerten og dermed blir det mindre trykk p den indre smerten.

Straff og Soning er ogs en grunn til at selvskadere skader seg selv. De fleste, kanskje ikke alle, som skader seg selv brer ofte flelser av selvhat og selvbebreidelser og en overbevisning om at de er slemme, onde, skitne eller forurenset. Nr disse flelsene blir for sterke, vil noen skade seg selv for slippe unna flelsene og for straffe seg selv for ha tenkt eller flt det slik. Og gjennom "straffen" kan de fle at de fr en "pause" fra disse onde flelsene.

For de som fler seg skitten eller forurenser har ofte opplevd overgrep. Da bruker de gjerne selvskadingen til f ut "skitten". Personen selv nsker fle seg bedre, fri fra selvhat, kvitte seg med det som oppleves galt eller fremmed inni en selv.



Kontroll er en flelse mange selvskadere mangler i sin hverdag. Derfor er selvskadingen ogs en mte f kontroll p, man fler at man har kontroll p noe i sitt liv. De fleste trenger fle at de har kontroll en gang i blant. Men som oftest har selvskaderen selv blitt s maktesls over sitt eget liv at selvskadingen er noe som gir kontroll flelsen. Kanskje er det noen som har kontroll over livet dems eller at livshendelser som sykdom eller dyp sorg har etterlatt seg en flelse av at de ikke har kontroll over hva som skjer med dem.

Mange fler ogs at selvskadingen er en mte kontrollere sinnet p. Istedet for utskjelle noen andre, kanskje ogs skade noen andre s slippes det ut p en selv.

Dessverre er bilde av min arm, men hey, hele bloggen er s personlig som det gr ann bli.

25.11.2014,19:00 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

"Jeg er.. sliten?"

Blod, trer, smerte, anfall, smerte, helvete.

Jeg er sliten. Jeg er sliten av fle at jeg ikke kan fortelle andre enn en terapaut om hvorfor jeg er sliten, om hva som river ned alt som kan rives ned. Hvordan kan jeg fortelle andre hva som egentlig ligger bak? vite at dette er noe ingen vil hre om, at det er kan vre mye for en ta inn og hre. Andre enn en som fr betalt for sitte snakke med deg i en time. Jeg tror alle mennesker nr en punkt hvor de trenger fortelle om sine mrkeste hemmeligheter, om sine tyngste kamper og om hva som foregr i hode sitt.




Du blir en byrde, bare hold det for deg selv.

Du maser og slser tiden deres, dette er ikke noe de vil hre om.
Ikke vis noen hvor mye du trenger de, du virker bare svakere.
Ingen vil hre p en liten dritt som deg, uansett.

Hvordan kan jeg n frem, nr er s redd? Jeg vet ikke hva som gjr meg redd. Kanskje tanken p at de vil se annerledes p meg, at jeg plutselig blir noe annet i deres yne. Kanskje jeg er redd for vise min srbarhet. Jeg vet virkelig ikke. Jeg har alltid tenkt at jeg m vre sterk og ta meg av dette alene, at jeg ikke har et annet valg enn ta meg selv sammen og ta p meg et smil. En fasade. pne meg fult og helt, grte ut til noen og fortelle det akkurat som det er har alltid vrt utelukket. Aldri at jeg kan vise den siden av meg selv, for da er jeg svak. Det er det hode mitt forteller meg.

Jeg forteller ikke alt jeg vil fortelle, jeg graver ned ordene som egentlig vil ut og lar de sette seg fast og lage dypere spor. Hva om de tenker at jeg har en terapaut som skal hre p dette, ikke de? Hvorfor skal de hre p meg? I hode mitt, i min verden er jeg mindre verdig, jeg er liten og patetisk. Er jeg det i andres verden, ogs? Er dette noe jeg trur eller vet? Tusen sprsml kommer inn hvert sekund, hvert minutt, hver time og hver dag, men de kommer aldri ut. De blir der, og for meg er det allerede en virkelighet fordi sprsmlene blir ikke besvart, ikke av andre enn meg selv. Igjen dukker sprsmlet opp, hvordan nr jeg frem? Igjen, s fr jeg ikke et svar.

Jeg vet, p en mte, at jeg har noen her for meg, men fortsatt er flelsen der, flelsen av at jeg ikke kan pne meg, at jeg ikke kan blotte hjerte mitt. Jeg kan vre s trygg p noen, men fortsatt ligger en form for redsel der. Kan jeg kalle det for en form for angst?

Er alt min feil? Fortjener jeg dette?

Ikke engang her, ikke engang i en tekst hvor jeg uttrykker meg best, klarer jeg si alt som det er fra punkt og prikke, selvom jeg vil. Selv her, er jeg kjempe redd for at det kun vil oppfattes som klaging. Mine nrmeste slipper ikke inn, ikke uten at de virkelig bryter seg inn i skallet mitt. De spr om hvordan det gr, og jeg svarer sprrendeJeg er bare.. sliten? Trenger jeg at noen spr meg p nytt til jeg sier noe mer?

Kanskje hele poenget med dette innlegget er at jeg trenger at noen tvinger meg til si noe? Jeg vet ikke. For frste gang p lenge er jeg ikke sikker p hva jeg prver f frem.

31.10.2014,13:14 Kulde, sorg og tanker / (2) Kommentarer

Sometimes it all gets to me



En, to, tre- Pust.

Angst. Ordet i seg selv er jvlig. vre s redd for noe som i den "normale" verden ikke er skummelt. Det jeg frykter mest i hele verden, det er mennesker. Mennesker som helt sikkert ikke vil meg noe vondt, men fortsatt blir jeg redd og usikker. Alt som slr inn i det du kommer deg inn p et rom fult av mennesker, fult av de verste skapiningene som finnes.

Hva tenker de?
Kommer jeg til trekke til meg unsket oppmerksomhet?
Kan jeg gjemme meg?

Det verste er nr du fryser helt i en situasjon og at du fler at du ikke kan rmme. Nr panikk slr til, men du kan ikke rre deg. Jeg vet ikke hvordan det er mulig komme seg helt ut av den bobla, hvordan fjerne panikken og skrekken som lser seg dypt inni deg. I perioder kan det bli overlevbart, men det gr fort over og jeg kryper tilbake inni den mrke hula mi hvor jeg trives best og er trygg.

De sm tvangstankene som automatisk kommer fordi du er redd for gjre noe feil eller dumme deg ut- Som sjekke flybilletter tusen ganger for vre helt sikker p at du setter deg p rett plass eller g igjennom ting som skal skjeflere dager i forveien s det ikke blir feil. Det ikke trre si eller gjre ting, itilfelle det blir sagt eller gjort feil. Den klaustofobiske flelsen nr det er altfor mange rundt deg, nr du kjenner at pusten blir sltt ut av deg og du kveles.

Anxiety is love's greatest killer. It makes others feel as you might when a drowning man holds on to you. You want to save him, but you know he will strangle you with his panic.

Du fr ofte hre at du bare skal hoppe i det, at du bare m skjerpe deg. Det er ikke bare noe som helst. Du kan puste og telle til tre, til ti, til hundre, men det demper ikke alt som skjer inni deg i det du presses til noe som angsten ikke gr med p. Nr kroppen sier nei, sammen med hode er det ikke mye du bare kan gjre. Angst er ikke noe kan dytte vekk p to sekunder s er du fin igjen.

11.09.2014,10:44 Kulde, sorg og tanker / (2) Kommentarer

nr det tar over

vkne opp til en dag hvor du kjenner at du ikke vil finnes mer, ikke ha noen motivasjon til eksistere.
vre sliten og lei, det ville forsvinne.
fle seg hjelpesls og mindre verdig.

Hvorfor er jeg her? Hva er vitsen med noe?

Flelsen av ville gi opp alt og alle rundt deg, nr du dytter bort de du trenger- Nr du begynner n bunnen igjen.
Der
er jeg n. P vei ned igjen, p tur til et aldri s lite smertehelvete og kaos i hode. Hva skal jeg gjre og hva skal jeg si? Hvordan, akkurat hvordan skal jeg klare presse meg igjennom de dagene hvor alt er grtt og overskyet? Kroppen stritter imot alt, hode er tungt og sorg tar overhnd uten at du helt forstr hvorfor. Flelsen av ikke kunne mestre noe som helst i verden er med p trekke en ned til grusen av smerte.

Jeg vil ikke vre meg, jeg vil ikke vre her mer men jeg har ikke annet valg enn holde ut selvom alt sier at jeg skal gi opp og hre p stemmen som sier at det blir for det beste om jeg ikke er lenger. Jeg kan grave s dypt inni meg selv, men det finnes ikke styrke der n. Nei, n er alt vondt og uutholdelig. Ingenting av det jeg elsker gjre, vil jeg gjre.

Det kunne forklare dette til andre, det pne seg og vise hva som er galt og feil, det gr ikke helt. Hvordan sier du: Jeg fler det er best om jeg ikke finnes mer. rett ut til noen? vise min srbarhet p en slik mte er ikke noe jeg kan. Jeg kan skrive, det er min mte si ifra p, men jeg vil kunne be om hjelp. Jeg vil kunne si ifra om at jeg har ftt nok og ndd et punkt hvor ingenting gir mening lenger. Men hvordan?

05.09.2014,13:13 Kulde, sorg og tanker / (1) Kommentar

I can't fight these demons on my own

Det er som om livet mitt er over, lenge fr det har begynt.
Jeg er tilstede, men jeg har forsvunnet.

Jeg puster, hjerte mitt slr, jeg smiler og jeg ler, men jeg er ulykkelig. Jeg fler meg dende, fanget, ja jeg fler meg fanget i en kropp som har blitt forlatt. Kulden puster meg i nakken, det jeg lengter etter venter p meg ivrig.Jeg fler meg som ugress blant roser. I speilet ser jeg aldri noe vakkert, jeg ser aldri noen som kommer til bli noe. Jeg ser et delagt menneske, jeg ser noe som for lenge siden begynte visne og forsvinne.

Tiden har ikke gjort annet enn sakte ta i fra meg gnisten jeg trenger for overleve, for holde ut hver og en kamp som gir meg flere og flere arr. Dype spor. Dype spor etterlates etter hver kamp mot giften som har gtt igjennom rene mine i en evighet. Er dette et liv? Er det en grunn til at jeg ble satt i leve i elendighet og sorg, er det en mening i hvorfor jeg er satt hit for drukne? Fortjener jeg dette? Har jeg gjort noe som gjr at jeg fortjener ha det slikt?

Hvem har jeg og hvor har jeg dem? Hvordan kan jeg fle meg s alene om jeg s er med ti andre rundt meg? Hvordan har det seg slik at jeg ikke lenger vet hvem som er trygg og hvem som vil brenne med engang de fr sjansen? Beklager, unnskyld, jeg mener det aldri- jeg mener aldri ikke vite hvem som er der. Ikke hat meg, ikke vr sint, ikke straff meg, ikke straff meg for at jeg ikke lenger vet. For at ingenting lenger er klart eller gir mening.

I en hage vil jeg aldri vre rosen du ser at blomstrer, som du s fort blir oppmerksom p p grunn fargen og hvor vakker den er. Jeg er den du ser blant tusen vakre, som har visnet og er nr p bli til aske, til stv som forsvinner med vinden.

Jeg fler meg liten. Liten og patetisk.




13.06.2014,16:43 Kulde, sorg og tanker / (6) Kommentarer

As long as stars are above you

And longer, if I can.
How long will I need you?
As long as the seasons need to
Follow their plan.

How long will I want you?
As long as you want me to
And longer by far.

How long will I hold you?
As long as your father told you,
As long as you can.

12.04.2014,20:02 Kulde, sorg og tanker / (1) Kommentar

Alt som trengs fr en mrketid tar et liv

Ingenting gir mening i livet mitt n. Alt er bare et stort surr. Det er tre ting som gir mening, ellers er alt et lite helvete i hode mitt. Sliten, sinnsykt sliten. Jeg trodde ikke det var mulig fle meg s tmt for alt av energi. Det er s vidt livstegn i meg,det er s vidt jeg fungerer. Altfor mye skjer p kort tid og jeg fr ikke tid til la alt synke inn. Alt har blitt til en virkelighet, jeg kan ikke gjemme meg mer.

Jeg fler meg forlatt og aleine, selvom jeg s abolutt ikke er det. Jeg trenger mange rundt meg. Jeg trenger vite at jeg har noen. Jeg trenger bestevennina mi. Jeg klarer ikke dette aleine mer. Jeg tmmes mer og mer, jeg tmmes for alt. Jeg er sliten. Jeg trenger dere. Bryt dere inn i skallet mitt, vr s snill.. Jeg greier ikke slss aleine mer.. Jeg knekker snart sammen, jeg klarer snart ikke holde p maska. Det sier stopp snart.

Jeg ser ikke klart, jeg tenker ikke klart. Det er mrkt, det er en mrketid som spiser meg opp. Utrygg, redd, sint, usikker, sliten, tilbakefall. Jeg vil se blodet renne fra armen, jeg vil kjenne at bladet gr igjennom huden. Jeg vil gjre slutt p alt. Ikke la meg g igjennom dette aleine, ikke.. h.. Jeg greier snart ikke mer..

18.03.2014,12:51 Kulde, sorg og tanker / (1) Kommentar

Vekk meg, vekk meg fra helvete, jeg ber deg

Verden raser ned, den kollapser. Det er ikke annet enn aske og stv. Verden str i flammer. Min verden brenner ned. Det verste er, jeg kan ikke gjre annet enn se p mens ankeret rundt ankelen senker meg ned sammen med ruinene.

Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal se eller g. Hvor skal jeg trkke for finne den rette veien? Skal jeg satse, skal jeg g i blinde? Vil jeg da g rett og finne veien? Ja, nei? M jeg g, uten se tilbake? Er det virkelig det som skal til? Tusen sprsml, s mange veier. Tiden stopper opp igjen og jeg fr pusten sltt ut, men jeg m fortsette hele veien. Jeg m fortsette om jeg s str i flammer sammen med alt som har rast ned.

Pust inn, pust ut- start, lp, ikke stopp. En, to, tre- Kjemp. To arr, fire arr, tte arr. Kjttsr, blmerker, knekte bein- Fortsett. Ikke stopp. Ikke se tilbake. En ekte kriger kommer aldri skadefri fra kamp, det er den triste sannhet. Tre, fire, fem- tell til tre, tell til fem, tell til hundre- Fortsett..

Dette er nok et mareritt jeg ikke kan vkne fra. Jeg kan ikke vkne opp og innse at det ikke var virkelighet og sannhet. Ordne er sanne, det som skjer er virkelighet. Pandoras eske er pnet og demonene lper fritt. Kaos, helvete, trer, hjelp, nei, hvor, hvem?Hva er rett? Ingenting, ingenting er rett. Det er ingenting jeg kan gjre for f tilbake det jeg regnet som en perfekt drm. En drm hvor alt var godt, herlig, varmt, hvor alt var perfekt, men igjen, drmmer snur seg fort om til mareritt..

Vent litt. Det er n ting jeg vet, n ting jeg er sikker p. Jeg kan aldri gi slipp, jeg er ikke i stand til det, men jeg kan g. Jeg kan lpe om jeg m, men gi slipp er noe som aldri vil skjer.

28.02.2014,06:22 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

Partly fading



Sinne, kropp og sjel-
jeg begynner gi opp. Jeg fler meg svak.

15.02.2014,22:14 Kulde, sorg og tanker / (3) Kommentarer

"Asperger er ikke permanent."

Det er i hode ditt, det er noe du kan vokse av deg. Asperger er ikke permanent.
Du har lrt deg leve med Asperger, wow fler du deg spesiell? Da har du jo allerede gitt opp.

Unnskyld meg, men sist jeg sjekket var dette noe jeg er fdt med og ordet "syndrom" betyr at det er noe som ikke gr vekk? Har ogs ftt hre at AS er noe jeg skaper selv og at jeg trenger "bare" g ut av bobla mi. Uhm, nei? For det frste s trives jeg i bobla mi som er mye tryggere enn verden utenfor. For det andre- Jo, asperger er s permanent som det gr ann bli, MEN jeg kan lre meg "triks" og hvordan den sosialeverden funker, men vokse det fra meg og vips s er det borte? Yeah no. Hadde det bare vrt s lett. Er det n jeg skal g si til en i rullestol at det bare er ta seg sammen og se g? Jada, s klart. Oia, stemmer, stemmer- si noe snt til de med fysiske tilstander er IKKE greit, men det er greit si det til oss andre med "skjulte" handikapp og tilstander. Oh yes.

Selvflgelig betyr det at jeg har gitt opp. S KLART! Det fortjener en stor klapp! Ja jss, jeg gikk med Asperger Syndrom i 13 r fr noen merket at noe var "galt." Jeg har levd med denne diagnosen i 16 r fr det ble "fastsltt" at det var det jeg hadde, og fortsatt har. I min verden har JEG vrt normal, og andre annerledes og rare, ikke omvendt. Jeg har lrt meg tilpasse meg selv, kan man vel si. Ja, det har vrt 16 tunge r med at s og si ingen forsto hvorfor jeg oppfrte meg snn og snn, ga meg en faen i familiegreier, ikke ville hndhilse, men hallo, det var bare snn jeg ble bygd. Betyr det ogs at jeg har gitt opp selvom jeg fortsatt prver forst omverden? Jeg misunner de som forstr de tingene jeg ikke forstr litt, engang. So gtfo.

At du har en drlig dag er din egen feil. Du gjr deg selv sint og trist. Jeg vedder p at du bare tenker negativt. Det er bare tenke positivt.

Oia, jeg okei das. N skal jeg bare tenke positivt og aldri la noe som helst pvirke meg siden heyy, det er min egen feil at jeg har flelser som ikke bare er fylt med sommerfugler som driter regnbuer. Stemmer ja. Om jeg ikke husker feil var det galt av meg srge ogs? Jada. Sorg er noe jeg skaper selv og siden jeg skaper det selv er det s enkelt at jeg bare trenger la vre srge. Mm. Stemmer. La oss si at noen av mine nre hadde vrt i en ulykke, eller at jeg mistet Keeko, er det da galt av meg srge? Tydeligvis ja. Ja okei.

Asperger er en tilstand som er kommet for bli. Den diagnosen har vrt der siden min frste dag i verden. Angsten og depresjonen derimot er ikke permanent, det er noe jeg kan vinne over, men det er heller ikke min feil at jeg sliter med det. Det er ikke s enkelt at jeg bare kan vkne opp en dag og bare hey, jeg er lykkelig, angstfri og har ingen depresjon. ALT er bra jippi hurra la oss alle danse i blomster og drikke te og nyte livet YOLO. Jeg kommer alltid til tenke litt annerledes og se p verden p en annen mte. Jeg kommer alltid til vre inne i bobla mi, nettopp fordi- for meg er det trygghet og kjent.

Jeg prver hver eneste dag overvinne alt det jeg sliter med. Absolutt. Om du ikke er rundt meg, kjenner meg eller noe slikt har du INGEN, absolutt ingen rett til uttale deg om jeg prver eller ikke, om hvordan jeg er eller hvordan jeg oppfrer meg. Jeg kjemper og slss, jeg. Hver dag, hver time, hvert minutt og hvert sekund. Alltid, hele tiden. Det kommer dager jeg bare er sliten, sur, lei og trist, dessverre. Men det betyr da for faen ikke at jeg ikke prver s godt jeg kan.

JEG kan INGENTING for at jeg har Asperger Syndrom. Det er ikke min feil, det er ikke noe jeg har bedt om eller vil ha. Hvorfor er det s vanskelig akseptere OG respektere det?

Jeg blir s forbanna.

Forresten, er en blogg jeg syns alle br sjekke ut-blod.blogg.no

04.02.2014,17:55 Kulde, sorg og tanker / (10) Kommentarer

Er det vits?

Har lugget tenkt hode av meg i noen timer n, om Folkehgskole og flyttingen. N vil jeg jo ikke si hvor og hva jeg har skt, men jeg ser ikke vitsen. Jeg feiler i alt jeg prver p, jo. Jeg klarte ikke begynne p kunstskolen, jeg klarte ikke jobb, jeg klarer s vidt timene jeg har n, jeg klarer ingenting. Hvorfor skal jeg i det heletatt flytte s langt, nr jeg allerede kjenner at jeg kommer til droppe ut? Hva skal det bli av meg? Jo, ingenting. Ser ingen fremtid. Kanskje jeg skal bli her i Karasjok for alltid og jobbe bak kassa p Coop, HVIS jeg klarer det da.

Jeg vil g p skole, spesielt den linja og der hvor den er, men jeg ser det ikke. Det jeg ser derimot er meg flytte helt dit, vre alene og fr panikk for alt og ingenting, s dropper jeg ut og flytter tilbake hjem. Masse penger brukt for ingenting, jeg skuffer meg selv og andre.Er s lei av fle meg som en skuffelse p to bein.

Blir som i Tnsberg, men da var jeg ikke alene og gikk ikke p skole, og jeg klarte ikke det, engang. S sitter jeg plutselig p flyet tilbake hjem. h.. Hvorfor klarer jeg ingenting? Hvorfor m jeg fungere som jeg gjr? Vil grave meg ned foralltid.

30.01.2014,07:33 Kulde, sorg og tanker / (2) Kommentarer

I'm gonna harden my heart

Ikke lov et for alltid om du ikke planlegger gi det, ikke lov noe du ikke er sikker p at du kan holde.
Ikke si at du aldri skal dra om det er en stor sjanse for at det er det du gjr.
Ikke si at ingenting kan endre det du fler om du ikke er sikker p om noe kan det.

Aldri lov noe du ikke kan holde, for i verste fall blir det trodd p og nr lftet brytes er det et langt og vondt fall.

Det er oss for alltid. er ikke noe du kan slenge rundt om du ikke levere det du sier. Det er ikke for oss alle at det kun er ord, nei, for meg var det mer, det var et lfte. Jeg trodde p det. Jeg var dum nok til tro p at denne gangen, ja denne gangen skulle det faktisk vre for alltid. Hvor dum gjr ikke det meg? Alle ordene, alle lftete som ble gitt, alt trodde jeg p. Jeg ga min tillit fult ut til det som ble sagt, og hvor er jeg n? En fange i disse ordene. Jeg tenker p hvordan man kan si det, men faktisk dra?

Forklar meg, er det virkelig s lett se noen i ynene og love noe slikt, for s kaste vekk som om det var ingenting? Skal jeg bryte mine lfter? Skal jeg glemme at jeg skulle vre din hele veien? Skal jeg late som at jeg ikke mente at jeg er din uansett hva? Eller betyr ikke det noe lenger? Jeg vet ingenting n. Nei vent, jeg vet at jeg var naiv, jeg skulle hatt mine tvil som alltid, ogs denne gangen- men nei, jeg pnet hjertet mitt og tok til meg alt. For alltid er det oss, sant?

Er det ingen som skjnner at det er ikke noe bare kan si, ikke som ung engang. Om du ikke mener det eller er helt sikker p at det blir for alltid s ikke i det. Ikke faen si det. Jeg skamme meg, jeg skammer meg over hvor dum et menneske som jeg kan bli. Er det mulig? Virkelig? Lrer jeg aldri?

Jeg nekter slippe noen inn igjen. Ingen skal f meg til tro p det de sier, ikke igjen. Nei. Hjertet mitt skal ingen noen gang f igjen. Jeg ville ha et for alltid, det var kun han. N er det nok. Aldri mer vil jeg f slike ting sagt for at det blit tatt tilbake som om det var ingenting. Det er ingenting som heter for alltid. Det er ingen som blir. Det har jeg lrt. S hvorfor la de komme seg inn p meg igjen om de en dag blir gjre det samme og la meg bli igjen? Nei, jeg er ferdig. Jeg er helt ferdig. Det finnes ikke for alltid, det finnes ikke noeJeg elsker deg og er din uansett hva som skjer. Det er missbrukte ord ingen skjnner betydningen av.

Jeg har n lrt at det er lgner, lgner jeg aldri skal la meg selv tro p igjen.

17.12.2013,00:46 Kulde, sorg og tanker / (2) Kommentarer

men du fr aldri se ned igjen n


13.12.2013,08:38 Kulde, sorg og tanker / (3) Kommentarer

It was all lies, wasn't it?

Jeg fler meg brukt.
Jeg fler meg som sppel.
Jeg fler meg ensom.

Jeg er knust.
Jeg er et vrak.

Hjertet mitt gjr vondt.
Hjertet mitt er like knust som resten av meg.
Hjertet mitt ble trampet p.
Hjertet mitt er borte.

Jeg grter.
Jeg skjelver.
Jeg fr ikke puste.



Mu rases vibmu ii gierdda du giellsiid.
Du in goassege hliit sat fievrridit.

01.12.2013,04:06 Kulde, sorg og tanker / (12) Kommentarer

...



30.11.2013,23:51 Kulde, sorg og tanker / (2) Kommentarer

Hvordan gr man videre?..

NB; nevner alkohol og sex, oioioioio provoserer det deg s g vekk.

Hvordan gr man videre i livet uten det mennesket du helst vil ha ved din side for alltid? Hvor begynner man? Hva gjr man for ta det frste skrittet? Kutter kontakten, er det best? Jeg fr det ikke til, det gr ikke. Jeg spr mine nre, jeg spr meg selv, jeg spr de som holder rundt meg hvergang hjertet mitt knuses og jeg grter fordi uten han er jeg ingenting. Det er slik det fles i alle fall. Tomt, meningslst, stille.. Det brenner i brystet, hjertet knuser og det gjr vondt helt til hjerterota. Det gjr vondt, Gud det gjr s vondt..

Prv med noen andre.
Drikk, dra ut og ha det gy. Drikk til du ikke ser mer.
for komme over noen m du under en annen.
Du kan gjre hva du vil n uten tenke p noen andre.

Det er tipsene jeg fr. Det eller at jeg skal slette han overalt, slette alle bilder, gjemme alt av ting jeg har ftt. Men.. Jeg vil ikke noen av tingene. Jeg vil ikke, klarer ikke, nei det blir feil. Helt feil. Tanken p en dag vite og se han med ei annen, ei jente som ikke er meg. Det knuser hele meg, bare tanken river i hele meg.

Om jeg fjerner han fra livet mitt vil fortsatt minnene vre der. Minnene jeg vet at aldri kommer tilbake. Nrheten, kyssene, samtalene- Ingenting kommer tilbake, ingenting av det vil skje igjen. Hvordan leger jeg et hjerte som er knust i flere tusen biter? Jeg kan prve teipe det sammen, men sprekkene vil alltid vre der. Jeg kunne gjort alt, jeg kunne gitt ALT for f alt slik det var, for f han til meg igjen- Til f han til bli min og kun min igjen.

Hvor begynner jeg? Vr s snill, fortell meg hvordan jeg skal fortsette dette uten han. Fortell meg hvorjeg skal begynne g..

28.11.2013,02:25 Kulde, sorg og tanker / (8) Kommentarer

"Vi kan ikke vre mer enn venner."



Jeg fr ikke puste.

26.11.2013,21:34 Kulde, sorg og tanker / (3) Kommentarer

Bilder sier mer enn tusen ord

Gi meg en grunn til holde ut..
Gi meg noe kjempe for..

26.11.2013,18:36 Kulde, sorg og tanker / (3) Kommentarer

Fotografier



26.11.2013,02:53 Kulde, sorg og tanker / (4) Kommentarer

Life's a game made for everyone



25.11.2013,18:13 Kulde, sorg og tanker / (2) Kommentarer

Listen to me now

23.11.2013,22:51 Kulde, sorg og tanker / (1) Kommentar

Will you stay when I am near to be dead?



Jeg har gitt opp. Jeg har gitt etter. Jeg gir faen.

Jeg er utslitt, jeg er lei, jeg er likegyldig.
Jeg vil sl, jeg vil skrike, jeg vil vekk, jeg vil forsvinne, jeg vil bl,jeg vil d.

Jeg bryr meg ikke om hva som skjer med meg. Jeg klarer ikke. Nei, jeg er ikke i stand til bry meg. Hva har jeg tape n? Alt jeg trengte er alt borte, jeg har allerede tapt og mistet. Det er et kaos i hode mitt. Rot,Pandoras eske er pnet.Demonene lper fritt og jeg har ikke lenger kontroll.Jeg forvinner mer for hvert sekund som gr, jeg drukner mer og mer. Alt jeg fler og ikke fler, det spsier meg opp. Hpet forsvant, det er borte. Marerittene har blitt virkelighet. Det jeg fryktet skjedde. Masken er av, fasaden er borte,muren har rast ned og dratt meg ned i ruinene.

Hva er det som gir mening?Ingenting.Ingenting gir mening.

Jeg str opp og lurer p hvorfor i helvete jeg skal gidde reise meg fra sengen. Hvorfor skal jeg gidde noe. Ingenting spiller noen rolle. Prver jeg p noe feiler jeg. Jeg er misslykket, jeg fler eg som en vandrende feil, en produksjon som ikke skulle skjedd. Jeg er her. Det er alt. Jeg vil ikke vre her, jeg vil absolutt ikke vre her. Jeg vil ikke vre, mer. Ta meg bort, gjr slutt p det helvete som river meg ned, slukk flammene, slukk meg. Gi meg noe slss for, gi meg noe st opp til. Jeg trenger noe. Jeg hadde noe,jeg hadde alt, men min idioti dela alt, som alltid. Som alltid feilet jeg. Alt er i surr. Jeg vet hva jeg vil, jeg vet hva jeg trenger- men det jeg trenger, trenger ikke meg og vil ikke meg. Men igjen, jeg vil ikke meg s hvorfor skal noen andre det? Jeg har er tusen sprsml, men ingen svar. Det er stille, det er tomt.

Hvordan gr det med deg? Har du det bra?Jeg tar p meg smilet, sier alt er bra, alt er flott. Jeg kunne ikke hatt det bedre. Det er lgn. Jeg er alltid redd. Redd for hav andre tenker om meg, hva de synes om meg. Jeg er redd for feile mer, jeg er redd for delegge og miste mer. Jeg er s redd. Blikk, mennesker, flelser, redselen sluker meg hel. Jeg har blitt kald, jeg har blitt likegydlig, jeg er ikke hun jeg vil vre.Hjertebank, hetekok, panikk og trer.Mennesker skremmer meg. At jeg ikke forstr de skremmer meg og trekker meg ned.Jeg vil s gjerne forst, jeg vil skjnne og jeg vil se verden som andre; Jeg vil ikke vre meg. Jeg hater meg. Jeg er ikke godt for noe, det er slik det fles. Fortjener jeg dette? Fortjener jeg ha det snn? Jeg er srbar, usikker, lamsltt, utmattet, jeg er tmt for alt.

Den nakne sannheten er tung og vond,men jeg m se realiteten i ynene.Jeg kan ikke late som lenger.
I am cut open, you can see my heart getting weaker and weaker. The beats gets slower.

20.11.2013,21:10 Kulde, sorg og tanker / (4) Kommentarer

Can a heart still break once it's stopped beating?

18.11.2013,07:21 Kulde, sorg og tanker / (4) Kommentarer

Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen

hits