En annen form for smerte helvete

S f ord, s mange flelser. Jeg klarer ikke legge ord p noe n. Jeg er glad, men nedfor. Jeg nedfor, men glad. Jeg er ikke deprimert, bare lei meg. Jeg er sliten og har vondt fysisk dgnet rundt, jeg er alltid syk og det er som om hele kroppen min faller fra hverandre. Det psykiske er p rett linje, men det fysiske derimot.. Jeg har ikke energi, ikke engang da jeg er med de som virkelig gjr meg glad, nettopp fordi jeg har det vondt i hele kroppen. Smerter som nekter g vekk.

Jeg er lykkelig igjen, jeg har det jeg trenger- men igjen, jeg er fortsatt trist og sliten. Jeg vil ha energi, jeg vil ikke fle at jeg er fanget i en kropp som ikke lar meg gjre noe stort. Har vondt i ribbein, rygg, hofte, knr og nakke. Jeg er 17 r og sliter allerede med sinnsyke fysiske smerter. Hadde vrt en helt annen ting om det ikke var slik hele tiden, men s heldig er jeg ikke.

Det skal alltid vre noe galt. Om det ikke er psyken, er det kroppen min er et herk. Er jeg ikke syk psykisk er jeg syk fysisk. Jeg eier ikke immunforsvar og det sliter p meg s mye mer enn jeg kan forklare. Det er slitsomt vre 17 r og ikke alltid klare vre med venner nr de vil vre med meg, for enten er det hode som sier nei eller s er det kroppen.


N til hvorfor jeg har vrt s lite aktiv p bloggen, det er kanskje ikke alle som tler hre det fordi, vel- trangsynt og forventer at alle, tydeligvis spesielt jeg skal vre en eller annen form for englebarn og det nesten er en synd at jeg faktisk gjr det de fleste ungdommer gjr.


Til tross hvor vondt jeg har hatt det de siste ukene, eller faktisk mnedene, men n skal jeg snakke om denne perioden hvor jeg har vrt lite aktiv- s har jeg vrt mye ute, alts festet OG bare vrt med venner. Faktisk, jeg har vrt masse med venner, hatt det gy og noen ganger bare lugget i sengen i en hel uke. Spesielt etter jul har jeg vrt mye ute, nettopp fordi jeg gikk lei av sitte inne vre lei meg og fle meg ensom. Slik har jeg klart f nye venner. Alt dette, ogs smertene har gjort at jeg ikke har klart sette meg ordentlig ned for skrive ned flelser og tanker, og istedet for bare komme med forklaringer om hvorfor jeg ikke har blogget- har jeg heller latt vre.

Etter at jeg merket at angsten var s svak fortsatte jeg pushe meg selv til vre blandt andre. Helt til det ikke var noe vanskelig mer. Det er kanskje rart si dette p, men hvis ikke en av kompisene mine hadde dratt meg med ut hadde jeg sikkert enda vrt like redd og angstfull, om noen skjnner hva jeg mener? Jeg har hatt s godt at vre ute, rett og slett. Det kan hres s feil ut, men det har seg ikke snn at jeg drar ut bare for drikke. neida. Den strste grunnen til at jeg har vrt mye ute er det at jeg har villet vre rundt andre, vre sosial. Jeg har virkelig presset meg selv. Virkelig. Ja, det var vanskelig i begynnelsen, men jeg har det bedre med meg selv n iaf. S, n vet dere det. Der har dere forkalringen p mitt fravr.



12.01.2014,21:02 Hjertesaker / (3) Kommentarer


alvi

12.01.2014 ♥ 21:14




Aleksandra

12.01.2014 ♥ 21:52

Stay Strong Oda ! <3 <3 <3



15.01.2014 ♥ 10:29

Digger den nye hedderen din <3



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen

hits