I can't fight these demons on my own

Det er som om livet mitt er over, lenge før det har begynt.
Jeg er tilstede, men jeg har forsvunnet.

Jeg puster, hjerte mitt slår, jeg smiler og jeg ler, men jeg er ulykkelig. Jeg føler meg døende, fanget, ja jeg føler meg fanget i en kropp som har blitt forlatt. Kulden puster meg i nakken, det jeg lengter etter venter på meg ivrig. Jeg føler meg som ugress blant roser. I speilet ser jeg aldri noe vakkert, jeg ser aldri noen som kommer til å bli noe. Jeg ser et ødelagt menneske, jeg ser noe som for lenge siden begynte å visne og forsvinne.

Tiden har ikke gjort annet enn å sakte ta i fra meg gnisten jeg trenger for å overleve, for å holde ut hver og en kamp som gir meg flere og flere arr. Dype spor. Dype spor etterlates etter hver kamp mot giften som har gått igjennom årene mine i en evighet. Er dette et liv? Er det en grunn til at jeg ble satt i å leve i elendighet og sorg, er det en mening i hvorfor jeg er satt hit for å drukne? Fortjener jeg dette? Har jeg gjort noe som gjør at jeg fortjener å ha det slikt?

Hvem har jeg og hvor har jeg dem? Hvordan kan jeg føle meg så alene om jeg så er med ti andre rundt meg? Hvordan har det seg slik at jeg ikke lenger vet hvem som er trygg og hvem som vil brenne med engang de får sjansen? Beklager, unnskyld, jeg mener det aldri- jeg mener aldri å ikke vite hvem som er der. Ikke hat meg, ikke vær sint, ikke straff meg, ikke straff meg for at jeg ikke lenger vet. For at ingenting lenger er klart eller gir mening.

I en hage vil jeg aldri være rosen du ser at blomstrer, som du så fort blir oppmerksom på på grunn fargen og hvor vakker den er. Jeg er den du ser blant tusen vakre, som har visnet og er nær på å bli til aske, til støv som forsvinner med vinden.

Jeg føler meg liten. Liten og patetisk.




13.06.2014,16:43 Kulde, sorg og tanker / (6) Kommentarer


Carmen

18.06.2014 ♥ 17:30

Får vondt av å lese dette Oda, er så lei meg for at du må gå gjennom dette. Jeg håper virkelig at du får det bedre,



Nlaea Somby

18.06.2014 ♥ 21:14

Carmen: <3..



eilaviktoria

19.06.2014 ♥ 03:33

Hei. Du skal vite det at det e flere som bryr seg. Mange som tenker på deg. Du er større enn du tror, sterkere enn du aner. Husk at det som ikke dreper gjør en sterkere. Syns det er trist at du har det sånnog at det ikke blir bedre. Er det noe noen kan gjøre for deg? Ser du de små tingene som er positivt? Klarer du å fokusere på det positive noen gang? Hjelper det å skrive blogg? Er det fordi du fårfølelser ut, eller ønsker du å få forståelse og sympati blandt folk? Du vet du alltid kan snakke med meg hvis du føler får det. Klem



Nlaea Somby

19.06.2014 ♥ 03:42

eilaviktoria: Er ikke så mye jeg eller noen kan gjøre med det, nei. Jeg må nok bare vente til det går over.

Skriver her på bloggen for å få ut alt, ikke for å få sympati. Kanskje forståelse, men sympati er ikke noe jeg søker hos andre.

Tusen takk, skal huske på det. <3



09.11.2014 ♥ 01:08

Lånte innlegget ditt på bloggen min! Det fikk virkelig satt ord på hva som foregår...og har foregått....



Nlaea Somby

09.11.2014 ♥ 16:13

Anonym: så lenge du skrev at innlegget er skrevet av meg :-)



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits