I can't fight these demons on my own

Det er som om livet mitt er over, lenge fr det har begynt.
Jeg er tilstede, men jeg har forsvunnet.

Jeg puster, hjerte mitt slr, jeg smiler og jeg ler, men jeg er ulykkelig. Jeg fler meg dende, fanget, ja jeg fler meg fanget i en kropp som har blitt forlatt. Kulden puster meg i nakken, det jeg lengter etter venter p meg ivrig.Jeg fler meg som ugress blant roser. I speilet ser jeg aldri noe vakkert, jeg ser aldri noen som kommer til bli noe. Jeg ser et delagt menneske, jeg ser noe som for lenge siden begynte visne og forsvinne.

Tiden har ikke gjort annet enn sakte ta i fra meg gnisten jeg trenger for overleve, for holde ut hver og en kamp som gir meg flere og flere arr. Dype spor. Dype spor etterlates etter hver kamp mot giften som har gtt igjennom rene mine i en evighet. Er dette et liv? Er det en grunn til at jeg ble satt i leve i elendighet og sorg, er det en mening i hvorfor jeg er satt hit for drukne? Fortjener jeg dette? Har jeg gjort noe som gjr at jeg fortjener ha det slikt?

Hvem har jeg og hvor har jeg dem? Hvordan kan jeg fle meg s alene om jeg s er med ti andre rundt meg? Hvordan har det seg slik at jeg ikke lenger vet hvem som er trygg og hvem som vil brenne med engang de fr sjansen? Beklager, unnskyld, jeg mener det aldri- jeg mener aldri ikke vite hvem som er der. Ikke hat meg, ikke vr sint, ikke straff meg, ikke straff meg for at jeg ikke lenger vet. For at ingenting lenger er klart eller gir mening.

I en hage vil jeg aldri vre rosen du ser at blomstrer, som du s fort blir oppmerksom p p grunn fargen og hvor vakker den er. Jeg er den du ser blant tusen vakre, som har visnet og er nr p bli til aske, til stv som forsvinner med vinden.

Jeg fler meg liten. Liten og patetisk.




13.06.2014,16:43 Kulde, sorg og tanker / (6) Kommentarer


Carmen

18.06.2014 ♥ 17:30

Fr vondt av lese dette Oda, er s lei meg for at du m g gjennom dette. Jeg hper virkelig at du fr det bedre,



Nlaea Somby

18.06.2014 ♥ 21:14

Carmen: <3..



eilaviktoria

19.06.2014 ♥ 03:33

Hei. Du skal vite det at det e flere som bryr seg. Mange som tenker p deg. Du er strre enn du tror, sterkere enn du aner. Husk at det som ikke dreper gjr en sterkere. Syns det er trist at du har det snnog at det ikke blir bedre. Er det noe noen kan gjre for deg? Ser du de sm tingene som er positivt? Klarer du fokusere p det positive noen gang? Hjelper det skrive blogg? Er det fordi du frflelser ut, eller nsker du f forstelse og sympati blandt folk? Du vet du alltid kan snakke med meg hvis du fler fr det. Klem



Nlaea Somby

19.06.2014 ♥ 03:42

eilaviktoria: Er ikke s mye jeg eller noen kan gjre med det, nei. Jeg m nok bare vente til det gr over.

Skriver her p bloggen for f ut alt, ikke for f sympati. Kanskje forstelse, men sympati er ikke noe jeg sker hos andre.

Tusen takk, skal huske p det. <3



09.11.2014 ♥ 01:08

Lnte innlegget ditt p bloggen min! Det fikk virkelig satt ord p hva som foregr...og har foregtt....



Nlaea Somby

09.11.2014 ♥ 16:13

Anonym: s lenge du skrev at innlegget er skrevet av meg :-)



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen

hits