Sometimes it all gets to me



En, to, tre- Pust. 

Angst. Ordet i seg selv er jævlig. Å være så redd for noe som i den "normale" verden ikke er skummelt. Det jeg frykter mest i hele verden, det er mennesker. Mennesker som helt sikkert ikke vil meg noe vondt, men fortsatt blir jeg redd og usikker. Alt som slår inn i det du kommer deg inn på et rom fult av mennesker, fult av de verste skapiningene som finnes.

Hva tenker de?
Kommer jeg til å trekke til meg uønsket oppmerksomhet?
Kan jeg gjemme meg?

Det verste er når du fryser helt i en situasjon og at du føler at du ikke kan rømme. Når panikk slår til, men du kan ikke røre deg. Jeg vet ikke hvordan det er mulig å komme seg helt ut av den bobla, hvordan fjerne panikken og skrekken som låser seg dypt inni deg. I perioder kan det bli overlevbart, men det går fort over og jeg kryper tilbake inni den mørke hula mi hvor jeg trives best og er trygg. 

De små tvangstankene som automatisk kommer fordi du er redd for å gjøre noe feil eller dumme deg ut- Som å sjekke flybilletter tusen ganger for å være helt sikker på at du setter deg på rett plass eller gå igjennom ting som skal skje flere dager i forveien så det ikke blir feil. Det å ikke tørre å si eller gjøre ting, itilfelle det blir sagt eller gjort feil. Den klaustofobiske følelsen når det er altfor mange rundt deg, når du kjenner at pusten blir slått ut av deg og du kveles. 

«Anxiety is love's greatest killer. It makes others feel as you might when a drowning man holds on to you. You want to save him, but you know he will strangle you with his panic.»

Du får ofte høre at du bare skal hoppe i det, at du bare må skjerpe deg. Det er ikke å bare noe som helst. Du kan puste og telle til tre, til ti, til hundre, men det demper ikke alt som skjer inni deg i det du presses til noe som angsten ikke går med på. Når kroppen sier nei, sammen med hode er det ikke mye du bare kan gjøre. Angst er ikke noe kan dytte vekk på to sekunder så er du fin igjen. 

11.09.2014,10:44 Kulde, sorg og tanker / (2) Kommentarer


11.09.2014 ♥ 18:36

Hør på deg selv, og ikke la andre trykke deg ned. Stol på magefølelsen din, og gjør hva du selv vil og orker. Jeg elsker deg <3



12.09.2014 ♥ 06:41

<3



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits