hits

sykehusmareritt | ble visst hjertesyk, jeg

Fin overskrift, eller hva? Man skulle nesten trodd det var clickbait. Jeg skulle nske det var det, jeg. I skrivende sekund sitter jeg i senga mi p sykehuset i Hammerfest og lurer p hvordan jeg skal f forklart alt som har skjedd p en fin og ryddig mte. Jeg har vrt skeptisk p om jeg ville fortelle min historie og om det er vits, men jeg vil ikke at dette skal holdes skjult heller. Jeg er ganske nummen og flelsesls fortsatt, og kanskje det ikke har gtt helt opp for meg at jeg er blitt syk. Kanskje jeg til og med har skrudd av flelsene rundt dette for takle det siden jeg har en datter ta meg av n, ogs. 
Jeg var ikke srlig keen p skrive en post p Facebook og heller ikke Instagram, men s husket jeg at hey, jeg har en blogg! Da kan jeg heller dele et blogginnlegg p andre platformer, ikke sant? MEN, etter flere r med erfaring med troll p kommentarfelt uansett hva jeg skriver om blir jeg sl av kommentarene. Well, let's just get into it, shall we? Det er veldig mye fortelle fr jeg kommer til selve overskriften og om ingen tar seg tiden til lese det er det ganske forstelig.

9. Mars ble jeg og Martin sendt til UNN Troms pgrunn av prematurerier og fare for prematurfdsel ni uker fr termin. Jeg hadde 1 cm pning og jeg ble da satt p medisiner i to dgn som skulle stoppe en eventuell fdsel og jeg fikk ogs lungemodnings spryter for Aria i tilfelle hun skulle komme. Dette gikk da fint, ingen baby som kom ni uker fr. Flott, ikke sant? Vi ble p sykehuset siden jeg fortsatte ha rier og sterke kynnere. Ukene gikk og fortsatt ingen baby.

Selvom det var bra at Aria ikke kom s altfor tidlig var ikke sykehusoppholdet noe srlig skryte av, akkurat. Jeg har aldri flt meg s liten rundt helsepersonell. Heller ikke dmt. P UNN, der var min psykehistorie viktigere enn det at jeg ble drligere og drligere fysisk. Journalene mine ble lest av s mange at jeg ikke har telling lenger og det ble utrolig mye mas om barnevernet p et punkt. Noe jeg kunne forst, jeg kjenner da vel til min egen historie psykisk. Jeg kan forst at det var bekymringsverdig, s absolutt. Det de p UNN valgte legge null fokus p var det at jeg er friskemeldt. Jeg har fastlege og behandler p min side om at jeg kan ta vare p barnet mitt. De sier til og med at dette er det jeg trengte for bli frisk, noe jeg og familien min er helt enig i. Ikke nok med det s ville ikke barnevernet bli innblandet fordi det viktige her er at jeg flges opp av lege og behandler, ikke BV. De flte da alts at det ikke var ndvendig. Ikke det at maset om det sluttet. Det ble faktisk s slitsomt at vi tok flere samtaler med pasientombudet og en advokat, i tilfelle det skulle dukke opp noen overraskelser. 

Jeg ble mtt med arroganse og fordommer av bde leger og jordmdre. Jeg ble snakket til som om jeg var mindre intelligent, som om jeg var et barn, rett og slett. Det var selvflgelig noen vi likte og som snakket til meg som et voksent menneske. Jeg ble mtt med himlende yne om jeg prvde si ifra om plager. Plager de sjeldent tok seg tiden til ta en titt p. Ukene gikk og jeg fikk flere plager og flere smerter. Flere og flere symptomer p svangerskapsforgiftning, men det ble ikke plukket opp fr den siste uken min der. Da var det blod og urinprver hver eneste dag, men jeg fikk ingenting mot mitt hye blodtrykk. Vi spurte flere ganger om de kunne sette i gang fdsel den uken, fordi jeg var s drlig og det var ikke lenger en fare for Aria komme ut, men det ville de ikke. Jeg valgte ha tillit til de p UNN. De var trossalt leger. Samme uken kom det en lege og avdelingsjordmor inn for snakke med meg om overflytting til Hammerfest. Noe jeg ikke ville da pga en hendelse her fra da jeg var i syvende uke i svangerskapet. Vi ble da enige om at jeg skulle f fde der men videresendes til Hammerfest med abmulanse og ambulansefly. Vi skal ikke sende deg med rutefly, ikke begymre deg for det! Du kjres herifra med ambulanse til flyplassen ogs hentes dere ogs av ambulanse til sykehuset i Hammerfest. Du skal selvflgelig flges helt inn p avndelingen. noe jeg ogs ble lovt om jeg skulle overfres hit om jeg fortsatt var gravid.

Det gikk noen dager, og jeg og mamma snakket oss i mellom om Hammerfest og hvor mye lettere det hadde vrt for henne komme vre med oss. Da kunne jo Martin sin familie ogs komme, samme med pappa. Dette var en samtale vi hadde, og jeg vil understreke at det var mellom meg og henne. Dette overhrte en av jordmdrene og meldte ifra om det til en annen jordmor som hadde ansvaret for meg. Det gikk fem minutter og der ble det bestemt at jeg skulle til Hammerfest. Det var visst samfunnskonomisk siden jeg tilhrer Finnmark. Det gikk for s vidt greit, det. Jeg ville ha familie nrmere. To dager senere ble vi sendt med rutefly. Hygravid med svangerskapsforgiftning. Ble ikke jeg lovet noe annet? Jo, stemmer det! Ikke ble denne reisen dekt av pasientreiser heller, den mtte jeg betale for selv. Ikke fikk jeg noen papirer med meg heller. Ingen papirer til Hammerfest sykehus eller noe jeg kunne videre sende til pasientreiser. N er det ikke sikkert at jeg fr det dekt i det heletatt. Kjempe flott, det. 

Reisen gikk bra, men de sendte trossalt meg avgrde med rier. Vi lander og fr bagasjen vr. Siden jeg ble sendt med rutefly mtte vi st ute i kulden i taxiken og det var veldig mange som sto i den ken. Beina mine hadde hovnet opp igjen og jeg hadde fortsatt rier, s alts hadde jeg det kjempe vondt og ble stresset. Vi ventet faktisk i en hel time fr vi fikk drosje. Vi kom oss endelig frem til sykehuset og dro inn p akuttmottaket siden det var den eneste informasjonen vi hadde ftt. De var ikke helt klare over at jeg skulle hit. Enda vanskeligere ble det jo ogs siden vi ikke hadde med oss et eneste papir fra UNN. Her ble vi mtt av en en kjempe snill og betryggende jordmor. Noe som var ganske godt etter ukene i Troms. Som forventet mtte jeg underskes og svare p sprsml de hadde om svangerskapet, siden de visste ganske lite. De visste ikke at jeg kom med svangerskapsforgiftning, noe Troms skulle gitt beskjed om, helst ropt det til de i telefonen eller skrevet det i papirene med veldig tjukk skrift. Men neida. Gynekologen kom da frem til at jeg fortsatt hadde pning og at jeg kom til fde innen 48 timer. Noe han hadde ganske s rett i. Bare timer etter vr ankomst kom de ekte riene. Det var ingenting som de jeg hadde hatt tidligere. Endelig kom hun tenkte vi. Endelig kan jeg bli frisk og endelig fr vi mte datteren vr. ENDELIG trenger vi ikke vre p et sykehus for lenge, tenkte vi. Dette var da p kvelden og vi ringte Mamma. Hun kom selvflgelig i full fart fra Karasjok. 

Jeg fikk epiduralen satt inn og fikk endelig sove. Klokken ti er jeg mer vken og fr rier igjen. Det gr ikke mer enn to timer fr jeg fder og akkurat klokken tolv p dagen er Aria Mailen fdt. Verdens fineste lille nurk p 1650 gram og 41.5 cm. Bitte liten. Fdselen var tung og en smule traumatisk, det orker jeg ikke g inn p) men endelig kom hun. Endelig. Desverre for oss skulle dagen ende mye mer traumatisk og kritisk.

Kroppen min ville ikke komme seg som den normalt skal etter en fdsel, men jeg tenkte at jeg er skjr og kroppen min er bare utkjrt. Mamma, moren og bestemoren til Martin har dratt og det er bare oss her. Alt er flott, trodde vi. Vi trillet avgrde til barneavdelingen for hilse p det lille vidunderet vrt, men jeg hoster en del da vi kommer inn p avdelingen og barnepleieren ser at jeg er svart i leppene. Hun sender oss tilbake s jeg fr hvilt oss og ber oss gi beskjed til de her p fden. Og der starter det lille marerittet. Pusten min er ikke som den skal, det er leger overalt som snakker legesprket ingen av oss forstr. Plutselig fr jeg p meg en maske og trilles ned til intensiven og Martin skrives inn p barneavelingen for ta min plass. Jeg forstr fortsatt ingenting og blir kjempe redd. De tenker at det kanskje er blodpropp i lungene s de tar en CT av lungene mine. Ingen blodpropp der. Jeg trilles tilbake til intensiven og jeg begynner spy og fr mer panikk. Det er leger overalt, jeg har ftt arteriekran og enda en veneflon. Noe som stresset meg enda mer. Jeg var jo sliten nok fra fr. Etter det husker jeg ikke srlig mye siden de mtte ha meg rolig for at tilstanden ikke skulle forverre seg. Jeg har n i etter tid ftt vite at tilstanden min var ganske s kritisk og de var redde for at det virkelig skulle g ganske s galt. 

Jeg vkner og fler meg bedre. Jeg forstr fortsatt ikke helt hva som foregr, men jeg flte meg bedre. Etter noen timer er bde mamma og pappa her. Jeg har alle mine tre tryggheter p plass hos meg. Alt er fint. Aria er frisk og sterk, foreldrene mine er her og jeg blir passet p av leger. De er ikke borte lenge fr jeg ft hoste med slim og blod. Det er n overskriften blir mer relevant. Det er n det gr opp for de at det kan ha noe med hjerte mitt gjre. Hjertesvikt viste det seg vre. Hjertesvikt og nyresvikt. Dette med nyrene kom ikke frem fr her om dagen. Heldigvis for meg virker det ikke som at nyrene er like pvirket som hjerte mitt. Dette skyldes preeklampsialts alvorlig svangerskapsforgiftning. 

Jeg gr n p hjerte og blodtrykksmedisiner. Noe som gjr at jeg ikke kan amme. Jeg er fortsatt skrevet inn p medisinksavdeling selvom jeg er p bedringensvei. Jeg kan kanskje skrives inn p barneavdelingen snart, men jeg er ikke frisk. Det er ikke 100% sikkert at dette er noe som forsvinner. Vi vet dessverre ikke enda. Vi vet mer p kontrollen jeg skal p om tre mneder hos en hjertespesialist.

MEN- Det er sjeldent dette skjer, at fdende kommer inn og ender opp med hjertesvikt. Som jeg skrev i begynnelsen av dette undvendig lange innlegget er jeg ikke sikker p flelsene mine. Eller, jeg fler jo ingenting. Ikke enda. Jeg kan si det s ofte jeg vil, legene kan si det s ofte de vil, men det vil ikke g helt opp for meg. Hvem vil vel det i en alder av 21? innse at man per definisjon er hjertesyk? Nei, jeg skulle bare bli mamma, jeg. Det var planen min. 

Heldigvis har jeg ei sterk datter som har vrt min styrke i alt dette. Det er Aria som virkelig har holdt meg gende uansett hvor redd jeg har blitt og uansett hvor lyst jeg har hatt til gi opp p de verste dagene. Jeg har kjempe gode stttespillere rundt meg, men ingenting slr det Aria gir meg. Klisj? Joda sikkert.

Martin har vrt en superhelt opp i alt dette. Han tok min plass nr jeg var syk, han har vrt med meg da alt fortsatt var skremmende og forvirrende. Jeg orker kanskje ikke g igjennom fdselen og hva som gjorde det litt traumatisk men der var han ogs helten min. Han har vrt med meg igjennom alt. Igjennom et tung og vanskelig svangerskap, UNN, fdselen og det at jeg ble syk. Uten Martin der med meg hadde jeg heller ikke klart alt dette. Han, Aria og selvflgelig Mamma. (wohoo flere klisjer am I right?) 

n shoutout til- June, min kjre storeoabb som jeg s fint kaller hennes, som lagde spleis og fikk samlet inn 4000 til oss s Martin kunne vre p sykehusethotellet p UNN med meg da jeg ble skrevet inn dit! 

Snn. Om du har orket lese alt dette, kudos til deg og takk for at du tok deg tiden til det! 

20.04.2018,21:45 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Take back my life song, Prove I'm alright song

My power's turned on
Starting right now I'll be strong
I'll play my fight song
And I don't really care if nobody else believes
'Cause I've still got a lot of fight left in me.

28.01.2016,22:53 Hjertesaker / (0) Kommentarer

avhret og hemmeligheten

Jeg vet ikke helt hvordan det gr med meg n, jeg. Jeg er helt klart p bedringens vei, jeg er stabil og angsten er kraftig dempet. Jeg er sterkere, uten tvil. Men, s klart, men- Jeg er usikker p hva jeg fler n, etter et s stort skritt i livet mitt. Jeg tror jeg er redd. For hva aner jeg ikke. Kanskje det ikke bli trodd p eller bli forsttt. Det er n at jeg trenger at noen er min stemme, for rundt dette er det vanskelig for meg i det hele tatt bruke ord. Min stemme i denne saken er advokaten min, som jeg er utrolig fornyd med forresten! Aldri har jeg vrt like trygg p en "offentlig person" som henne. Hun hrer meg, hun tror meg, men.. Vil de andre det?

N er jo min hemmelighet, ikke hemmelig lenger. Det i seg selv er tungt akseptere, men det er kun slik jeg kan ta livet mitt tilbake, det er den eneste mten f kontrollen tilbake hvor den hrer hjemme, nemlig hos meg. Kontrollen over min kropp, og kontrollen over mitt liv.

Jeg verken tr eller vil fortelle noe om avhret, eller om hvorfor jeg var p et avhr. Jeg vil ikke fortelle mer enn det som allerede str p bloggen, som du kan finne ved trykke p denne linken. Mer enn dele den trenger ikke gjre, heller. Jeg er veldig redd for delegge saken min. Det er det jeg tenker p mest. Det, og om jeg ikke forklaringen min var god nok. Det er tusen tanker som flyr i hode p meg i det jeg engster om bde avhret og saken. Er det en normal reaksjon? Er det normalt at jeg er usikker p hvordan jeg har det?

Jeg frs og surret mye og jeg glemte ting jeg husket godt dagen fr. Jeg var rolig, jeg var forberedt, men fortsatt ble det slik. Dessverre ble det snn at nr jeg endelig kom meg inn p rommet hvor avhret skulle skje s var jeg ikke like modig lenger. Det ble vanskeligere enn jeg hadde trodd. Plutselig ble jeg usikker p hva jeg egentlig flte, der inne, der og da.Mtet med advokaten var s lett i forhold til selve avhret.

Stammet jeg? Snublet jeg ofte med ordene mine? Forsto de meg der inne? Fortalte jeg nok? Ble det ekstra vanskelig fordi Rebekka ikke var der med meg?
Jeg har aldri fortalt noen andre enn Rebekka om detaljer. Aldri. Kanskje det er derfor det ble vanskelig, fordi det rett og slett er en vanskelig ting i seg selv gjre?

En dag kan jeg kanskje fortelle mer om dette. En dag er jeg kanskje ikke like redd for andres reaksjon i det jeg sier ordrett hva som har skjedd meg. Jeg har klart ta dette skrittet, men om andre skritt vet jeg ikke om jeg klarer ta, noen gang. Gir noe av dette mening eller surrer jeg igjen? I skrivende sekund fler jeg samme ubehaget som inne p det rommet, selvom jeg ikke gr inn p noen detaljer. I skrivende sekund er jeg ogs usikker p om jeg tr poste dette, men om du leser dette s hadde jeg baller nok til det, i det minste.

Bloggen er mitt fristed, om jeg kan kalle det. Det har det vrt siden jeg begynte blogge. Det var hovedsakelig derfor jeg begynte. Jeg vil ikke mtte tenke over hva jeg skriver, hvordan jeg ordlegger meg eller hvor personlig det blir, men jeg m det. Det er mennesker som leser bloggen min. Jeg skulle nske jeg kunne skrive uten et filter, men igjen- jeg verken tr eller kan. Eller, jeg kan, men JEG fler at jeg ikke kan.

Det jeg vet derimot er at jeg kunne aldri kommet s langt uten de rundt meg. Uten dere alle. Dere vet hvem dere er, og jeg elsker dere for alt dere sier og gjr for meg. Uten mine nrmeste hadde jeg aldri klart kontakte en advokat, uten dere hadde jeg aldri klart fortelle dette ut hyt. Men, det ene mennesket jeg vil nevne, det er Mamma. Min strste stttespiller, og min strste trygghet. Uten hennes sttte og forstelse hadde jeg sikkert ikke tenkt tanken engang. S Mamma, jeg elsker deg s utrolig hyt og det er ingen i hele verden jeg setter mer pris p enn deg.


Til sist vil jeg beklage om innlegget er surrete.

21.01.2016,01:19 Hjertesaker / (0) Kommentarer

velkommen til min drmmeverden

Drmmer og ml.
Hva er min drm? Hva er mine ml?

Jeg drmmer om et eget studio. Et eget studio som er vegg i vegg med Rebekka sin salong. Veggen i mellom oss er av glass, slik at studioet og salongen skal tilhre sammen. Salongen skal ha grinner hvor kundene kan sette hundene sine og er du vegan fr du rabatt p bde frisr og tatoveringstime. I fantasien min er vi begge hyt nsket, bde p studioet og salongen. Rebekka er min lrling et par ganger eller timer i uken. De gangene jeg ikke er p studioet er jeg miljterapeut for barn med Autisme. h

Jeg drmmer om et hus. Et hus med stor tomt og hye gjerder, med hyere busker slik at man ikke ser inn. Det hye gjerdet er der slik at Keeko ikke kan rmme. s han kan lpe rundt i den store hagen helt fritt. Det er stor nok plass til dyr som trenger fosterhjem. Alle dyr som blir dumpet hos dyrelegen for avliving fordi de ikke har tid til de, alle lshunder og katter som trenger kjrlighet.England har alltid vrt en del av drmmene mine, helt siden jeg var der for frste gang. Hvorfor akkurat England, det vet jeg ikke.

Huset, det er en drm for n. Det bli tatovr det er et ml. Endelig har jeg ml. Endelig kan jeg se en fremtid. Det er lenge siden jeg har kunnet det. Jeg tar meg selv i planlegge hele huset, studioet, salongen, alt, s smiler jeg fra re til re. (wow en metafor(?) jeg forstr)
Fr har det vrt vanskelig for meg tenke p fremtiden. Alt har vrt mrkt, lenge. Kanskje jeg en dag blir frisk nok til g p skole og f jobb. Kanskje en dag kan jeg jobbe meg opp p et studio, og til slutt, en vakker dag- eie mitt eget studio.

Jeg er ikke frisk, ikke enda. Jeg er bedre. Jeg er 276 dager skadefri, tenk det! Det er det lengste jeg har vrt siden jeg begynte skade meg selv. Fortsetter jeg bli bedre kan jeg komme s utrolig langt. Hva tror du? Kan dette bli virkelighet?Kan jeg og Rebekka klare dette?

16.01.2016,21:07 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Mobbing er greit, det! Ikke sant?

Jeg synes det er helt utrolig at man kan g et helt liv uten bli hrt. Uten bli forsttt, uten bli sett. At helse Norge kan gi blanke helvete om du er psyk.
Jeg synes det er skammelig at de med en hyere stemme enn deg kan rakke ned p deg og f full sttte for trykke ned noen. Da mener jeg det virkelig trykke ned et annet menneske ved g til personangrep p Facebook uten at noen gir deg sin stemme og sier at dette er galt.
Hva er det som skjer, egentlig? VG angriper norske rosabloggere, rosabloggere angriper de som har en annen mening. Hvor havner vi igjen her? Oia jo, de med en mindre stemme blir et ml.

Jeg snakker om et av verdens mest nydelige skapninger, som dessverre er et lett ml. Et lett ml fordi hun ikke blir sett og forsttt. Alt hun har gtt igjennom, alt hun enda kjemper mot, alt hun gjr for andre. Fortsatt, fortsatt skal hun bli herset med, fortsatt blir hun mobbet p nettet av de som har halve Norges jenter bak seg som sttte, selvom hun mobber, selvom hun kaller noen dum. Hvorfor gjr dere dette? Fordi dere tar dere store bloggeren i forsvar fr dere tenker, fr dere leser hva den andre jenta skriver. Jenta som grter og blir redd fordi vi jenter, vi er onde. Jeg vil si at vi er de ondeste. Menn kan vre slem de ogs, men vi kvinner? Det er som om vi har det blodet vrt vre ekkel mot andre. Det er som om det er et instinkt i oss.

Spiseforstyrrelser, Asperger Syndrom, angst og depresjon i en verden som ikke tillater oss i engang prve. Begynner du komme deg opp igjen? Nei fy, da m netttrollene passe p at du dyttes lenger ned. Det er ikke snakk om at du kan vre glad og si dine meninger om noe om den store bloggeren ikke er enig, ikke sant? Eller om noen enda strre mener noe. Nei, har skal alle mene det samme som de med mer "makt" enn oss. Riktig, riktig. Det er slik det fungerer.

Mobbing er blitt greit om det er noen "viktige" i samfunnet som mobber. Tenker ingen p hun som grter i flere dgn p grunn av det? Er det ingen som ser henne? Virkelig? Dere som er som minions for andre, la meg sprre dere om noe. Hva er det dere tenker med? Hvordan er hjernen deres koblet opp? Vennligst forklar meg hva som har gjort at du fler at du kan trampe noen ned s lett.


Hvordan er det over her mobbe noen? Ser du noe slemt i teksten? Nei? Ikke jeg heller. Jeg ser sannheten. Jeg kjenner igjen presset ogs, presset hun mener og snakker om. ppeke dette er ikke galt. Det betyr ikke man rakker ned p noen som har tatt silikon, eller noe av det andre som er nevnt. Det er mer fokus p dette, er det som er viktig. Som psykisk og mentalhelse.

Det latterligste er det at den strre bloggeren mente at min vennine mobbet de med lav selvtillit, fordi hun harhy selvtillit. Hva gjorde hun da mot min vennine? Mobbet, gitt til personangrep, ble usaklig og selvflgelig- fikk sttte av leserne sine. Latterlig, ikke sant? N snakker vi om et stort forbilde, ei jente som selv har slitt med selvskading, mobbing, depresjoner, livet vanskeligheter rett og slett. MEN fortsatt gjr hun slikt, offentlig. Uten at en eneste sjel sier noe om det. Kvalmt, spr du meg.Det er lov stoppe opp og tenke at det er et annet individ p andre siden av skjermen din. Det er noen med flelser. Det spiller ingen rolle hvem du er, du har ingen rett til vre rett ut ekkel.

N til det at om noen er psyk, men ikke blir hrt. Jeg selv ble ikke hrt i 16 r. Jeg ble stemplet som farlig, drlig innflytelse og vanskelig. Var jeg det? Nei.
Jeg ble utsttt, jeg ble ingenting. Det var f som godtok meg for den jeg var. N bryr jeg meg ikke mer. N fr jeg hjelp, JEG blir hrt, men, hva med de som ikke blir det? Hva med henne? Hva med vennina mi? Fortsatt kjemper hun, i en alder av 20. Jeg er snart 20, og fr alt jeg trenger av hjelp. I det jeg fylte 17 fikk jeg alt servert p et slvfat i lille Karasjok. Hun bor ikke i en liten bygd som skal ha mindre kompetanse enn de store byene. I byene de har flere eksperter om psykiskhelse, om Asperger Syndrom, om alt. Jeg er skuffet over hvordan samfunnet har blitt. Hvordan helse Norge opererer.

Sett deg selv i hennes situasjon. Mobbet p nettet, sliter med sitt, til og med uendelig med flaming (kjeft) i en virtuell verden som WoW. Hvorfor er det slik?Er det rart jeg selv har menneske og sosialfobi? Nei. Det er p tide pne ynene for fult, sett inn fyrstikker i ynene s de holder seg pen, om du m.

14.01.2016,16:03 Hjertesaker / (0) Kommentarer

you won't know

Till it happens to you, you don't know how it feels, how it feels.
Till it happens to you, you won't know.It won't be real, no It won't be real
Won't know how it feels.
Pust Nlaea. Pust fr du skriver. En, to, tre, pust ut. Dette klarer du uten hisse deg opp, uten trigge frem flelser, uten knekke sammen.

Ingen, mann eller kvinne- skal mtte si nei mer enn n gang. Nei betyr ikke kanskje, nei betyr ikke at du skal kjre p. f et nei betyr ikke at du skal fortsette, ikke engang om du fikk tegn til samtykke for litt siden. Ingen skal ta seg til rette p en annen persons kropp uten et klart og tydelig ja. Om du er en fremmed, venn, kjreste- uansett hvilket forhold du har til et menneske, har du ingen rett til det. Ingen i det heletatt.

Det Gaga synger er sant. Du vet ikke hvordan det er fr det skjer deg. Nr noe s traumatisk skjer deg er det ikke bare reise seg. Det er ikke noe som forlater deg. Flelsen av vre mindre verdig, av fle seg liten og skitten. elske seg selv etter det fles umulig. Det er en evig kamp. Du kan komme deg opp igjen, men alt ligger fortsatt der. Luktene, lydene, flelsen. Det er en tyngde i kroppen som alltid vil trekke deg ned igjen og minne deg p hva du gikk igjennom.

Om det ikke har skjedd deg, s for all del ikke kom si at du forstr, men at dette kommer du over, vr sterk.
Det er for lett si det, og det blir fort tomme ord.

Du forstr ikke, du vet ikke. Du kan ikke sette deg i situasjonen, for det har ikke skjedd deg. Du kan kanskje forst at dette er noe som dreper noen innvendig, men du forstr ikke at det fles som at du rtner. At du forsvinner mer og mer inn i en drmme verden hvor dette ikke har skjedd. Du forstr ikke hvor srt det trenges ha et trygt sted gjemme deg i. Et trygt sted gjemme flelsene i. Et sted du kan fortelle deg selv at du er trygg igjen.

Om det ikke har skjedd deg, ikke kom si at det blir bedre, selvom det er sant. Selvom det er godt ment. Det virker kanskje utrolig rart, men det gjr vondt verre.
Om det ikke har skjedd deg, aldri kom pst at det er lgn. Aldri tvil p noen som velger fortelle det til deg.

ikke bli trodd p, det ikke bli tatt serist- Det er en av de strste fryktene som finnes etter overgrep. Dette er det strste hinderet. Frykten for at ingen skal tro deg er det som gjr at det fles umulig si ifra, fortelle det til et annet menneske. Det er noe som m forandres p. Tvilen skal og m vekk. Anklagene for ha lyet m tilintetgjres.

Det er ikke nok at man tenker var det min feil? Fortjente jeg det?
Nei, man skal g rundt hate seg selv og vre redd for ikke bli hrt, for ikke bli tatt serist eller bli trodd p. Det kan ta r fr man velger si noe, og da kan det hende at man fr det harde slaget i trynet om at det er forseint, at ingenting kan bli gjort.

Uansett alder, kjnn, forhold- dette er noe som ikke skal eksistere. Dette er noe som ikke skal skje.

Vr s snill, skjer dette deg s f hjelp. Ta imot hjelpen, selvom det er tungt og du vil glemme at det skjedde. Finn deg selv igjen, gjr alt du kan for at det skal skje. Snakk med noen, hvem enn du stoler p. Ta den tiden du trenger, men vr s snill- ikke la det drepe deg mer enn det allerede har gjort. Jeg tror p deg, jeg ser deg, jeg hrer deg.

S til dere troll der ute- Hvordan kan jeg uttale meg om dette slik og si at jeg forstr, etter ha skrevet at du faktisk ikke vet fr det skjer deg? You do the math.Jeg snakker ikke for alle, men meg selv og de jeg selv har snakket med om dette. Sier allerede at dere som skal komme med spydigheter, gi dere og g vekk. You're not wanted here\_(ツ)_/

20.09.2015,19:59 Hjertesaker / (0) Kommentarer

A brand new day, we will embrace

07.05.2015,13:46 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Intervjuet av NuFal, igjen!

I det siste har det vrt mye fokus p unge og psykiskhelse, og igjen ville NuFal skrive om meg! Sist var intervjuet p samisk, men denne gangen er det vel leselig for dere alle! Dessverre vil jeg ikke dele det tidligere intervjuet av personlige grunner, men dere kan trykke p bilde over for lese den som er p norsk!

N har jeg ikke skrevet om helsen min p lenge, men heller blogget om andre ting- S fler ikke jeg fortjente dette, men er fortsatt kjempe flott at de valgte meg! Det gjr meg selvflgelig kjempe glad!

Hvorfor jeg ikke skriver like mye om slike ting n, det er i bunn og grunn fordi jeg har blitt usikker p meg selv og bloggen min etter at jeg slettet den og fikk den tilbake. Ja, jeg er ferdig med den saken, den er ordnet oppi men slik som jeg fungerer s er det vanskelig riste av meg slike ting. Usikkerheten er sammen med meg selv, min strste fiende.

Uansett, gi gjerne tilbakemelding p hva du syntes og lik gjerne NuFal sin Facebook side ved trykke HER!

14.04.2015,19:52 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Det er bare ..

Har du depresjoner?- Tenk positivt og vr glad uansett.
Har du angst?- Bare hiv deg inn p det og skjerp deg.
Har du skadet deg selv?- Bare slutt med det.
Har du spiseforstyrrelser?- Spis masse uansett og plukk deg selv opp.
Har du Asperger Syndrom? ? DU m tilpasse deg for verden, andre m ikke tilpasse seg for deg.



Hvem av dere som leser setningene over blir ikke provosert av svarene? Jeg blir ihvertfall det. Jeg blir sint, oppgitt og frustrert. Skal vi vri litt p dette jeg skrev over, til fysiske lidelser og se hvordan det hadde blitt med lignende svar?

Du sitter i rullestol?- Kom deg opp trappene selv.
Du har kreft?- Gjr deg selv frisk.
Du har mistet beinet ditt?- Hink rundt da.
Har moren/faren/ssteren/broren din ddd?- Kom deg videre og slutt klag.

Hvis en i rullestol faller ned fra stolen sin, hadde du sagt noe nedtalende da? Eller om noen med kreft fortalte at cellegiften er tung, hadde du da sagt at da er det bare slutte med det, og heller bare tenke p bli bedre og tenke positivt? Det er som om veldig f tenker over det de sier til de som er psyke, helt til man sammenligner de med fysiske sykdommer. Det har vrt en episode her p skolen at noen lo nr jeg forklarte at jeg hadde angst, og hva resulterte det til? At jeg aldri dro ned til spisesalen for spise igjen. Tenk litt fr du ler eller kommenterer andres helse, vr s snill.

SetningenDet er bare .. er noe av det verste f hre nr man er sliten, eller har noen diagnoser, om man er sliten mentalt og psykisk. For det er visst bare komme seg opp, ikke sant? Det er bare tenke positivt! Nei, nei det er det ikke. Er du sliten, s er du sliten. Det hjelper absolutt ikke komme si slike ting. Uansett hvordan syk du er. Fysisk eller psykisk. Det er like ille vre psyk som det er vre syk.Nr skal omverden begynne ta like mye hensyn til oss? Nr skal omverden skjnne det at det er mye mer man kan gjre, enn si atDet er bare..

Det kan da ikke vre s ille?
N overdriver du.
Ikke vr s dramatisk om det.
Det gr over.
Du er bare lat.

Det over her igjen, er ogs noe jeg iallefall har ftt slengt rett i trynet i flere r. Som en mini autist opplever jeg mange utfordringer i hverdagen min. Er det for mange lyder, blir jeg sliten, fordi lydene forsterkes for meg. Er det for sterke lys eller farger blir jeg sliten og fr faktisk vondt i hode og ynene. Jeg kan bli sliten av s, s, s mye, og setningene over er noe av det andre har sagt hvis jeg har prvd fortelle det for kunne trekke meg tilbake. Det er ofte at jeg ikke klarer vre i timene, ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg ikke klarer. Det er ogs ofte er grunn til at jeg ikke klarer det. Det er som oftest en forklaring bak slike ting.

Skal vi som sliter med bde det ene og det andre, godta at snt blir sagt? Jamen, da kan vel fysisk syke ogs godta det, sant? Skal vi fortsatt sitte i det stille og f det verre av slike kommentarer?

07.03.2015,17:04 Hjertesaker / (0) Kommentarer

2014

Greit nok at 2014 ikke er over helt enda, men vil poste dette uansett. Trenger popste noe koselig, rett og slett.
2014 har vel vrt det letteste ret for meg. Jeg har en fantastisk kjreste, jeg har bedre oversikt p hvem som er hvor i livet mitt og jeg har begynt p skole etter tre r. Har ogs hatt en kjempe fin sommer med mine nrmeste og for aller frste gang vrt i utlandet uten Mamma, haha! Sammen med alt dette s skal jeg feire jul alene med min kjre, noe som jeg virkelig ser frem til!

Jeg vil si at 2014 har vrt det beste ret mitt tiltross hvor deprimert jeg har vrt.

03.12.2014,15:31 Hjertesaker / (0) Kommentarer

you are not your skin

Er du en av de som har ftt beskjed om skjule arrene dine?
Har du ftt hre at du m ta hensyn til andre?

Det har jeg. Opp til flere ganger. Det jeg da lurer p er hvorfor skal jeg ta hensyn til andre? Dette er noe jeg har valgt selv, dette er noe jeg har gjort mot meg selv, ene og aleine.Det er ogs en grunn til at det har skjedd, s hvorfor er det viktigere at jeg skjuler det, enn at jeg snakker om det etterp og fr hjelp med det som har trigget frem flelsene?

Hvis noen er ukomfortabel med det s ikke se p armene mine, verre er det ikke. Jeg skammer meg alltid etterp, men hvorfor be meg dekke de til som om DU skammer deg over de? Det er ikke din kropp, det er heller ikke dine arr. Jeg er lei av legge skjul p det. Nei, det er ikke snn at jeg vil at alle skal se det, men jeg har lrt meg leve med blikkene. Jeg vet godt hva de tenker, det er ikke nytt for meg. Ja, synes de jeg er tragisk s synes de det. Jeg har ftt verre ting slengt rett i trynet. Jeg tler det.

Det jeg ikke tler, det er f beskjed av andre om dekke de til. Det er ikke dere som har arrene? Ja, jeg tar gjerne hensyn hvis det er noen som blir trigget av det og vil skade seg selv mer av se det, men de aller fleste som skader seg vet hvordan det er fle at man M skjule seg.

Hvorfor f meg til skamme meg mer?Nei, jeg er ikke stolt av arrene mine. Ikke i det heletatt, MEN- Jeg trenger forstelse. Akkurat som alle andre mennesker s trenger vi som skader oss at dere rundt oss sttter oss og ser forbi det. Ikke la det vre det eneste du ser i en person som skader seg selv. Ikke la arrene overdve hvor fantastisk et menneske faktisk kan vre.

S til hele poenget mitt med dette innlegget- sangen jeg delte.

Paint yourself a picture of what you wish you looked like
Maybe then they just migh feel an ounce of your pain

Come into focus, step out of the shadows
It's a losing battle, there's no need to be ashamed

'Cause they don't even know you, all they see is scars- They don't see the angel living in your heart

Let them find the real you buried deep within- Let them know with all you've got, that you are not your skin
When they start to judge you, show them your true colors and do unto others as you'd have done to you

Just rise above this- Kill them with your kindness
Ignorance is blindness, they're the ones that stand to lose.

Ifjor sommer fikk jeg denne sangen sendt til meg fra ei vennine. Hun visste hvordan jeg hadde det, og hun forsto skammen jeg flte. Skammen veldig mange rundt meg fikk meg til fle. Denne sangen treffer meg rett i hjerterota av veldig mange grunner. Den fr meg til tenke p alle de jeg kjenner som fler at alt andre ser, er huden deres. Mange mister venner nr hemmeligheten kommer ut, og det er helt utrolig at det finnes mennesker som velger rygge unna istedet for hjelpe. Det er ikke mye en trenger gjre, heller. Vr der, vis at du bryr deg. Det verste du kan gjre er dra fra en som srt trenger deg.

Vi er s mange som fler oss (enda mer) mindre verdige fordi vi har det tungt og vondt, og fler at det er dette vi fortjener, eller at dette er det som hjelper oss. Er det noen som tenker at dette er noe vi gjr mot oss selv for overleve? Det er det jeg gjr. Jeg skader meg selv for holde ut nr det blir tffest, nr jeg er p kanten av stupet og klar til hoppe ned. Jeg snakker ikke for alle som skader seg, jeg snakker for de som fler og tenker det samme som meg.

Jeg gjr det for lette p et trykk. Det er flere grunner til selvskading. For enkelte er det et rop om hjelp, for andre igjen (som meg) er det en mte holde ut p. Jeg kan ikke helt legge ord p hva jeg fler der og da, nr jeg gjr det. Det er nemlig altfor mange flelser i det sekundet jeg velger dra bladet over huden. Jeg kan ikke forklare kaoset som uten forvarsel kan komme og knekke meg fullstendig. Noen ganger er det som om jeg ikke fr puste, som om jeg kveles. Det er den beste forklaringen jeg kan gi. Hvis du absolutt ikke forstr, da kan du bare bruke Internett og lese om det. S enkelt er det.

Selvskading, depresjon, angst og selvmord er noe som m slutte bli tabulagt. Vi som skader oss- Vi skal ikke trenge skamme oss mer enn det vi allerede gjr.

20.11.2014,20:55 Hjertesaker / (0) Kommentarer

"Jeg vet ikke hva jeg gjr feil."

Etter en lang samtale med kjreste igr, har jeg bestemt meg for skrive dette selvom jeg helt sikkert ikke blir n de jeg prver n frem til.

Hva er det jeg gjr galt?
Er det noe feil med meg?
Ser de bare p meg som en retard?

Det er ting som lper rundt i hode mitt hver eneste dag her. Hva er det jeg gjr galt? Ja, jeg vet hvor rar jeg er, herregud, men jeg er faktisk s mye mer enn det. Til tross for Asperger som gjr meg kjempe klein, og til tross for angsten- s er jeg kjempe sosial, bare man slipper meg inn og gir meg en sjanse. Sjanser er ikke noe jeg har ftt mye av i lpet av livet mitt, men nr jeg frst fr det og kan vise hvem jeg egentlig er s viser det seg at jeg ikke er s tilbakestende som det helt klart virker som.

Men kanskje de tror at du ikke liker dem, siden du aldri spiser p kantina eller er med p ting andre gjr. Kanskje de tror du mener at du er bedre enn de?
- Kjreste

Hvis det er tilfellet s kan jeg bare si at det er ikke snn det er i det heletatt. Om det er det andre faktisk gr rundt mener s viser det meg hvor selvsentrert mennesker er. Dytt til side egoet og tenk litt over saken. Jeg har blitt mobbet hele livet av bde voksne og de p min alder, til og med de yngre. Alltid har jeg blitt sett ned p. Hvorfor tror dere at jeg har angst? Hvorfor tror dere at jeg sliter med mennesker? Sammen med AS s har min redsel for andre vokst, i og med at utestengelse, mobbing psykisk og fysisk enda ligger der, traumene etter alt jeg har opplevd sliter enda p meg. Jeg fler at JEG ikke er god nok, at jeg ikke er ei noen kan like. Det er absolutt ikke slik at JEG ser ned p noen. Ikke noen andre enn meg selv, iallefall. Det er en grunn til at jeg tar avstand fra mennesker, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg er legit redd. Som regel er det ALLTID en grunn til at noen er som de er, tenk litt over det.

Jeg har to venner her, to. Tror dere at det var jeg som turte presse meg p? Nei, de gjorde det. De tvang seg p meg, noe jeg trenger. Hvis ikke s er jeg redd for at jeg klenger, maser og igjen, virker som den retarden p to bein. Jeg kan fortelle dere det at Rebekka gjorde det samme, hun presset seg p som bare helvete. Til henne sa jeg til og med nei nr hun spurte om hun kunne komme innom, og hvor er jeg og Rebekka idag? Jo, vi er uadskillelige og hun er tatovert p kroppen min. Jeg sier ikke at det er det som evt. hadde skjedd, men jeg sier at det er det som m til. Jeg er s usikker p meg selv at det er nrmest umulig tro at noen vil vre med meg eller snakke med meg. Sprsmlet jeg ogs stiller meg selv er, hva gjr jeg nr de to vennene mine ikke er her? Gr jeg tilbake til det samme mnsteret? sitte p sidelinja, aleine og aksepterer det at jeg er aleine?

Nlaea er den typen menneske man ser p fra avstand, og tenker mye forskjellig om. Man er rett og slett nyskjerrig. Jeg var s nyskjerrig at jeg mtte finne ut av hvordan dette mennesket funker, s jeg gjorde det. Det faktisk gi sjanser til de som holder seg litt unna, KAN faktisk forandre bde ditt og den personens liv. Jeg fant min sjelevenn. P grunn sv nysgjerrighet, fant jeg min sjelevenn. Hadde jeg kunnet g tilbake og gjre det igjen, hadde jeg. Lett.
- Rebekka

Jeg har vrt s isolert i flere r, alt jeg har gjort er sitte nede p rommet mitt. Spesielt nr jeg ikke hadde kjreste, fr kjreste var jeg mest hjemme alene og ville d. Samme med Rebekka. Hadde ikke Rebekka dukket opp hadde ikke jeg vrt her idag. Nei, jeg hadde vrt i en kiste langt under bakken. Som Rebekka sa- det at du tar kontakt kan vre med p forandre et liv. Det kan faktisk vre med p redde et liv.

N skal jeg fortelle litt om hva jeg har opplevd, s KANSKJE det er NOEN som kan forst. Jeg har blitt spyttet p, sltt, blitt spamma ned p nett om at jeg br gjre alle en tjeneste ogbare stikke henge meg. Jeg har ftt hre at jeg fortjener ha det vondt fordi jeg sliter med selvskading. Folk har hengt seg sammen og gtt til angrep psykisk, flere ganger. Uten at noen har hjulpet meg, ikke voksne eller de rundt meg. Jo, s klart har jeg alltid hatt n eller to venner som har stttet meg igjennom det, men selvflgelig har jeg arr etter noe slikt.LEGENhjemme lot ikke snnen sin vre med meg fordi jeg var psyk. Skader jeg noen andre enn meg selv?Nei.Er det bedre frastte noen som er psyk?Nei. Til og med da jeg var innlagt for andre gang var det behandlere som sviktet meg og sa ting til bde meg og Mamma, om meg.Er det fortsatt rart at jeg fungerer som jeg gjr?

Ser noen poenget mitt i det heletatt?

16.11.2014,22:34 Hjertesaker / (0) Kommentarer

meh

Planen var legge ut resten av bildene fra spillexpo igr, men jeg fler ikke at det er noe noen er interessert i lese, og derfor har motivasjonen reis til det dypeste helvete, nuff said. Sammen med det s er jeg i et veldig drlig hjrne for tiden og hater hele verden.

Jeg er egentlig ikke den bloggeren som fyller bloggen men hverdagslige ting hele tiden. De som har fulgt meg i flere r vet at jeg er dessverre den mer negative bloggeren, og hun som tar opp tabubelagte temaer, som selvskading, depresjon, angst og selvmord, derfor er jeg litt ukomfortabel med virke positiv og optimistisk for deres del, ihvertfall nr jeg ikke fr noe tilbakemelding p det jeg poster.

Jeg begynte blogge for hjelpe meg selv og for f ut det som foregr i hode mitt, men det endte ogs opp med at jeg hjalp bde andre ungdom og foreldre med forst seg selv, hverandre og diagnoser. Hvis bloggen min skal bli noe som jeg ihvertfall ser p som "en typisk blogger" s kommer jeg heller til la bloggen min d ut.

Med mindre jeg fr tilbakemeldinger p at noen vil lese om for eksempel skolen, spillexpo og hverdagen min generelt, s kommer jeg til vre usikker p hva jeg skriver om og g rundt fle at det jeg nettopp skrev bare var teit og dust. Jeg kan innrmme at jeg brukte en time p skrive det ene innlegget om cosplay workshopen nettopp fordi jeg er usikker p meg selv og er kjempe redd for ikke vre god nok, selv her p blogg.no.

Sprsmlet er da, skal bloggen forsvinne eller ikke? Mest sannsynlig slutter jeg for jeg tipper at ingen blir svare p dette, men hey, I tried!



slenger p et bilde av meg og Beski siden hun er mennesket mitt, deal with it y0.

12.11.2014,11:05 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Kjrlighetssorg

For kanskje fire r siden skrev ei vennine dette til meg, p en av mine tidligere blogger. Jeg syntes det er s godt skrevet at jeg alltid legger ut dette innlegget om jeg har ftt meg ny blogg.

Har dere noen gang vrt i tvil om hva kjrlighetssorg virkelig er? For det har jeg vrt s veldig mange ganger, men n slo det meg virkelig hardt i trynet - for n skjer det. Ja kjrlighetssorg, det er vel det verste du kan oppleve omtrent. Tilogmed dden er bedre, enn kjrlighetssorgen som sliter deg ut psykisk. Men hva med at vi gr inn p hva kjrlighetssorg virkelig er..

Du var lykkelig forelsket og livet var p topp, ja selvom du kanskje mange ganger slet. Men du hadde noen der, en som elsket akkurattdegfor den du er. Du hadde en som hrte p deg, passet p deg, ga deg trygghet og ga deg kjrlighet. Men s, p bare f sekunder forsvant det forann ynene dine og du fler all smerte som finnes. Munnen din som starter og skjelve, trene som renner, lyden av grt, trer og maskara i ett. Ja, en utholdelig smerte av tap og sorg.Og s gr de neste dagene til grt fra du str opp, til du legger deg og enda verre er det nr du faktisk drmmer om den personen. '' Om dagen er du alltid der, om natten er du mareritt. '' Jeap, akkuratt slik er det. Og de neste dagene som kommer, s kommer du til og vkne til trene fra grsdagen, s gr det kanskje noen minutter, timer - s starter du og grte igjen. Ogsnn vil det vre og det er faktisk snn du helbreder deg selv og den smerten du har inni deg. Det m ut, uansett hvor mye mer vondt det gjr - men det m til og du har all retten til og grte!

Men s har vi da guttas side av saken og her er jenter og gutter veldig forskjellige. Gutten som nettopp forlot deg kan lett grte som bare faen, mens han er hos deg og gjr det slutt. Han kan grte like mye som deg, han. Men nr han kommer hjem igjen s vil han vre hard. For slik er gutter, de har det litt lettere enn oss jenter som regel for de klarer og sette p en maske, akkuratt som om de kan skru p en p/av knapp, p nr de vil savne og grte - og nr de ikke vil. Men til syvende og sist s utsetter de mest sannsynelig sorgen sin, for de vil ogs merke forandringen som skjer. Kanskje dere pleide og bruke hver dag sammen, eller flere dager i uka - selvflgelig vil han merke at noe er borte! Ja, selvom han er hard og glad, ler og har det egentlig ganske greit. Men dere forstr at 90% ( hvis ikke 99 ) VIL savne deg etterp. Det tar bare lengre tid fr de merker at noe er borte, mens oss jenter - vi merker det med en eneste gang, vi savner og grter med en gang og hver dag. Dette gjr ikke guttene, men det kommer etter en stund og kanskje helt opptil 2 r senere. Men det skjer for dem ogs, plutselig merker de at; h.. faen, jeg var egentlig jvla dum som lot ho g. Ogs savner de deg, selvom de kanskje ikke har den samme og konstante smerten som vi jenter har.

Og snn blir det, du gr dag for dag og fler deg helt alene med sorgen. Men til syvende og sist s er du ikke helt alene, for en dag vil det sl tilbake p han. Gutter utsetter p en mte sorgen sin, de bearbeider den ikke, de lar det bare kjre og g. Men selvom det fles som at du skal ha denne sorgen for alltid, s gr den over!
St p, bruk vennene dine til det de er der for. Bruk den tiden du trenger og ikke hp p at han kommer tilbake, for om han ikke gjr det vil du dette enda litt lenger ned. Tenk hellerdet er slutt og han kommer ikke tilbake. Og om han kommer tilbake da, s er det noe positivt. Alt fikser seg med tiden og tiden er alt som kan helbrede dine sorger..

Skrevet avMarielle.

23.10.2014,18:45 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Ustabilt og tomt

Vel, siden Rebekka s srt trenger at jeg blogger, s fr jeg vel bare begynne skrive fast igjen selvom jeg ikke helt har motivasjonen p plass. Jeg kan vel begynne med fortelle hvorfor jeg ikke har vrt aktiv? Hadde ogs vrt fint om jeg for en gangskyld fikk tilbake melding om hva dere vil at jeg skal skrive om. Dere er fortsatt 20 til 30 som er innom bloggen min hver dag, s gjerne fortell meg hva dere vil ha. Vr s snill.

I det siste har livet mitt virkelig gtt en vei, og det er nedover. Er det noen som husker den linjen jeg tegnet om stabilt og ustabilt humr? Heldigvis har jeg enda den tegningen, men jeg blir sette inn hvordan min linje er n. Til de som kanskje ikke har lest min forrige blogg og som ikke er s kjent med denne "oversikten over humr og stabilitet." som psykiatere s fint sier- Dette er da noe jeg har mtte tegne for alle mine behandlere, og denne viser da hvordan det skal og ikke skal vre.


Den mrke rosa linjen, det er hvordan jeg har det n. En hel rett linje, nede i faresonen. Det vil da si, ingen svingninger, ingenting som pvirker meg noe srlig for jeg er allerede helt nede. Likegyldig, er vel ordet som passer inn her. Et lite tomt skall. Jeg er vel der hvor jeg ikke lenger klarer bry meg om noe som helst. Ikke om hva som skjer med meg og mitt liv, eller andres. Jeg sliter nok med sympati og empati fra fr av, siden jeg har Asperger, men n er det helt vekk. Jeg har alltid kunne vise litt av begge deler, til en viss grad, selvflgelig.

Jeg er langt ifra stabil, og jeg vet hva som er verst- ikke fle noe som helst og vre tom, eller ha en overflod av flelser som spiser deg opp fra innsiden. Jeg vil grte ut, og jeg vil kjefte, men det gr ikke. Det skjer ikke. Tomt. S veldig tomt.

Alle gjr det de kan gjre for meg n. Venner, kjreste, skole og leger. Jeg har ftt behandler n, og selvom jeg rett og slett ikke bryr meg om hva som skjer, s har jeg bedt om hjelp. Det er mye jeg sliter med, som jeg ikke har delt p bloggen og mest sannsynlig ikke blir dele noen gang, men allerede n vet jeg hva behandleren vil snakke om og grave i, og bare tanken p det gjr at jeg faller lenger ned. At jeg snart, om bare noen dager m pne meg fullstendig om noe jeg aldri har snakket S pent om til andre. Traumer som bare har gjemt seg langt inni meg og grodd seg fast.

Alt som foregr i hode mitt gjr at jeg er sliten absolutt hele tiden, men utrolig nok kommer jeg meg opp og deltar (litt iaf) i timene. Jeg fungerer, samtidig som at jeg ikke fungerer i det heletatt. Jeg vet ikke hvordan jeg helt kan forklare alt dette s noen skal forst, for det er ikke mer enn et stort surr i hode mitt. Det er kaos, men samtidig er det stille. Det er ingen flelser, men jeg er knust og delagt. Gir det mening?

Jeg vil s gjerne bli hrt, men stemmen min er altfor lav. Jeg vil at andre skal vite at jeg mener ikke noe vondt med virke uinteressert, eller i verste fall egoistisk. Jeg vet ikke, jeg tror jeg fler meg som en byrde. Fler jeg br holde kjeft og holde meg inne stengt og ikke vre til noe bry. Eller, samtidig som jeg vil bli hrt, vil jeg ikke det? Hvis du som leser dette ikke helt skjnner hva jeg mener, s er det helt greit, for jeg forstr ikke helt selv. Hva er det som i hode mitt? Nei, jeg skulle gjerne visst det selv. Kaos, kaos og atter kaos.

Jeg avslutter innlegget med en sang som kanskje kan forklare hva jeg mener med det siste jeg skrev.

Hello, hello anybody out there? 'Cause I don't hear a sound.
Alone, alone I don't really know where the world is, but I miss it now.

I'm out on the edge and I'm screaming my name
Like a fool at the top of my lungs
Sometimes when I close my eyes I pretend I'm alright
But it's never enough

Cause my echo, echo is the only voice coming back
Shadow, shadow, is the only friend that I have.

20.10.2014,13:57 Hjertesaker / (0) Kommentarer

they don't shine brighter than you are

Likte denne like godt som Coblie sin sang. Er p en mte samme budskapet. Hvilken av sangene liker du best?

16.07.2014,15:55 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Pupper har visst sin magi ja


Wow, tusen takk? Vet ikke hva jeg skal si engang! Pupper har en viss effekt p internett ser jeg! Tusen takk uansett!

15.07.2014,00:13 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Kunne ikke hatt en bedre 18rdag!

Herregud som jeg har kost meg i natt!Kunne virkelig ikke blitt noe bedre, selvom det var litt sm drama, noe det vanligvis er p fester, men ellers var detkonge!Bursdagen startet med masse god mat med familien og fine gaver! fikk en Horde hettegenser fra tante, og den er s dope! Kommer helt sikkert til legge ut bilde av den, rett og slett fordi den er awsome, s det s.

Hadde tema party, derfor de fine kostymene, hahah! Pimp and hoe for the win! h, tusen takk til alle som kom og hper virkelig alle har kost seg like mye som meg!


HAHAHA, nice kake right? Ser ut som sennep og ketchup!



06.07.2014,20:11 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Bedringensvei, p en mte

Ting begynner lysne. Jeg kunne ikke bedt om bedre kjreste, jeg har verdens beste storesster, det gr bedre p league (haha), skal til England og syden, og om jeg er heldig fr jeg time hos en annen klinikk enn den jeg frst hadde kontaktet, jeg har alts mye se frem til!

Klarer fle meg elsket igjen, noe jeg ikke har klart p lenge. Har flt meg alene og vrt altfor tilbaketrukket. Hadde det ikke vrt for mine to gull, June og kjreste hadde jeg gitt faen i hele verden og sikkert blitt mer selvdestruktiv. Jeg kan ikke engang begynne beskrive hvor takknemlig jeg er for at de begge er i livet mitt

In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to.

23.06.2014,03:21 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Redd for mislykkes



Tenk om jeg aldri blir tatovr? Tenk om jeg aldri vil bli god nok? Jeg er vant til mislykkes, men dette er min strste drm, og jeg er s redd. Redd for ikke bli god nok, redd for at ingen vil ha meg som lrling fordi jeg ikke har det som trengs. Jeg har tatovert fr og ingenting, absoluttingenting har fltes s rett. Det var kanskje to sm tatoveringer som sugde, men h, vre den som sitter bak maskina og ikke den som fr blekket.. Jeg kan ikke engang beskrive hvor herlig det var. Jeg vil, herregud som jeg vil klare dette, men jeg ser ikke et talent der.

Jeg fler meg ikke god nok til bli spilldesigner, heller. Jeg eier ikke fantasi, hvordan kan jeg lage spillfigurer eller designe en tatovering da? P ungdomsskolen fikk jeg slengt i trynet at jeg ikke eier kreativitet, noe som har vrt med p knuse selvtilliten min innen tegning og kunst. Jeg vil med alt jeg eier og har vre like god som de jeg ser p nett og som de fleste av vennene mine er, men jeg kommer meg ikke dit hvor de er. Jeg vet ikke om jeg enda er i et skall eller om jeg rett og slett ikke eier et stort nok talent til bli noe av det jeg vil bli. Uansett hvor mye jeg prver og ver p det s er jeg like fast.

Tenk om jeg m st se p at vennene mine som deler samme drmmen oppnr det, men ikke jeg? Hva skal jeg bli da? Om jeg ikke fr denne drmmen oppfylt kommer jeg ikke til se poenget mer. Jeg kommer il gi opp hele livet mitt. Tatoveringer er min lidenskap, noe det har vrt siden jeg var ei lita jente..

Jeg er redd s for mislykkes at jeg ikke vet om jeg tr prve..
(bilde er av meg og Kriss forresten.)

21.06.2014,01:17 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Kjre dere

NB: Jeg skulle gjerne vrt saklig, men velger synke ned p deres niv s dere kanskje forstr hva jeg sier. Assholes.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine over hvor patetisk mennesker kan vre, spesielt i denne bygda. Really. Jeg drar ikke alle under samme kam, men jeg snakker til de veike idiotene som ikke tenker p at jeg ogs har en fremtid tenke p, og derfor er det lov dra hode ut av rva og tenke fr man pner kjeften.

Det er tydelig at dere som snakker ikke kjenner meg i det heletatt, men oia, vent. Dere vet jo bedre enn meg, om meg? Var det ikke snn? Oia stemmer, beklager! Hadde dere kjent meg hadde dere visst hva jeg str for og hva jeg er imot. Nemlig stoff, uansett hvilket type det er, s spar meg for alle ryketene dere skal pestlegge denne bygda med. Vet dere hvor deleggende slike rykter er? Neida, tydeligvis ikke. Veike jvler. Ta dere sammen, herre faens Gud. Jeg ryker malboro menthol, sist jeg sjekket var det helt vanlige sigaretter.

Til dere Alta folk som tydeligvis visste bedre enn en av soppene som skal prate, dere vet ikke en dritt. Selvom ryktene startet der betyr det ikke at dere legit vet hva tilfellet er. Igjen sier jeg det- Hvis dere kjente meg hadde dere visst at jeg er en av de som hater alt slikt. Hvorfor i faen skal jeg gjre noe jeg er imot? Hm? Hvor i faen er hode deres plassert? Oh wait, in your ass. Oh man, suck my long rock hard non- existing dick.

Jeg vet ikke hvor mange innlegg jeg har skrevet p min tidligere blogg om hvor mye jeg er imot dette, men damn det er mange. Dere snakker om meg, til mennesker som ikke kjenner meg i det heletatt. Hvis dere n for faen skal spre dritt s snakk med de som kjenner meg og som kan sette dere p plass. Ops, stemmer, da er det jo ikke like gy spre dritten deres videre? Riight, glemte meg igjen. Rasshl.

Takk for meg.

14.05.2014,19:20 Hjertesaker / (0) Kommentarer

"Hvordan gr det?"


Det gr bra med meg. Jeg overlever. Jeg har allerede gtt igjennom dette allerede i Oktober, til Januar s jeg fler at jeg er ferdig med hele prossesen etter et brudd. Det gr bra.

Det som er at jeg ser p alt som en stor lgn, alle ordene og alt jeg ble lovet. Jeg fler meg dum og naiv, rett og slett. Jeg har vrt forberedt p at dette skulle skje allerede da alt ble bra. Eller, da jeg trodde alt var bra. Selvom en er den rette for deg er det ikke en selvflge at du er den rette for dem, right? That's how life works.

Han kommer alltid til bety hele verden for meg. Han kommer alltid til vre det fineste jeg vet om. S lenge han har det bra, overlever jeg. Er han lykkelig, kan jeg leve med dette.

02.03.2014,17:43 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Frken Somby har kommet inn p skole jo!

Fr jeg forteller hvilken skole og hvor den ligger s vil jeg ppeke det at jeg ikke visste hvor skolen var da jeg fikk hre om den, og at jeg var fast bestemt p at det var en skole jeg ville g p. Om noen skulle komme med kommentarer om at jeg bare vil dit fordi den ligger nrt det best spesielle mennesket i livet mitt, spare me. I did not know. So don't even bother with the bitching, y0.

Jeg har kommet inn p Spillakademiet i Buskerud! Det at skolen virkelig ville ha meg dit hjalp p alt! Er s glad og fornyd n at jeg finner ikke ord! Jeg trodde faktisk ikke at de kom til prioritere meg engang siden jeg hadde s hyt fravr i tiende, men heyy, jeg tok visst feil der! h


01.02.2014,09:22 Hjertesaker / (0) Kommentarer

If I hate you- I still care

Det er rart. Flelser. Flelser du har for andre, vel og merke. Nr du elsker noen, er glad i dem, missliker noen eller fler pur hat.

Jeg skal ikke legge skjul p at det er en del mennesker der ute jeg missliker og et par f jeg hater. Andre igjen fler jeg ikke noe for, kun likegyldighet. Noe som betyr at de finnes ikke i min verden mer. Det er da man virkelig vet at jeg ikke synes noe om en, for det ligger i hele den setningen- "ikke synes noe om." Hva jeg mener med akkurat det kommer jeg fram til snart.

Hat er det motsatte av kjrlighet. Fler du likegyldighet skal vedkommende vre bekymret, om vedkommende bryr seg i det heletatt. I mitt tilfellet gjelder det pur hat. ikke nske noen noe godt, eller det er det du prver si til deg selv. Ja, ja jeg hater noen med nesten hvert eneste fiber jeg har i kroppen.

Jeg har vrt sint, sret og rett og slett fylt med hat. MEN, det som er, det er t fiber i kroppen som enn bryr seg. Det er bakdelen av hate en annen- siden det er det motsatte av elske noen betyr det at en liten den av deg fortsatt bryr seg. Ellers hadde du vrt likegyldig og kald hele veien. Ja, du er kald en stund. Du blokker dette mennesket ute av din hver dag. Men vet du hva? En dag sprekker du og jeg garanterer deg at dere snakker igjen nettopp fordi det ene firberet sakte spiser opp resten. Du er sint, du er sret, forbanna, knust- du FLER noe p grunn av dette mennesket. Noe som ogs sier at du bryr deg. Ser noen poenget mitt her? Det er i hvertfall slik jeg er bygd. Sier jeg at jeg hater deg er det ALLTID en vei tilbake.

Ironic, right?


19.01.2014,20:39 Hjertesaker / (0) Kommentarer

You're someones reason to smile!

Hei du! Ja, du som leser dette. Vil du vite noe? Du er perfekt som du er!
Du er s mye mer enn det du selv ser, vit det- Ta det til deg. Vr s snill, nydelige deg- hr p meg.

Du som grter deg til svn, du som er usikker p deg selv, vr s snill- Ikke la tankene dine dytte deg ned. Ikke hr p det hodet ditt sier, med mindre det er det samme jeg prver fortelle deg n. Ikke hr p idiotene som ikke lar deg selv se hvor fantastisk du er. Hr p meg, hr p oss som sier hvor bra du er. Hvor mye du er verdt. Dette skal du vite, for enkelte betyr du hele verden. For visse er du grunnen til at de str opp og smiler. DU er grunnen til at et annet menneske har det bra. Hr p meg, tro meg. Se det. Se at jeg bryr meg, se at vi er mange. Vr s snill, fine deg.

Du, vakre du som finner trst i bladet, legg det ned. Legg det ned for meg, legg det ned for oss som bryr oss, legg det ned for de som elsker deg. Vr s snill, ikke delegg deg selv, det er nok n, jeg ber deg. Jeg vet det er tungt, jeg vet det er vanskelig. Jeg vet det, jeg ser det. Vi kan legge ned bladet sammen, vi kan grave det ned hnd i hnd.

Vennen, du som fler deg aleine- Du er ikke det, du har meg. Jeg vet hvordan du har det, hva du fler. Kjre deg, du trenger ikke st aleine. Jeg skal kjempe med deg, vi som vet hvordan du har det kjemper sammen med deg, ved din side. Du har oss.

Og du, ja du.. Du som vil dra.. Bli, bli hos meg, hos oss. Kjemp med oss. La oss alle sammen vise at vi er sterke, at vi klarer stormen som bryter oss ned. Jeg bryr meg, det er alltid noen som bryr seg. Jeg forstr deg, jeg skjnner. Jeg ser deg.Fortsett kampen. Kampen gir deg sr, du vil falle hardt og sl deg, men jeg lover strekke ut hnden min og trekke deg opp. Bli. Vr s snill, ikke dra. Jeg lover deg dette, srene, blodet og smertene er verdt det. Du vil f det bra, du vil smile og le igjen, du vil leve igjen.

Aldri la noen f deg til tvile p deg selv igjen. Hr p meg og mine ord, for du skjnner- jeg mener hvert eneste et. Du er fantastisk. Du som leser dette, ta det til deg n. Du er perfekt som du er, og jeg er takknemlig for at du finnes og puster. Vi er mange ved din side, vi er mange som har samme kampen og vi skal vinne.

