"Jeg vet ikke hva jeg gjør feil."

Etter en lang samtale med kjæreste igår, har jeg bestemt meg for å skrive dette selvom jeg helt sikkert ikke blir å nå de jeg prøver å nå frem til. 

«Hva er det jeg gjør galt?»
«Er det noe feil med meg?»
«Ser de bare på meg som en retard?»

Det er ting som løper rundt i hode mitt hver eneste dag her. Hva er det jeg gjør galt? Ja, jeg vet hvor rar jeg er, herregud, men jeg er faktisk så mye mer enn det. Til tross for Asperger som gjør meg kjempe klein, og til tross for angsten- så er jeg kjempe sosial, bare man slipper meg inn og gir meg en sjanse. Sjanser er ikke noe jeg har fått mye av i løpet av livet mitt, men når jeg først får det og kan vise hvem jeg egentlig er så viser det seg at jeg ikke er så tilbakestående som det helt klart virker som. 

«Men kanskje de tror at du ikke liker dem, siden du aldri spiser på kantina eller er med på ting andre gjør. Kanskje de tror du mener at du er bedre enn de?» 
- Kjæreste

Hvis det er tilfellet så kan jeg bare si at det er ikke sånn det er i det heletatt. Om det er det andre faktisk går rundt å mener så viser det meg hvor selvsentrert mennesker er. Dytt til side egoet og tenk litt over saken. Jeg har blitt mobbet hele livet av både voksne og de på min alder, til og med de yngre. Alltid har jeg blitt sett ned på. Hvorfor tror dere at jeg har angst? Hvorfor tror dere at jeg sliter med mennesker? Sammen med AS så har min redsel for andre vokst, i og med at utestengelse, mobbing psykisk og fysisk enda ligger der, traumene etter alt jeg har opplevd sliter enda på meg. Jeg føler at JEG ikke er god nok, at jeg ikke er ei noen kan like. Det er absolutt ikke slik at JEG ser ned på noen. Ikke noen andre enn meg selv, iallefall. Det er en grunn til at jeg tar avstand fra mennesker, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg er legit redd. Som regel er det ALLTID en grunn til at noen er som de er, tenk litt over det. 

Jeg har to venner her, to. Tror dere at det var jeg som turte å presse meg på? Nei, de gjorde det. De tvang seg på meg, noe jeg trenger. Hvis ikke så er jeg redd for at jeg klenger, maser og igjen, virker som den retarden på to bein. Jeg kan fortelle dere det at Rebekka gjorde det samme, hun presset seg på som bare helvete. Til henne sa jeg til og med nei når hun spurte om hun kunne komme innom, og hvor er jeg og Rebekka idag? Jo, vi er uadskillelige og hun er tatovert på kroppen min. Jeg sier ikke at det er det som evt. hadde skjedd, men jeg sier at det er det som må til. Jeg er så usikker på meg selv at det er nærmest umulig å tro at noen vil være med meg eller snakke med meg. Spørsmålet jeg også stiller meg selv er, hva gjør jeg når de to vennene mine ikke er her? Går jeg tilbake til det samme mønsteret? Å sitte på sidelinja, aleine og aksepterer det at jeg er aleine?

«Nlaea er den typen menneske man ser på fra avstand, og tenker mye forskjellig om. Man er rett og slett nyskjerrig. Jeg var så nyskjerrig at jeg måtte finne ut av hvordan dette mennesket funker, så jeg gjorde det. Det å faktisk gi sjanser til de som holder seg litt unna, KAN faktisk forandre både ditt og den personens liv. Jeg fant min sjelevenn. På grunn sv nysgjerrighet, fant jeg min sjelevenn. Hadde jeg kunnet gå tilbake og gjøre det igjen, hadde jeg. Lett.»
- Rebekka 

Jeg har vært så isolert i flere år, alt jeg har gjort er å sitte nede på rommet mitt. Spesielt når jeg ikke hadde kjæreste, før kjæreste var jeg mest hjemme alene og ville dø. Samme med Rebekka. Hadde ikke Rebekka dukket opp hadde ikke jeg vært her idag. Nei, jeg hadde vært i en kiste langt under bakken. Som Rebekka sa- det at du tar kontakt kan være med på å forandre et liv. Det kan faktisk være med på å redde et liv. 

Nå skal jeg fortelle litt om hva jeg har opplevd, så KANSKJE det er NOEN som kan forstå. Jeg har blitt spyttet på, slått, blitt spamma ned på nett om at jeg bør gjøre alle en tjeneste og bare stikke å henge meg. Jeg har fått høre at jeg fortjener å ha det vondt fordi jeg sliter med selvskading. Folk har hengt seg sammen og gått til angrep psykisk, flere ganger. Uten at noen har hjulpet meg, ikke voksne eller de rundt meg. Jo, så klart har jeg alltid hatt én eller to venner som har støttet meg igjennom det, men selvfølgelig har jeg arr etter noe slikt. LEGEN hjemme lot ikke sønnen sin være med meg fordi jeg var psyk. Skader jeg noen andre enn meg selv? Nei. Er det bedre å frastøte noen som er psyk? Nei.  Til og med da jeg var innlagt for andre gang var det behandlere som sviktet meg og sa ting til både meg og Mamma, om meg. Er det fortsatt rart at jeg fungerer som jeg gjør? 

Ser noen poenget mitt i det heletatt? 

16.11.2014,22:34 Hjertesaker / (12) Kommentarer


16.11.2014 ♥ 22:39

<3



Nlaea Somby

16.11.2014 ♥ 22:43

Anonym: <3..



16.11.2014 ♥ 22:57

<3 jeg håper noen der nede forstår deg vennen.



Nlaea Somby

16.11.2014 ♥ 23:14

Anonym: Tviler på den, men da har jeg prøvd. På den måten jeg kan prøve på best iaf



16.11.2014 ♥ 23:23

Jeg har alltid sedd på jenter som skumle folk siden alle er så pene, feminim og ordentlige mens jeg er klønete, rar, mannlig stemme, annerledes, snål humor og ikke bra nokk. Jeg har ikke turt (har prøvd og har lyst) å bli venn med deg, men jeg ser på deg som waaaay over my league. I mine øyne er du fantastisk. Du har et superfint rom i kara (var på besøk engang), helt ryddig og fint dekorert. Du er pen og kjempe flink med hår, sminke og tegning. Har alltid tenkt at jeg har lyst å bli venn med deg, men jeg er altfor besatt av første inntrykket, vil få deg til å le men så tenker jeg "hva hvis jeg høres lame ut og bare dummer meg ut". I mine øyne er du høyere ranked og at jeg er lavere nede, just... way over mye league. In other words: i mine øyne er du fantastisk selvom jeg aldri har kjent deg.

Jeg orka ikke å sette navn, men jeg tror nåkk du vet hvem jeg er. Du, jeg og becky spillte LoL for ikke så lenge siden ^^



17.11.2014 ♥ 09:50

❤️ Jeg skulle ønske jeg kunne sett ALT som foregikk rundt deg når vi var mindre og en stund var venner. Jeg skulle ønske jeg hadde forstått det, og kunne hjulpet deg igjennom det. Karasjok er et drittsted og jeg håper virkelig at noen der du bor nu forstår kor bra en person du er.



17.11.2014 ♥ 19:40

Hvis du tviler på at du er perfekt for deg selv, så har du et problem. Da kan de si hva de vil til deg og du tror på det, derfor plager de deg. Du trenger ikke være perfekt for alle andre. Ta innover deg deres liv så forstår du at ikke alle er like og ingen tror de er perfekt, men du kan fortsatt tro at du er det, og være der for andre som ikke tror på det. Det tar mange år å godta seg selv, når folk trykker deg ned, bare ikke gi opp å være deg selv.



avuna

17.11.2014 ♥ 19:48

Synd at jeg ikke kunne være der for deg når jeg var der. Innsunket i festingen og å komme meg ut av asperger livet som jeg hadde slitt med i mange år. Men glad jeg fikk oppleve et annet liv enn mitt eget, så vet jeg hva folk har å slite med. Du lever ihvertfall ikke forgjeves, så ha håpet for at du får det livet du vil ha. gla at du eksisterer.



19.11.2014 ♥ 21:35

Vet hvordan det er å føle seg ensom og føle at ingen liker deg. Jeg er veldig sjenert og har sosialangst, og føler ofte at jeg sier noe feil eller noe kleit, noe må det jo være siden ingen vil være med meg. Jeg skjønner hva du mener, jeg trenger også folk som presser seg på meg, fordi jeg er alt for redd for å presse meg på andre selv. Jeg er så redd for å si noe teit, å så redd for at de ikke vil like meg.

Jeg er så glad i bloggen din. Du er så flink å sette ord på følelser, og jeg kjenner meg så godt igjenn i innleggene dine. Jeg har så godt som ingen venner og føler meg veldig ensom, men når jeg leser bloggen din så vet jeg att jeg i allefall ikke er alene om å være alene.

Du er så utrolig pen, og etter å ha lest bloggen din en god stund nå (selv om jeg ikke kjenner deg) så virker du som en veldig ekte og fin person, too bad for de som ikke prøver å bli kjent med deg, det er de som går glipp av noe.

<3



20.11.2014 ♥ 21:23

Jeg kan nesten si at jeg er 100% sikker på at klassen din ser på deg som en venn akkurat nå Nlaea! :3



Nlaea Somby

20.11.2014 ♥ 22:02

Anonym: Vet ikke om du va sarkastisk eller ikke..



21.11.2014 ♥ 13:18

Nope :3 Ikke sarkastisk ;)



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits