Redd for å mislykkes



Tenk om jeg aldri blir tatovør? Tenk om jeg aldri vil bli god nok? Jeg er vant til å mislykkes, men dette er min største drøm, og jeg er så redd. Redd for å ikke bli god nok, redd for at ingen vil ha meg som lærling fordi jeg ikke har det som trengs. Jeg har tatovert før og ingenting, absolutt ingenting har føltes så rett. Det var kanskje to små tatoveringer som sugde, men åh, å være den som sitter bak maskina og ikke den som får blekket.. Jeg kan ikke engang beskrive hvor herlig det var. Jeg vil, å herregud som jeg vil klare dette, men jeg ser ikke et talent der. 

Jeg føler meg ikke god nok til å bli spilldesigner, heller. Jeg eier ikke fantasi,  hvordan kan jeg lage spillfigurer eller designe en tatovering da? På ungdomsskolen fikk jeg slengt i trynet at jeg ikke eier kreativitet, noe som har vært med på å knuse selvtilliten min innen tegning og kunst. Jeg vil med alt jeg eier og har være like god som de jeg ser på nett og som de fleste av vennene mine er, men jeg kommer meg ikke dit hvor de er. Jeg vet ikke om jeg enda er i et skall eller om jeg rett og slett ikke eier et stort nok talent til å bli noe av det jeg vil bli. Uansett hvor mye jeg prøver og øver på det så er jeg like fast. 

Tenk om jeg må stå å se på at vennene mine som deler samme drømmen oppnår det, men ikke jeg? Hva skal jeg bli da? Om jeg ikke får denne drømmen oppfylt kommer jeg ikke til å se poenget mer. Jeg kommer il å gi opp hele livet mitt. Tatoveringer er min lidenskap, noe det har vært siden jeg var ei lita jente.. 

Jeg er redd så for å mislykkes at jeg ikke vet om jeg tør å prøve.. 
(bilde er av meg og Kriss forresten.) 

21.06.2014,01:17 Hjertesaker / (4) Kommentarer


21.06.2014 ♥ 01:25

Tenker sånn hele tiden, men til syvende å sist greier du det du bestemmer deg for. Er ganske så sikker på at du kommer til å bli en vellykket tattovør :)



21.06.2014 ♥ 01:39

Dude, har sedd tegningan dine, og du HAR et talent. Og kan godt hende at du e like flink eller omså flinkere enn folk du kjenne, e bare det at du kanskje e flinkere enn dem på en annen måte. Nån e flink å lage portrett, andre e flinkere å tegne landskap eller dyr, nån e kanskje flinkere å fotografere, mens andre e flinkere å redigere. Sånn e det med tattovering også, og æ VET du blir å klare det. Og æ e veldig nøye med tattoveringan æ blir å få i fremtia i og med at det e permanent, og hvis ikke æ hadde syntes du va flink til det, hadde ikke æ ladd dæ tattovere mæ når æ fyller 18. Easy as that!



21.06.2014 ♥ 11:04

Hvis DU tror du kan klare det så er det INGEN andre som kan hindre deg i å gjøre det :)



21.06.2014 ♥ 18:07

Bare øv og øv og øv, og ikke være redd for å mislykkes. Kanskje du ikke blir flink nok helt ennå, og kanskje du ikke får lærlingplass første eller andre eller tiende gangen du spør, og kanskje det tar ti, tjue år eller mer før du har drømmejobben, og du må ta andre jobber inntil videre - men øver du hver dag så når du frem til slutt (eller finner ut at du har endret mening og funnet noe annet som er midt i blinken for deg)! Ikke sammenlign deg med andre, du lever ikke deres liv, og det å oppnå drømmene sine tidlig i livet er ikke nødvendigvis bedre enn å få det til senere. Men ØV, hele tiden! Gå på kurs! Del det du gjør med andre og få tilbakemelding! Drømmeyrkene dine er av typen hvor få får jobb/lykkes, så er du ikke et naturtalent, har du ingen tid å kaste bort. Lær deg stadig nye ferdigheter og sørg for at folk ser det!

(Men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her altså, i å ikke føle seg god nok, i å ikke tørre å prøve. Bare ignorer de tankene.)



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits