Will you stay when I am near to be dead?



Jeg har gitt opp. Jeg har gitt etter. Jeg gir faen. 

Jeg er utslitt, jeg er lei, jeg er likegyldig. 
Jeg vil slå, jeg vil skrike, jeg vil vekk, jeg vil forsvinne, jeg vil blø, jeg vil dø.  

Jeg bryr meg ikke om hva som skjer med meg. Jeg klarer ikke. Nei, jeg er ikke i stand til å bry meg. Hva har jeg å tape nå? Alt jeg trengte er alt borte, jeg har allerede tapt og mistet. Det er et kaos i hode mitt. Rot, Pandoras eske er åpnet. Demonene løper fritt og jeg har ikke lenger kontroll. Jeg forvinner mer for hvert sekund som går, jeg drukner mer og mer. Alt jeg føler og ikke føler, det spsier meg opp. Håpet forsvant, det er borte. Marerittene har blitt virkelighet. Det jeg fryktet skjedde. Masken er av, fasaden er borte, muren har rast ned og dratt meg ned i ruinene. 

Hva er det som gir mening? Ingenting. Ingenting gir mening. 

Jeg står opp og lurer på hvorfor i helvete jeg skal gidde å reise meg fra sengen. Hvorfor skal jeg gidde noe. Ingenting spiller noen rolle. Prøver jeg på noe feiler jeg. Jeg er misslykket, jeg føler eg som en vandrende feil, en produksjon som ikke skulle skjedd. Jeg er her. Det er alt. Jeg vil ikke være her, jeg vil absolutt ikke være her. Jeg vil ikke være, mer. Ta meg bort, gjør slutt på det helvete som river meg ned, slukk flammene, slukk meg. Gi meg noe å slåss for, gi meg noe å stå opp til. Jeg trenger noe. Jeg hadde noe, jeg hadde alt, men min idioti ødela alt, som alltid. Som alltid feilet jeg. Alt er i surr. Jeg vet hva jeg vil, jeg vet hva jeg trenger- men det jeg trenger, trenger ikke meg og vil ikke meg. Men igjen, jeg vil ikke meg så hvorfor skal noen andre det? Jeg har er tusen spørsmål, men ingen svar. Det er stille, det er tomt. 

«Hvordan går det med deg? Har du det bra?» Jeg tar på meg smilet, sier alt er bra, alt er flott. Jeg kunne ikke hatt det bedre. Det er løgn. Jeg er alltid redd. Redd for hav andre tenker om meg, hva de synes om meg. Jeg er redd for å feile mer, jeg er redd for å ødelegge og miste mer. Jeg er så redd. Blikk, mennesker, følelser, redselen sluker meg hel. Jeg har blitt kald, jeg har blitt likegydlig, jeg er ikke hun jeg vil være. Hjertebank, hetekok, panikk og tårer. Mennesker skremmer meg. At jeg ikke forstår de skremmer meg og trekker meg ned. Jeg vil så gjerne forstå, jeg vil skjønne og jeg vil se verden som andre; Jeg vil ikke være meg. Jeg hater meg. Jeg er ikke godt for noe, det er slik det føles. Fortjener jeg dette? Fortjener jeg å ha det sånn? Jeg er sårbar, usikker, lamslått, utmattet, jeg er tømt for alt.

Den nakne sannheten er tung og vond, men jeg må se realiteten i øynene. Jeg kan ikke late som lenger.
I am cut open, you can see my heart getting weaker and weaker. The beats gets slower. 

20.11.2013,21:10 Kulde, sorg og tanker / (4) Kommentarer


Tine

20.11.2013 ♥ 21:16

Hei til deg :) Jeg likte bloggen din veldig godt, kanskje jeg skal bli fast leser :)



Timeisrunningout

20.11.2013 ♥ 21:38

Bare vent litt, kjære deg. Vent litt til, kjemp litt til og ta en dag om gangen litt til. Det skal gå bra til slutt. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier og jeg har ei venninne med asbergers så jeg kan se at det er vanskelig når andre har lett for å misforstå reaksjonene dine. Men jeg sier deg bare at du skal greie det og du må bare stole på det akkurat nå. Ta vare på deg selv. Gjør ting du liker og fokuser på det som gjør deg glad istedet for det som presser deg ned. Vær med mennesker som gir deg energi, IKKE de som tar det fra deg. Og ikke minst, smil litt. Ikke et falskt smil, men opplev noe hver dag som får deg til å smile på ordentlig. Om det er en morsom video på youtube eller om det er en kattepus som dytter ansiktet sitt mot foten din. Om du vil snakke med meg er det bare å ta kontakt. Sov godt i natt!



Nlaea Somby

20.11.2013 ♥ 22:06

Timeisrunningout: Åååh, herlige! Trengte denne kommentaren nå <3..



21.11.2013 ♥ 12:51

You'll never lose me. I'm yours forever, I'm yours to keep. When you smile, I smile. When you laugh, I laugh. When you cry, I cry and if you'll die I'll follow you <3



Skriv noe fint her, pretty please ヽ(⌒▽⌒)ノ


Nlaea Somby
20 år, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Søk i bloggen

hits