"Asperger er ikke permanent."

«Det er i hode ditt, det er noe du kan vokse av deg. Asperger er ikke permanent.»
«Du har lært deg å leve med Asperger, wow føler du deg spesiell? Da har du jo allerede gitt opp.» 

Unnskyld meg, men sist jeg sjekket var dette noe jeg er født med og ordet "syndrom" betyr at det er noe som ikke går vekk? Har også fått høre at AS er noe jeg skaper selv og at jeg trenger "bare" å gå ut av bobla mi. Uhm, nei? For det første så trives jeg i bobla mi som er mye tryggere enn verden utenfor. For det andre- Jo, asperger er så permanent som det går ann å bli, MEN jeg kan lære meg "triks" og hvordan den sosialeverden funker, men å vokse det fra meg og vips så er det borte? Yeah no. Hadde det bare vært så lett. Er det nå jeg skal gå å si til en i rullestol at det bare er å ta seg sammen og se å gå? Jada, så klart. Oia, stemmer, stemmer- Å si noe sånt til de med fysiske tilstander er IKKE greit, men det er greit å si det til oss andre med "skjulte" handikapp og tilstander. Oh yes. 

Selvfølgelig betyr det at jeg har gitt opp. SÅ KLART! Det fortjener en stor klapp! Ja jøss, jeg gikk med Asperger Syndrom i 13 år før noen merket at noe var "galt." Jeg har levd med denne diagnosen i 16 år før det ble "fastslått" at det var det jeg hadde, og fortsatt har. I min verden har JEG vært normal, og andre annerledes og rare, ikke omvendt. Jeg har lært meg å tilpasse meg selv, kan man vel si. Ja, det har vært 16 tunge år med at så og si ingen forsto hvorfor jeg oppførte meg sånn og sånn, ga meg en faen i familiegreier, ikke ville håndhilse, men hallo, det var bare sånn jeg ble bygd. Betyr det også at jeg har gitt opp selvom jeg fortsatt prøver å forstå omverden? Jeg misunner de som forstår de tingene jeg ikke forstår litt, engang. So gtfo. 

«At du har en dårlig dag er din egen feil. Du gjør deg selv sint og trist. Jeg vedder på at du bare tenker negativt. Det er bare å tenke positivt.» 

Oia, jeg okei daså. Nå skal jeg bare tenke positivt og aldri la noe som helst påvirke meg siden heyy, det er min egen feil at jeg har følelser som ikke bare er fylt med sommerfugler som driter regnbuer. Stemmer ja. Om jeg ikke husker feil var det galt av meg å sørge også? Jada. Sorg er noe jeg skaper selv og siden jeg skaper det selv er det så enkelt at jeg bare trenger å la være å sørge. Mm. Stemmer. La oss si at noen av mine nære hadde vært i en ulykke, eller at jeg mistet Keeko, er det da galt av meg å sørge? Tydeligvis ja. Ja okei. 

Asperger er en tilstand som er kommet for å bli. Den diagnosen har vært der siden min første dag i verden. Angsten og depresjonen derimot er ikke permanent, det er noe jeg kan vinne over, men det er heller ikke min feil at jeg sliter med det. Det er ikke så enkelt at jeg bare kan våkne opp en dag og bare «Åå hey, jeg er lykkelig, angstfri og har ingen depresjon. ALT er bra jippi hurra la oss alle danse i blomster og drikke te og nyte livet YOLO.» Jeg kommer alltid til å tenke litt annerledes og se på verden på en annen måte. Jeg kommer alltid til å være inne i bobla mi, nettopp fordi- for meg er det trygghet og kjent.

Jeg prøver hver eneste dag å overvinne alt det jeg sliter med. Absolutt. Om du ikke er rundt meg, kjenner meg eller noe slikt har du INGEN, absolutt ingen rett til å uttale deg om jeg prøver eller ikke, om hvordan jeg er eller hvordan jeg oppfører meg. Jeg kjemper og slåss, jeg. Hver dag, hver time, hvert minutt og hvert sekund. Alltid, hele tiden. Det kommer dager jeg bare er sliten, sur, lei og trist, dessverre. Men det betyr da for faen ikke at jeg ikke prøver så godt jeg kan. 

JEG kan INGENTING for at jeg har Asperger Syndrom. Det er ikke min feil, det er ikke noe jeg har bedt om eller vil ha. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere OG respektere det?

Jeg blir så forbanna. 

Forresten, er en blogg jeg syns alle bør sjekke ut- blod.blogg.no

04.02.2014,17:55 Kulde, sorg og tanker / (10) Kommentarer


Blod

04.02.2014 ♥ 18:06

Det er ikke rart folk ikke tør å være åpen om psykiske lidelser når det finnes så dumme folk. All respekt til deg :)



Timeisrunningout

04.02.2014 ♥ 18:06

Bestevenninna mi har AS. Jeg synes det er utrolig greit at du skriver om dette. Det gjør det litt enklere å forstå. Selv har jeg vansker med å forstå hvorfor hun gjør det hun gjør og hvorfor ting som er helt åpenbare for meg ikke er det for henne. Det som er mest vanskelig er det at jeg føler hun forblir i sin lille boble hver gang hun bare er med meg, men så fort hun kommer i kontakt med andre snur alt seg og hun blir til en mer livlig og åpen person. Det sårer.

Ja.. Jeg vet ikke helt hva jeg ville med denne kommentaren. Takke for at du er så åpen tror jeg. Så takk for det. Du virker som en utrolig person og tilstandene du er i er absolutt ikke alt du er. Du må bare stå på og fokusere på det som er bra og godt og drite i mennesker som tar deg for gitt og påstår ting de absolutt ikke har peiling på.



Nlaea Somby

04.02.2014 ♥ 18:14

Blod: Ikke sant. Og tusen takk! :)
måtte forresten dele bloggen din i innlegget mitt siden jeg likte den så godt, haha :')



Fia

04.02.2014 ♥ 18:19

Du er utrolig flink til å skrive, og til å formulere deg! Blir så stolt, eheheh <3 Det du skriver er helt riktig også. We'll continue to fight, bbygirl! <3



Blod

04.02.2014 ♥ 18:40

Aw tusen takk :D



Lisa

04.02.2014 ♥ 20:00

Det er alt for mange som tror at psykiske lidelser ikke eksisterer. Det er bare å "tenke positivt" så ordner alt seg. Det handler om uvitenhet, rett og slett. Psykiske lidelser er like reelle som fysiske. Jeg har også en nevrologisk sykdom. Det blir jo faktisk påvist av fysiske tester. Det er ikke bare psykisk, men det er vanskelig for mange å forstå :)



04.02.2014 ♥ 23:42

<3 speechless :')



fuckdegselv.

05.02.2014 ♥ 08:11

Akkurat som at folk med andre psykiske problemer får samme beskjeden, hele jævla tiden. Er faen ikke bare å 'se positivt' på alt, og jeg som (desverre) har utviklet en personlighetsforstyrrelse er det ikke bare å ta seg sammen. Ja, jeg kan få behandling men gud veit når jeg blir 'frisk' og 'normal', kanskje aldri?

Samtidig er jeg også såkalt sosialt tilbakestående siden jeg aldri har lært åssrn man skal oppføre seg mot venner, folk generelt, pga mobbing.. jajaa



Nlaea Somby

05.02.2014 ♥ 08:27

fuckdegselv.: Nettopp. Det er da ikke bare å tenke positivt eller "ta seg sammen."
Ble veldig mobbet selv, fysisk og psykisk så ser den. Er derfor jeg sliter sånn med angst. Er livredd mennesker.



Katja

05.02.2014 ♥ 11:40

Det handler om uvihenhet og hos noen åsså trangsynhet. Ikke alle klarer å fårstå noe di ikke kan "se". Dette gjelder psykiatri men faktisk åsså mange somatiske lidelser som ikke "synes" utvendig og lite omtalt. Min tanke rundt sisse folka er at di er ganske heldige og kansje til om med uheldige som ikke fårstår. D sier meg at di har vært heldig å ikke måttet oppleve kordan det er å slite psykisk (å d skal di prise seg lykkelig for så d er sakt), men også tenk så uheldig dem vil være om dem skulle havne i eks en dyp depresjon med angst, da vil dem ikke skjønne at det finnes hjelp å få siden di tror d bare e å skjerpe sæ. Da vil di lide enda mer og lenger helt alene i uvitenheten.

Timeisrunninout: se positivt på det, mulig at hun er så trygg på deg at hun kan "slappe litt av" i ditt selskap uten å måtte sloss med den konstante kampen om å være "normal" og passe inn. Man trenger litt "pause" innimellom, det e en hard kamp livet.



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits