feeding the addiction











Kjeks var super snill og fant frem masse bker filmer om bde 1. og 2. Verdenskrig
Var som vre seks r p julaften igjen da hun kom frem med alle eskene og posene jeg fikk g igjennom, haha!

23.01.2016,21:41 Asperger / (2) Kommentarer

besettelser



Det er ikke frste gang jeg er besatt at slike ting. Da jeg var barn mtte mamma ofte ta opp dokumentarer om Egypt, faraoene og om pyramidene. For ikke lenge siden var det Lvenes Konge og noen andre Disney filmer, n er det 2. Verdenskrig, haha!

Fr nyttr brukte jeg hele dager p kun filmer og dokumentarer om 2. Verdenskrig og Hitler. Svn? Nei takk, Netflix har for mange filmer om dette, svn kan vente. Sunt, ikke sant?

Det har alltid vrt noen ting jeg m vite alt om i sm perioder. Jeg suger til meg alt jeg kan finne. Jeg kan sitte lese om hva enn som har interessert meg, i flere timer uten merke hvor mye tid har gtt p det. Filteret mitt forsvinner i det jeg finner noe jeg interesserer meg for, og jeg forteller om det selvom andre ikke bryr seg. Det trenger ikke vre noe historisk (hallo som lvenes konge lol nlaea), det kan vre alt fra kjendiser, en film, et spesifikt dyr, til noe som har skjedd. Som n. Jo flere dokumentarer og artikler, jo mer fornyd er jeg.

Jeg har settMaking a murderer. tre ganger n, for f med meg alt. Jeg har Googlet Avery og lest alt det VG har skrevet om saken. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til se serien igjen.Jeg gr ikke lei, det er tingen. Jeg kan se de samme filmene og dokumentarene om, og om, og om igjen. Noe jeg ogs alltid har gjort. Det er nrmest umulig for meg legge vekk mine besettelser. Det gr ikke fr jeg fler at jeg vet nok.En annen dokumentar og film jeg har sett mange, mange, maaange ganger erAileen: Life and death of a serial killer. og filmen om henne:Monster.

Hvor mange av dere husker mine besettelser over rene p alle bloggene jeg har hatt?Det jeg husker er at jeg skrev mye om mytologier. Ronnoe Radke fikk et helt innlegg om hva jeg syntes om han, musikken og tingene han ble satt inn for. Spammet jeg ikke med Kat p NeverTurnBack bloggen? P samme bloggen hadde jeg et design av Monroe, haha!

Noe annet jeg var besatt av som barn var hunder og alle rasene. Jeg lnte bker fra biblioteket om alle verdens hunderaser. Flere bker om gangen, faktisk. Jeg leste alle og pugget fakta om alle rasene. Vi skulle ha hund, skjnner dere! Derfor ville jeg lese om hunder og finne den perfekte rasen for meg og Mamma. Er det stt eller ekstremt srt?

Jeg har ftt forklart at dette skyldes Asperger Syndrom. At det er derfor det blir intenst og hvorfor jeg aldri gr lei. Noen av oss har kun n interesse, n hobby, kun n ting fokuset kan vre p igjennom hele livet. Jeg er "en av de" som har varierte interesserer. Igjen, jeg vet ikke om det er en del av sjarmen min at jeg blir besatt av visse ting, eller om det bare er srt, haha!

20.01.2016,17:59 Asperger / (0) Kommentarer

Hvordan skal jeg klare dette?

Well, yeah.. Livredd, angst, masse mennesker, nytt sted- helvete. Jeg kommer helt sikkert til trives p skolen, og det er ikke snakk om mer enn ti mneder her s er jeg med min kjre igjen, men de frste ukene blir nok vre et mareritt for ei som er s sensetiv for alt. Fler meg s liten og hjelpesls her akkurat n, nettopp fordi det er s nytt og skummelt for meg. Jeg er s redd for snakke med andre, for dette er et helt annet sted enn hva som er "normalt" for meg. Jeg er vant til en plass hvor alle vet hvem alle er uten kjenne hverandre, s det er ikke s skummelt bli kjent. Noe som ogs er normalt for meg n er sitte i hula med typen, hvor det er trygt og godt.

Jeg har prvd sosialisere meg idag, noe som var veldig, veldig vanskelig. Jeg turte vre p klasserommet i noen f minutter fr det ble for mange mennesker og lyder. Igjen sitter jeg med flelsen av at jeg er lita, hjelpesls og patetisk. For det er jo ikke det at jeg ikke vil eller ikke gidder, det er det at jeg ikke tr.
Skulle nske jeg kunne g med et skilt hvor det str:Hei, jeg er livredd, men plis snakk med meg, selvom det virker som at jeg avviser deg. Jeg har fuckings Asperger og super sosialangst, s hvis jeg ikke tr prve s vrssnill press deg litt p.

Jeg fler meg itillegg s tilbakestende og dum, og allerede fler jeg at jeg ikke passer inn i det heletatt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne forklare det til de andre slik at de forstr hva som foregr i hode mitt, for tro meg, det er s sinnsykt mye som svirrer oppi der.. Vil de like meg, vil de synes jeg er rar, vil de stenge meg ute? Usikkerheten og redselen spiser meg opp. Jeg er kjempe sosial nr jeg tr, jeg elsker vre med mennesker nr jeg ikke er sliten og redd, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av skallet mitt..

Eneste tryggheten jeg har her n er t- skjorta til kjreste som jeg bruker som putetrekk, igjen s fler jeg meg super.. Patetisk.


^repost

25.08.2014,00:19 Asperger / (4) Kommentarer

" nekte rullestol til en som er lam."

Herregud, det hadde vrt deilig kunne vre som andre.
Hvorforkan ikke jeg reagere som andre gjr?
Hvorfor m jeg vre som jeg er?
Jeg hater at jeg er skjr og srbar.

Hvorfor m jeg reagere som jeg gjr p alt? Om det er sm ting eller ikke s reagerer jeg veldig. Det er s slitsomt minne alle p atHey, jeg er ekstra flsom, vrssnill vr litt forsiktig. Husk at jeg m ha forvarsel p.. Egentlig alt. Jeg er sliten av vre som jeg er. Jeg er lei av at jeg kan knuses for de minste lille ting. Jeg er sliten av at jeg fler at det er s f som tar hensyn til hvordan jeg dessverre er.

Vil du ikke vre med meg mer? Okei, si ifra litt fr du vil at jeg skal dra. Forvarsel er en flott ting for meg.
Vil du endre planer? Okei, tenk lenge igjennom det fr du slipper bomba p meg og vr forsiktig p hvordan du legger det fram. La det synke inn hos meg, ikke bare lemp det p meg og forfent at jeg skal ta det pent, for det gjr jeg absolutt ikke. Forst det at jeg overanalyserer alt og overtenker. Jeg tenker autimatisk at jeg har gjort noe galt, at du ikke liker meg, er lei meg, at jeg presser meg p og er i veien.

Alt jeg ber om er at noen faktisk skal tenke seg litt om fr de sier eller gjr ting. Jeg prver s godt jeg kan tilpasse meg verden, men jeg skulle virkelig nske at verden kunne tilpasse seg meg, ogs. Skal det alltid vre slik at jeg bare m motta alt og at jeg er den som m bite tennene sammen, late som at det er greit nr verden kan rase sammen ganske fort? Skal det vre slik at jeg skal f flere mealtdowns enn jeg er vant til, fordi jeg m ta hensyn og tilpasse meg? Nr, nr skal jeg f kjenne flelsen av at det faktisk er noen der ute som ihvertfall prver gjre det lett for meg? Jeg trenger tid og forstelse. Gir du meg ikke det, er det som nekte rullestol til en som er lam.

Uansett hvor mye jeg hater ordet "handikappet" s har jeg faktisk et skjult handikapp. Er det virkelig vanskelig ta hensyn til det? Verden tar hensyn til de som har synelige handikapp, men ikke oss som har et skjult et? Se meg, hr meg, forst meg. Vr s snill. Ikke klandre meg nr jeg fr nok og stenger meg helt inne, om jeg dytter deg vekk, om jeg ikke lenger vil vise flelser eller engang se p deg, for du skjnner- da er jeg knust. Da er jeg sliten, nei nei, faktisk utmattet. Etter rene har jeg blitt vant til vre en push-over, men over lenger perioder sier det stopp. Om jeg ikke lenger vil deg, kan ikke jeg klandres. Alle, absolutt alle har et bristepunkt, ikke la meg n mitt hvis du vil ha meg i livet ditt.

Prv tenk deg hvordan det er bli oppgitt, lei deg, frustert og sint hver dag, nettopp fordi du ikke mter forstelse.




25.06.2014,20:11 Asperger / (3) Kommentarer

Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen

hits