17.01.2014,06:00 Hjertesaker / (0) Kommentarer

En annen form for smerte helvete

S f ord, s mange flelser. Jeg klarer ikke legge ord p noe n. Jeg er glad, men nedfor. Jeg nedfor, men glad. Jeg er ikke deprimert, bare lei meg. Jeg er sliten og har vondt fysisk dgnet rundt, jeg er alltid syk og det er som om hele kroppen min faller fra hverandre. Det psykiske er p rett linje, men det fysiske derimot.. Jeg har ikke energi, ikke engang da jeg er med de som virkelig gjr meg glad, nettopp fordi jeg har det vondt i hele kroppen. Smerter som nekter g vekk.

Jeg er lykkelig igjen, jeg har det jeg trenger- men igjen, jeg er fortsatt trist og sliten. Jeg vil ha energi, jeg vil ikke fle at jeg er fanget i en kropp som ikke lar meg gjre noe stort. Har vondt i ribbein, rygg, hofte, knr og nakke. Jeg er 17 r og sliter allerede med sinnsyke fysiske smerter. Hadde vrt en helt annen ting om det ikke var slik hele tiden, men s heldig er jeg ikke.

Det skal alltid vre noe galt. Om det ikke er psyken, er det kroppen min er et herk. Er jeg ikke syk psykisk er jeg syk fysisk. Jeg eier ikke immunforsvar og det sliter p meg s mye mer enn jeg kan forklare. Det er slitsomt vre 17 r og ikke alltid klare vre med venner nr de vil vre med meg, for enten er det hode som sier nei eller s er det kroppen.


N til hvorfor jeg har vrt s lite aktiv p bloggen, det er kanskje ikke alle som tler hre det fordi, vel- trangsynt og forventer at alle, tydeligvis spesielt jeg skal vre en eller annen form for englebarn og det nesten er en synd at jeg faktisk gjr det de fleste ungdommer gjr.


Til tross hvor vondt jeg har hatt det de siste ukene, eller faktisk mnedene, men n skal jeg snakke om denne perioden hvor jeg har vrt lite aktiv- s har jeg vrt mye ute, alts festet OG bare vrt med venner. Faktisk, jeg har vrt masse med venner, hatt det gy og noen ganger bare lugget i sengen i en hel uke. Spesielt etter jul har jeg vrt mye ute, nettopp fordi jeg gikk lei av sitte inne vre lei meg og fle meg ensom. Slik har jeg klart f nye venner. Alt dette, ogs smertene har gjort at jeg ikke har klart sette meg ordentlig ned for skrive ned flelser og tanker, og istedet for bare komme med forklaringer om hvorfor jeg ikke har blogget- har jeg heller latt vre.

Etter at jeg merket at angsten var s svak fortsatte jeg pushe meg selv til vre blandt andre. Helt til det ikke var noe vanskelig mer. Det er kanskje rart si dette p, men hvis ikke en av kompisene mine hadde dratt meg med ut hadde jeg sikkert enda vrt like redd og angstfull, om noen skjnner hva jeg mener? Jeg har hatt s godt at vre ute, rett og slett. Det kan hres s feil ut, men det har seg ikke snn at jeg drar ut bare for drikke. neida. Den strste grunnen til at jeg har vrt mye ute er det at jeg har villet vre rundt andre, vre sosial. Jeg har virkelig presset meg selv. Virkelig. Ja, det var vanskelig i begynnelsen, men jeg har det bedre med meg selv n iaf. S, n vet dere det. Der har dere forkalringen p mitt fravr.



12.01.2014,21:02 Hjertesaker / (0) Kommentarer

2014 er bare et nytt tall

Vi later som at det er noen timer fr.. PC'en krsja nr jeg holdt p med innlegget..

Om noen timer er det et nytt r. Bare et nytt tall. Jeg vet ikke det nye ret vil bli noe lettere eller bedre, om jeg vil forandre meg eller ikke. Om jeg vil komme meg videre eller st fast ved han, om jeg vil treffe noen andre. Jeg er ikke typen som tror p at nr et nytt r kommer vil ting forandre seg. Nei, for meg er det bare dagene som fortsetter. Det er ikke et nytt kapittel, det er ikke en ny start. Livet fortsetter, that's all.

Hvorfor skal jeg sette nye ml fordi det er et nytt r som kommer n? Ml kan jeg alltid komme med uanstt tid og sted. Jeg er ikke ho som nsker et nytt r velkomme med pne armer, for meg er det bare starten p samme sirkelen av mnedene, for meg er det bare en dato. Jeg er kanskje negativ n, idk.

2009- 2013 har vrt like shitty, s hvorfor skal jeg tro p at 2014 blir bedre? Jeg har mtt herlige folk, jeg har mistet de beste og jeg har kvittet meg med de verste, men snn har det alltid vrt, right? Det er kanskje ikke mange eller noen i det heletatt som ser poenget mitt her, men jeg er rett og slett lei av alt maset om et nytt r og en "ny start." Kanskje det bare er jeg som er negativ og de rundt meg som er positiv, hva vet vel jeg.

2013 har vrt en shitty r for meg, men jeg har ftt en hel del nye venner. Vil si at det er det eneste posisitve jeg ser med ret som n snart er over..

02.01.2014,21:17 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Fremskritt

Vet dere hva? Jo, jeg er s og si angstfri. Dette har jeg ogs klart helt alene! Det eneste som fyller meg med angst n er VGs, men dit trenger ikke jeg dra heller. Jeg klarer mennesker, jeg klarer lyder, jeg klarer betale selv, ta buss, dra p kino, spise rundt andre og s masse mer! Etter ca fem r med angst har jeg aldri vrt s "fri."

Ting gr mye bedre, selvom jeg er ganske p bunnen n. Jeg har ftt nye venner, jeg er ute med andre og har det gy, ting begynner snu. Jeg tr ikke si at det gr altfor bra for det kan snu seg til et helvete igjen altfor fort. Jeg klarer meg ihvertfall mye, MYE bedre n. Har merket at jeg faktisk elsker vre blandt andre og er kjempe sosial. En stor del av personeligheten min har vrt gjemt udner angst og panikk, men n ser jeg jo selv hvor godt jeg trives med andre! Jeg bryr meg ikke lenger om jeg dummer meg ut eller hva andre synes om meg. Jeg vet ikke om denne friheten er permanent, for hallo, det kan fort komme tilbake og jeg blir et lite troll som gjemmer seg inne dgnet rundt.. Derfor utnytter jeg dette n mens jeg kan. Er jeg heldig forblir det slik til neste r nr jeg flytter helt for meg selv nede i Sr- Norge.

Selvflgelig, selvom jeg ikke har noe srlig med angst n s er Asperger enda der. Jeg forstr ikke like godt, enda, men de rundt meg aksepterer meg faktisk akkurat som jeg er og tar hensyn til de sm tingene jeg ikke forstr eller klarer. Er kanskje det jeg har trengt hele veien- folk som faktisk forteller meg rett ut, at jeg er god nok som jeg er og at de liker meg slik. For det har seg snn at jeg er ganske grei og har mine morsome yeblikk om du bare gir meg en sjanse.. Jeg elsker vre med mennesker, s lenge de godtar meg. Too bad for de som ikke ga meg en sjanse, for de kommer jeg aldri til ta inn eller ske noe hos igjen. Hper dere angrer, as.


Fordi jeg liker bildet, sue me.

N skal jeg fortsette ordne meg til seinere i kveld! Skulle bare oppdatere dere, hahah..Hejjd♥

26.12.2013,15:29 Hjertesaker / (0) Kommentarer

I'll be right here now

Jeg ser deg. Jeg ser at du er sliten, at du er lei. Du er ikke alene om det. Styrken har svekket, jeg vet. Ingenting gir mening, alt gjr deg vondt, jeg ser det, jeg ser deg. Arr p arr, kutt etter kutt, trer og skrik. Det er et helvete, det er uutholdelig, jeg forstr. Du lukker ynene og leter etter en grunn til ikke dra, men du ser ingenting. Smerten river og sliter. Hvorfor skal du bli i en verden som gjr deg s mye vondt, spr du deg selv gang etter gang.Men, vr s snill, vr s kjempe snill- hold ut nydelige deg.

Alle som flte seg truffet, alle som kjenner seg igjen, hold ut. Hold ut sammen med meg. Kjemp sammen med meg. Dere er ikke alene, dere har meg, dere har s mange flere enn dere ser. Vi str sammen om dette, vi skal klare dette.. Det fles umulig, det er en evig kamp, men vi m vise hvor sterke vi er. Vi skal ikke la de som dyttet oss ned f rett. Vi skal ikke la de som daglig ber oss om ta vre liv vinne. Aldri. De som skal vinne her, det er oss. Vi har holdt ut til n, da skal vi klare oss lenger. La oss motbevise de som ikke har truen p oss- la oss motbevsie oss selv.

Hold ut. Hold ut sammen med meg, hold ut for meg og de du elsker. Vr s snill, kjemp, slss, aldri gi opp. Om ikke for deg selv, s kjemp for meg. Kjemp for de du elsker. Det er mrkt n, men la oss finne lyset sammen.Hold ut kjre deg, bli her.

24.11.2013,18:33 Hjertesaker / (0) Kommentarer

A smile is the most beautiful...

.. makeup a girl can wear.

21.11.2013,01:25 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen