hits

sykehusmareritt | ble visst hjertesyk, jeg

Fin overskrift, eller hva? Man skulle nesten trodd det var clickbait. Jeg skulle nske det var det, jeg. I skrivende sekund sitter jeg i senga mi p sykehuset i Hammerfest og lurer p hvordan jeg skal f forklart alt som har skjedd p en fin og ryddig mte. Jeg har vrt skeptisk p om jeg ville fortelle min historie og om det er vits, men jeg vil ikke at dette skal holdes skjult heller. Jeg er ganske nummen og flelsesls fortsatt, og kanskje det ikke har gtt helt opp for meg at jeg er blitt syk. Kanskje jeg til og med har skrudd av flelsene rundt dette for takle det siden jeg har en datter ta meg av n, ogs. 
Jeg var ikke srlig keen p skrive en post p Facebook og heller ikke Instagram, men s husket jeg at hey, jeg har en blogg! Da kan jeg heller dele et blogginnlegg p andre platformer, ikke sant? MEN, etter flere r med erfaring med troll p kommentarfelt uansett hva jeg skriver om blir jeg sl av kommentarene. Well, let's just get into it, shall we? Det er veldig mye fortelle fr jeg kommer til selve overskriften og om ingen tar seg tiden til lese det er det ganske forstelig.

9. Mars ble jeg og Martin sendt til UNN Troms pgrunn av prematurerier og fare for prematurfdsel ni uker fr termin. Jeg hadde 1 cm pning og jeg ble da satt p medisiner i to dgn som skulle stoppe en eventuell fdsel og jeg fikk ogs lungemodnings spryter for Aria i tilfelle hun skulle komme. Dette gikk da fint, ingen baby som kom ni uker fr. Flott, ikke sant? Vi ble p sykehuset siden jeg fortsatte ha rier og sterke kynnere. Ukene gikk og fortsatt ingen baby.

Selvom det var bra at Aria ikke kom s altfor tidlig var ikke sykehusoppholdet noe srlig skryte av, akkurat. Jeg har aldri flt meg s liten rundt helsepersonell. Heller ikke dmt. P UNN, der var min psykehistorie viktigere enn det at jeg ble drligere og drligere fysisk. Journalene mine ble lest av s mange at jeg ikke har telling lenger og det ble utrolig mye mas om barnevernet p et punkt. Noe jeg kunne forst, jeg kjenner da vel til min egen historie psykisk. Jeg kan forst at det var bekymringsverdig, s absolutt. Det de p UNN valgte legge null fokus p var det at jeg er friskemeldt. Jeg har fastlege og behandler p min side om at jeg kan ta vare p barnet mitt. De sier til og med at dette er det jeg trengte for bli frisk, noe jeg og familien min er helt enig i. Ikke nok med det s ville ikke barnevernet bli innblandet fordi det viktige her er at jeg flges opp av lege og behandler, ikke BV. De flte da alts at det ikke var ndvendig. Ikke det at maset om det sluttet. Det ble faktisk s slitsomt at vi tok flere samtaler med pasientombudet og en advokat, i tilfelle det skulle dukke opp noen overraskelser. 

Jeg ble mtt med arroganse og fordommer av bde leger og jordmdre. Jeg ble snakket til som om jeg var mindre intelligent, som om jeg var et barn, rett og slett. Det var selvflgelig noen vi likte og som snakket til meg som et voksent menneske. Jeg ble mtt med himlende yne om jeg prvde si ifra om plager. Plager de sjeldent tok seg tiden til ta en titt p. Ukene gikk og jeg fikk flere plager og flere smerter. Flere og flere symptomer p svangerskapsforgiftning, men det ble ikke plukket opp fr den siste uken min der. Da var det blod og urinprver hver eneste dag, men jeg fikk ingenting mot mitt hye blodtrykk. Vi spurte flere ganger om de kunne sette i gang fdsel den uken, fordi jeg var s drlig og det var ikke lenger en fare for Aria komme ut, men det ville de ikke. Jeg valgte ha tillit til de p UNN. De var trossalt leger. Samme uken kom det en lege og avdelingsjordmor inn for snakke med meg om overflytting til Hammerfest. Noe jeg ikke ville da pga en hendelse her fra da jeg var i syvende uke i svangerskapet. Vi ble da enige om at jeg skulle f fde der men videresendes til Hammerfest med abmulanse og ambulansefly. Vi skal ikke sende deg med rutefly, ikke begymre deg for det! Du kjres herifra med ambulanse til flyplassen ogs hentes dere ogs av ambulanse til sykehuset i Hammerfest. Du skal selvflgelig flges helt inn p avndelingen. noe jeg ogs ble lovt om jeg skulle overfres hit om jeg fortsatt var gravid.

Det gikk noen dager, og jeg og mamma snakket oss i mellom om Hammerfest og hvor mye lettere det hadde vrt for henne komme vre med oss. Da kunne jo Martin sin familie ogs komme, samme med pappa. Dette var en samtale vi hadde, og jeg vil understreke at det var mellom meg og henne. Dette overhrte en av jordmdrene og meldte ifra om det til en annen jordmor som hadde ansvaret for meg. Det gikk fem minutter og der ble det bestemt at jeg skulle til Hammerfest. Det var visst samfunnskonomisk siden jeg tilhrer Finnmark. Det gikk for s vidt greit, det. Jeg ville ha familie nrmere. To dager senere ble vi sendt med rutefly. Hygravid med svangerskapsforgiftning. Ble ikke jeg lovet noe annet? Jo, stemmer det! Ikke ble denne reisen dekt av pasientreiser heller, den mtte jeg betale for selv. Ikke fikk jeg noen papirer med meg heller. Ingen papirer til Hammerfest sykehus eller noe jeg kunne videre sende til pasientreiser. N er det ikke sikkert at jeg fr det dekt i det heletatt. Kjempe flott, det. 

Reisen gikk bra, men de sendte trossalt meg avgrde med rier. Vi lander og fr bagasjen vr. Siden jeg ble sendt med rutefly mtte vi st ute i kulden i taxiken og det var veldig mange som sto i den ken. Beina mine hadde hovnet opp igjen og jeg hadde fortsatt rier, s alts hadde jeg det kjempe vondt og ble stresset. Vi ventet faktisk i en hel time fr vi fikk drosje. Vi kom oss endelig frem til sykehuset og dro inn p akuttmottaket siden det var den eneste informasjonen vi hadde ftt. De var ikke helt klare over at jeg skulle hit. Enda vanskeligere ble det jo ogs siden vi ikke hadde med oss et eneste papir fra UNN. Her ble vi mtt av en en kjempe snill og betryggende jordmor. Noe som var ganske godt etter ukene i Troms. Som forventet mtte jeg underskes og svare p sprsml de hadde om svangerskapet, siden de visste ganske lite. De visste ikke at jeg kom med svangerskapsforgiftning, noe Troms skulle gitt beskjed om, helst ropt det til de i telefonen eller skrevet det i papirene med veldig tjukk skrift. Men neida. Gynekologen kom da frem til at jeg fortsatt hadde pning og at jeg kom til fde innen 48 timer. Noe han hadde ganske s rett i. Bare timer etter vr ankomst kom de ekte riene. Det var ingenting som de jeg hadde hatt tidligere. Endelig kom hun tenkte vi. Endelig kan jeg bli frisk og endelig fr vi mte datteren vr. ENDELIG trenger vi ikke vre p et sykehus for lenge, tenkte vi. Dette var da p kvelden og vi ringte Mamma. Hun kom selvflgelig i full fart fra Karasjok. 

Jeg fikk epiduralen satt inn og fikk endelig sove. Klokken ti er jeg mer vken og fr rier igjen. Det gr ikke mer enn to timer fr jeg fder og akkurat klokken tolv p dagen er Aria Mailen fdt. Verdens fineste lille nurk p 1650 gram og 41.5 cm. Bitte liten. Fdselen var tung og en smule traumatisk, det orker jeg ikke g inn p) men endelig kom hun. Endelig. Desverre for oss skulle dagen ende mye mer traumatisk og kritisk.

Kroppen min ville ikke komme seg som den normalt skal etter en fdsel, men jeg tenkte at jeg er skjr og kroppen min er bare utkjrt. Mamma, moren og bestemoren til Martin har dratt og det er bare oss her. Alt er flott, trodde vi. Vi trillet avgrde til barneavdelingen for hilse p det lille vidunderet vrt, men jeg hoster en del da vi kommer inn p avdelingen og barnepleieren ser at jeg er svart i leppene. Hun sender oss tilbake s jeg fr hvilt oss og ber oss gi beskjed til de her p fden. Og der starter det lille marerittet. Pusten min er ikke som den skal, det er leger overalt som snakker legesprket ingen av oss forstr. Plutselig fr jeg p meg en maske og trilles ned til intensiven og Martin skrives inn p barneavelingen for ta min plass. Jeg forstr fortsatt ingenting og blir kjempe redd. De tenker at det kanskje er blodpropp i lungene s de tar en CT av lungene mine. Ingen blodpropp der. Jeg trilles tilbake til intensiven og jeg begynner spy og fr mer panikk. Det er leger overalt, jeg har ftt arteriekran og enda en veneflon. Noe som stresset meg enda mer. Jeg var jo sliten nok fra fr. Etter det husker jeg ikke srlig mye siden de mtte ha meg rolig for at tilstanden ikke skulle forverre seg. Jeg har n i etter tid ftt vite at tilstanden min var ganske s kritisk og de var redde for at det virkelig skulle g ganske s galt. 

Jeg vkner og fler meg bedre. Jeg forstr fortsatt ikke helt hva som foregr, men jeg flte meg bedre. Etter noen timer er bde mamma og pappa her. Jeg har alle mine tre tryggheter p plass hos meg. Alt er fint. Aria er frisk og sterk, foreldrene mine er her og jeg blir passet p av leger. De er ikke borte lenge fr jeg ft hoste med slim og blod. Det er n overskriften blir mer relevant. Det er n det gr opp for de at det kan ha noe med hjerte mitt gjre. Hjertesvikt viste det seg vre. Hjertesvikt og nyresvikt. Dette med nyrene kom ikke frem fr her om dagen. Heldigvis for meg virker det ikke som at nyrene er like pvirket som hjerte mitt. Dette skyldes preeklampsialts alvorlig svangerskapsforgiftning. 

Jeg gr n p hjerte og blodtrykksmedisiner. Noe som gjr at jeg ikke kan amme. Jeg er fortsatt skrevet inn p medisinksavdeling selvom jeg er p bedringensvei. Jeg kan kanskje skrives inn p barneavdelingen snart, men jeg er ikke frisk. Det er ikke 100% sikkert at dette er noe som forsvinner. Vi vet dessverre ikke enda. Vi vet mer p kontrollen jeg skal p om tre mneder hos en hjertespesialist.

MEN- Det er sjeldent dette skjer, at fdende kommer inn og ender opp med hjertesvikt. Som jeg skrev i begynnelsen av dette undvendig lange innlegget er jeg ikke sikker p flelsene mine. Eller, jeg fler jo ingenting. Ikke enda. Jeg kan si det s ofte jeg vil, legene kan si det s ofte de vil, men det vil ikke g helt opp for meg. Hvem vil vel det i en alder av 21? innse at man per definisjon er hjertesyk? Nei, jeg skulle bare bli mamma, jeg. Det var planen min. 

Heldigvis har jeg ei sterk datter som har vrt min styrke i alt dette. Det er Aria som virkelig har holdt meg gende uansett hvor redd jeg har blitt og uansett hvor lyst jeg har hatt til gi opp p de verste dagene. Jeg har kjempe gode stttespillere rundt meg, men ingenting slr det Aria gir meg. Klisj? Joda sikkert.

Martin har vrt en superhelt opp i alt dette. Han tok min plass nr jeg var syk, han har vrt med meg da alt fortsatt var skremmende og forvirrende. Jeg orker kanskje ikke g igjennom fdselen og hva som gjorde det litt traumatisk men der var han ogs helten min. Han har vrt med meg igjennom alt. Igjennom et tung og vanskelig svangerskap, UNN, fdselen og det at jeg ble syk. Uten Martin der med meg hadde jeg heller ikke klart alt dette. Han, Aria og selvflgelig Mamma. (wohoo flere klisjer am I right?) 

n shoutout til- June, min kjre storeoabb som jeg s fint kaller hennes, som lagde spleis og fikk samlet inn 4000 til oss s Martin kunne vre p sykehusethotellet p UNN med meg da jeg ble skrevet inn dit! 

Snn. Om du har orket lese alt dette, kudos til deg og takk for at du tok deg tiden til det! 

20.04.2018,21:45 Hjertesaker / (0) Kommentarer

tumblr

18.11.2016,06:25 Blogg / (0) Kommentarer

Wolf in sheep's clothing

Det oppleve svik fra venner, om ikke samme personen om og om igjen, ja det er noe av det verste og ikke minst noe veldig ekkelt sitte igjen med. Til slutt ser man ikke vitsen i si noe p det, heller. S der sitter du da, sret og skuffet, men naiv som du er s tilgir du de. Du legger det til sides og later som at det ikke plager deg fordi du velger tro bedre om de eller fordi du i bunn og grunn er dritt lei. Da sitter du der og lurer p om tilliten du hadde for vedkommende kan komme tilbake. Du tilgir kanskje, men stole p de igjen? Nei ikke faen. Tenker du helt til glipper og slipper de enten helt inn eller smtt inn igjen. Det er en ond og vondt sirkel, som dessverre bare du kan stoppe. Heldigvis for meg- i det jeg klarer kutte deg ut s er du ute. Jeg bryr meg ikke lenger. Det er heller ikke noen andres feil enn din egen. 

Jeg er kanskje naiv og dum som tilgir, men etter s og s mange ganger s venter jeg. Jeg venter p hva som skjer n. Hva er det neste? Nr skal du komme snikende og dolke meg i ryggen? Etterp? I morgen? Kanskje neste uke, kanskje?
Jeg skal rlig innrmme at jeg har blitt ekstremt paranoid og usikker p andre. Mer det siste ret enn noen gang fr. Jeg er naturlig usikker p nye mennesker. Forskjellen n fra fr er at jeg kan bli usikker p de jeg har kjent lenge. Noen ganger kan jeg ikke engang se hvor falsk de er, fordi de virker s snille og uskyldige, nr sannheten er at de ikke vil deg noe som helst godt. 

De kommer med de samme lgnene.. At de aldri kunne gjort noe for skade deg, men du sitter p sidelinjen og du vet. Du vet at de holder p med noe som rett og slett gjr deg vondt. Som gjr at du lurer p om du i det hele tatt kan stole p noen. Verste er vel nr det er noen du er glad i, noen du holdt nrt. Er vel derfor man tillater det, eller hva? Du faller selvflgelig p det de sier noen ganger. 

Det er kvalmende. Det er det, det er. Det beste man kan gjre er suge ut giften. Kvitte seg med de eller den som holder p snn, men er du som meg, ja da er du for svak til kaste de til helvete ut av livet ditt. Det er tross alt noen du er glad i, ikke sant? Du spr andre venner hva du br gjre og svaret du fr er enkelt: Slett h*n overalt. kutt h*n ut, dra, lp. Du fortjener bedre. Enkelt ja, men fortsatt forbanna vanskelig. Vanskelig siden, vel.. Du vil ikke sre de. Om de bryr seg, da. Det vet du jo heller ikke helt sikkert. Du vil ikke sre de selv om de srer deg uten engang nle. En annen stor faktor for at jeg ikke lenger sier noe de gangene jeg vet og ser hva som foregr, det er hvor spydig de blir nr konfrontasjonen dukker opp. Ikke fordi de blir spydig, men fordi det gjr vondt, det ogs. Det er med p f deg til fle deg enda mindre verdt. Det som gjr vondt enda verre er vel da du vet at de ikke bryr seg om du velger dra fra de. But on the bright side, da slipper du lure p om de egentlig bryr seg, eyy!

Svikt kommer i mange former. I mitt tilfelle er det oftest lgner, baksnakking og at de gjr noe som skader meg (som de er fult klar over), som de selvflgelig har lovt meg at de ikke skal gjre mot meg.

Det jeg lurer p er nr, nr skal jeg endelig lre meg at det ikke er greit? Jeg vet det, jeg er klar over det, men fortsatt godtar jeg det p en eller annen mte. Det er ikke greit, det er det ikke. Jeg godtar det kanskje, jeg holder kjeft og jeg gir opp, men jeg vet. Jeg vet at det er ikke noe noen skal godta. Hvorfor skal det vre slik at du tenker mer p den som sret deg, enn deg selv? Hvordan kan de bry seg s lite om hva de gjr mot deg nr du prver skne de for alt du kan skne de for? Hvorfor er mennesker slik? 

MEN, det er nesten litt morsomt da- hvor lett det er for visse. Noen ganger virker det som at det faller naturlig for de. Det er latterlig hvor falsk noen kan vre. De fr det til se lett ut, de. 

The sadddest thing about  betrayal is that it never comes from your enemies.

Falske venner, det er det jeg ofte sliter med. Det er noe jeg alltid har slitt med. De som sitter igjen i livet mitt n, de veldig f som gjr at jeg kan slappe av istedet for alltid vre p vakt, ja de har virkelig sttt p for vise meg at de ikke er slik. At de ikke er ond. Det har tatt lang tid for de alle sammen. Noen av de har brukt flere r p f min tillit. Tidligere har svik fra venner gjort at jeg har endt opp alene og usikker, derfor er jeg evig takknemlig for dere jeg har. For dere som elsker meg og vil meg alt godt. Dere er alt. Takk for at dere ikke har gtt lei av at jeg har vrt usikker p dere. For at ingen av dere har flyttet dere en eneste centimeter de gangene jeg har prvd dytte dere vekk. Dere, alle sammen, vet hvem dere er 

09.11.2016,20:07 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

It's almost like, slow motion suicide

So tell me what I need to do
To keep myself away from you
To keep myself from going down
All the way down with you
 

CPfPROuYNuQ

29.02.2016,18:59 Hjerte / (0) Kommentarer

That's the spirit | identiske tatoveringer

Har endelig tatt meg rd til kjpe inn sminke som jeg har siklet etter veldig lenge. Siden hret mitt ikke kan vre fint n, s kan ansiktet mitt vre on point, i det minste! Har ogs tatt meg tid til "lre meg opp" igjen til sminke meg pent. Siden jeg har hatt det innmari tungt de siste rene s har jeg sjeldent orket faktisk gjre en innsats, you know?

Nr det kommer til hret mitt s har jeg nrmest gitt opp. Tuppene og litt av lengden er hvitt, men resten er gult og oransje. Faktisk, jeg vurderer farge hret mitt brunt med en gr tone. En veldig kald og lys brun, men litt lysere tupper. Hres det bra ut eller blir det se idiot ut? Ombr skal jeg ha uansett, med mindre jeg farger det svart, selvflgelig.

S VETTU, n til overskriften! P Onsdag tok jeg og Rebekka tatovering sammen. Vi tok spkelset begge to,begge p vr vestre legg. Spkelset har vi planlagt lenge, men aldri hatt tid. Endelig fikk vi gjort det, men vi fant ut at vi ville ha logoen til BMTHsitt nye album,That's the spiritsammen med spkelset. Rebekka er helt klart mer blod fan enn meg, men jeg elsker albumet og bandet generelt, s det var en fin ekstra detalj til en liten og enkel tatovering. Jeg elsker den, den er s st og enkel. Ikke var det noe vondt ta det heller!



Vi tok de p Iron Ink Oslo.Hvis du vil ha dotwork anbefaler jeg deg virkelig booke time hos de!
Rosen tok jeg p Lucky 7 fr Halloween. Har ikke vist den frem p bloggen tidligere s flte for slenge med et bilde av den ogs, tee-heee.

07.02.2016,02:53 Tatovering, sminke, hr og piercing / (0) Kommentarer

Take back my life song, Prove I'm alright song

My power's turned on
Starting right now I'll be strong
I'll play my fight song
And I don't really care if nobody else believes
'Cause I've still got a lot of fight left in me.

28.01.2016,22:53 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Designblogg?



> nellydesign.blogg.no
Bloggen er ikke ferdig, though.

27.01.2016,14:31 Bloggdesign / (0) Kommentarer

Hvordan hret mitt har overlevd

Alt bortsett fra Olaplex er kjpt p Blivakker.
Dessverre er ikke Joico eller Studio Professional dyrevennlige, men disse produktene har reddet hret mitt og jeg liker tro p at det er takket vre kurene at jeg har kunnet bleike hret mitt uten mtte klippe meg kort. Dyrevennlige produkter er nokbedre, men jeg har ikke funnet noe annet enn Olaplex (og artic) som har funket like godt p min hr type.

Det ikke alle forstr med Olaplex nr.3 er at den skal IKKE i bleikingen. Nr.1 og 2 fr du kjpt om du er frisr, eller om du vil bruke veldig mye penger p ebay. Nr.3 skal i hndkletrt hr. Jeg pleier ha den i hret mitt i et kvarter, s shampoo, kur og balsam. Hvis du skal gjre som meg, og g fra svart til blond s dra til en frisr (ikke adam og eva arkaden lol) og bleik det der frst med Olaplex. Jeg har holdt p siden Mai, og frst n nrmer jeg meg den fargen jeg vil ha. Jeg hadde nok vrt hvit i hret allerede om jeg ikke hadde kjpt den fargen p Adam og Eva, men heyy, jeg har hatt Rebekka til rette opp alle feil!



Jeg kommer aldri til bruke Manic Panic eller Directions n som jeg har prvd ut Artic Fox. Det er ikke det at de andre merkene tester p dyr, for det gjr de ikke, men Artic Fox holder mye lenger, det flekker ikke av p hndkler nr hret er dusjet og hret luker kjempe godt i flere dager etter at du har fargetdet.

Virgin pink er fargen jeg hadde i da hret mitt var rosa, men jeg blandet fargen ut med Mistsom er til gjre fargen lysere. Jeg anbefaler alle som liker ha crazy- colors i hret, til kun bruke Artic. Det er verdt pengene for det er rett og slett den beste semi- permanent fargen du kan f tak. Det beste er at 15% av det de tjener gr til hjelpe dyr!

24.01.2016,16:27 Tatovering, sminke, hr og piercing / (0) Kommentarer

feeding the addiction











Kjeks var super snill og fant frem masse bker filmer om bde 1. og 2. Verdenskrig
Var som vre seks r p julaften igjen da hun kom frem med alle eskene og posene jeg fikk g igjennom, haha!

23.01.2016,21:41 Asperger / (0) Kommentarer

blondie







Nesten ihvertfall. Noen lilla striper her og der. Stygg overgang ogs, men det kan jeg heldigvis gjre noe med selv! Sa jo at det rosa kom til forsvinne, haha. Overraskende nok ble ikke hret mitt like slitt som jeg hadde sett for meg da jeg bde avfarget og bleiket det selv. Hvem trenger frisr? Ikke jeg as! Har slst 7k p Adam og Eva i sommer. Aldri igjen. Frisren klarte klippe av for mye og selge meg en lilla farge som ble grnn og bl etter to dusjer. Endelig begynner hret mitt bli som jeg vil. Selvflgelig hadde det ikke vrt mulig uten Rebekka og alle timene hun har styrt med f ut fargene som ble igjen etter den fle lille fargen.

Utrolig at en lrling fr til mer enn en frisr p Adam og Eva, ikke sant?

21.01.2016,20:06 Tatovering, sminke, hr og piercing / (0) Kommentarer

avhret og hemmeligheten

Jeg vet ikke helt hvordan det gr med meg n, jeg. Jeg er helt klart p bedringens vei, jeg er stabil og angsten er kraftig dempet. Jeg er sterkere, uten tvil. Men, s klart, men- Jeg er usikker p hva jeg fler n, etter et s stort skritt i livet mitt. Jeg tror jeg er redd. For hva aner jeg ikke. Kanskje det ikke bli trodd p eller bli forsttt. Det er n at jeg trenger at noen er min stemme, for rundt dette er det vanskelig for meg i det hele tatt bruke ord. Min stemme i denne saken er advokaten min, som jeg er utrolig fornyd med forresten! Aldri har jeg vrt like trygg p en "offentlig person" som henne. Hun hrer meg, hun tror meg, men.. Vil de andre det?

N er jo min hemmelighet, ikke hemmelig lenger. Det i seg selv er tungt akseptere, men det er kun slik jeg kan ta livet mitt tilbake, det er den eneste mten f kontrollen tilbake hvor den hrer hjemme, nemlig hos meg. Kontrollen over min kropp, og kontrollen over mitt liv.

Jeg verken tr eller vil fortelle noe om avhret, eller om hvorfor jeg var p et avhr. Jeg vil ikke fortelle mer enn det som allerede str p bloggen, som du kan finne ved trykke p denne linken. Mer enn dele den trenger ikke gjre, heller. Jeg er veldig redd for delegge saken min. Det er det jeg tenker p mest. Det, og om jeg ikke forklaringen min var god nok. Det er tusen tanker som flyr i hode p meg i det jeg engster om bde avhret og saken. Er det en normal reaksjon? Er det normalt at jeg er usikker p hvordan jeg har det?

Jeg frs og surret mye og jeg glemte ting jeg husket godt dagen fr. Jeg var rolig, jeg var forberedt, men fortsatt ble det slik. Dessverre ble det snn at nr jeg endelig kom meg inn p rommet hvor avhret skulle skje s var jeg ikke like modig lenger. Det ble vanskeligere enn jeg hadde trodd. Plutselig ble jeg usikker p hva jeg egentlig flte, der inne, der og da.Mtet med advokaten var s lett i forhold til selve avhret.

Stammet jeg? Snublet jeg ofte med ordene mine? Forsto de meg der inne? Fortalte jeg nok? Ble det ekstra vanskelig fordi Rebekka ikke var der med meg?
Jeg har aldri fortalt noen andre enn Rebekka om detaljer. Aldri. Kanskje det er derfor det ble vanskelig, fordi det rett og slett er en vanskelig ting i seg selv gjre?

En dag kan jeg kanskje fortelle mer om dette. En dag er jeg kanskje ikke like redd for andres reaksjon i det jeg sier ordrett hva som har skjedd meg. Jeg har klart ta dette skrittet, men om andre skritt vet jeg ikke om jeg klarer ta, noen gang. Gir noe av dette mening eller surrer jeg igjen? I skrivende sekund fler jeg samme ubehaget som inne p det rommet, selvom jeg ikke gr inn p noen detaljer. I skrivende sekund er jeg ogs usikker p om jeg tr poste dette, men om du leser dette s hadde jeg baller nok til det, i det minste.

Bloggen er mitt fristed, om jeg kan kalle det. Det har det vrt siden jeg begynte blogge. Det var hovedsakelig derfor jeg begynte. Jeg vil ikke mtte tenke over hva jeg skriver, hvordan jeg ordlegger meg eller hvor personlig det blir, men jeg m det. Det er mennesker som leser bloggen min. Jeg skulle nske jeg kunne skrive uten et filter, men igjen- jeg verken tr eller kan. Eller, jeg kan, men JEG fler at jeg ikke kan.

Det jeg vet derimot er at jeg kunne aldri kommet s langt uten de rundt meg. Uten dere alle. Dere vet hvem dere er, og jeg elsker dere for alt dere sier og gjr for meg. Uten mine nrmeste hadde jeg aldri klart kontakte en advokat, uten dere hadde jeg aldri klart fortelle dette ut hyt. Men, det ene mennesket jeg vil nevne, det er Mamma. Min strste stttespiller, og min strste trygghet. Uten hennes sttte og forstelse hadde jeg sikkert ikke tenkt tanken engang. S Mamma, jeg elsker deg s utrolig hyt og det er ingen i hele verden jeg setter mer pris p enn deg.


Til sist vil jeg beklage om innlegget er surrete.

21.01.2016,01:19 Hjertesaker / (0) Kommentarer

besettelser



Det er ikke frste gang jeg er besatt at slike ting. Da jeg var barn mtte mamma ofte ta opp dokumentarer om Egypt, faraoene og om pyramidene. For ikke lenge siden var det Lvenes Konge og noen andre Disney filmer, n er det 2. Verdenskrig, haha!

Fr nyttr brukte jeg hele dager p kun filmer og dokumentarer om 2. Verdenskrig og Hitler. Svn? Nei takk, Netflix har for mange filmer om dette, svn kan vente. Sunt, ikke sant?

Det har alltid vrt noen ting jeg m vite alt om i sm perioder. Jeg suger til meg alt jeg kan finne. Jeg kan sitte lese om hva enn som har interessert meg, i flere timer uten merke hvor mye tid har gtt p det. Filteret mitt forsvinner i det jeg finner noe jeg interesserer meg for, og jeg forteller om det selvom andre ikke bryr seg. Det trenger ikke vre noe historisk (hallo som lvenes konge lol nlaea), det kan vre alt fra kjendiser, en film, et spesifikt dyr, til noe som har skjedd. Som n. Jo flere dokumentarer og artikler, jo mer fornyd er jeg.

Jeg har settMaking a murderer. tre ganger n, for f med meg alt. Jeg har Googlet Avery og lest alt det VG har skrevet om saken. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til se serien igjen.Jeg gr ikke lei, det er tingen. Jeg kan se de samme filmene og dokumentarene om, og om, og om igjen. Noe jeg ogs alltid har gjort. Det er nrmest umulig for meg legge vekk mine besettelser. Det gr ikke fr jeg fler at jeg vet nok.En annen dokumentar og film jeg har sett mange, mange, maaange ganger erAileen: Life and death of a serial killer. og filmen om henne:Monster.

Hvor mange av dere husker mine besettelser over rene p alle bloggene jeg har hatt?Det jeg husker er at jeg skrev mye om mytologier. Ronnoe Radke fikk et helt innlegg om hva jeg syntes om han, musikken og tingene han ble satt inn for. Spammet jeg ikke med Kat p NeverTurnBack bloggen? P samme bloggen hadde jeg et design av Monroe, haha!

Noe annet jeg var besatt av som barn var hunder og alle rasene. Jeg lnte bker fra biblioteket om alle verdens hunderaser. Flere bker om gangen, faktisk. Jeg leste alle og pugget fakta om alle rasene. Vi skulle ha hund, skjnner dere! Derfor ville jeg lese om hunder og finne den perfekte rasen for meg og Mamma. Er det stt eller ekstremt srt?

Jeg har ftt forklart at dette skyldes Asperger Syndrom. At det er derfor det blir intenst og hvorfor jeg aldri gr lei. Noen av oss har kun n interesse, n hobby, kun n ting fokuset kan vre p igjennom hele livet. Jeg er "en av de" som har varierte interesserer. Igjen, jeg vet ikke om det er en del av sjarmen min at jeg blir besatt av visse ting, eller om det bare er srt, haha!

20.01.2016,17:59 Asperger / (0) Kommentarer

velkommen til min drmmeverden

Drmmer og ml.
Hva er min drm? Hva er mine ml?

Jeg drmmer om et eget studio. Et eget studio som er vegg i vegg med Rebekka sin salong. Veggen i mellom oss er av glass, slik at studioet og salongen skal tilhre sammen. Salongen skal ha grinner hvor kundene kan sette hundene sine og er du vegan fr du rabatt p bde frisr og tatoveringstime. I fantasien min er vi begge hyt nsket, bde p studioet og salongen. Rebekka er min lrling et par ganger eller timer i uken. De gangene jeg ikke er p studioet er jeg miljterapeut for barn med Autisme. h

Jeg drmmer om et hus. Et hus med stor tomt og hye gjerder, med hyere busker slik at man ikke ser inn. Det hye gjerdet er der slik at Keeko ikke kan rmme. s han kan lpe rundt i den store hagen helt fritt. Det er stor nok plass til dyr som trenger fosterhjem. Alle dyr som blir dumpet hos dyrelegen for avliving fordi de ikke har tid til de, alle lshunder og katter som trenger kjrlighet.England har alltid vrt en del av drmmene mine, helt siden jeg var der for frste gang. Hvorfor akkurat England, det vet jeg ikke.

Huset, det er en drm for n. Det bli tatovr det er et ml. Endelig har jeg ml. Endelig kan jeg se en fremtid. Det er lenge siden jeg har kunnet det. Jeg tar meg selv i planlegge hele huset, studioet, salongen, alt, s smiler jeg fra re til re. (wow en metafor(?) jeg forstr)
Fr har det vrt vanskelig for meg tenke p fremtiden. Alt har vrt mrkt, lenge. Kanskje jeg en dag blir frisk nok til g p skole og f jobb. Kanskje en dag kan jeg jobbe meg opp p et studio, og til slutt, en vakker dag- eie mitt eget studio.

Jeg er ikke frisk, ikke enda. Jeg er bedre. Jeg er 276 dager skadefri, tenk det! Det er det lengste jeg har vrt siden jeg begynte skade meg selv. Fortsetter jeg bli bedre kan jeg komme s utrolig langt. Hva tror du? Kan dette bli virkelighet?Kan jeg og Rebekka klare dette?

16.01.2016,21:07 Hjertesaker / (0) Kommentarer

lvl14 til snart lvl20

Haha, fant gamle bilder av meg selv! Bildene er fra da jeg var tolv til 17. M innrmme at jeg virkelig savner angelbite'sa mine. Fler meg bedre med medusa, men hadde de i s mange r at det fortsatt er vanskelig gi slipp p de..

Fr angelbites, fr septum, fr 11 tatoveringer. St h? Det er rart. Jeg gikk fra liten og st, til.. Hva enn jeg er n. Jeg er i mitt tyvende r, i sommer fyller jeg tyve. Jeg fylte nettopp 14, jeg! Tiden har gtt utrolig fort. Plutselig var jeg 18, 19 og snart 20. ikke vre tenring mer. Vil det fles rart? Fjernere enn det er n om jeg tenker tilbake til da jeg var 14?Tilbake til da jeg forelsket meg ordentlig for frste gang 24. Mai. Da jeg var p fest uten fortelle det til Mamma. Den gang da jeg ikke tatoveringer, engang! Jeg hadde Monroe og hull i navelen som veldig mange (men eldre) jenter hadde da.

Jeg er utrolig stolt over Mamma som holdt ut med en 14 ring som nettopp fant ut at kjeft var ingenting, s bryte reglene var ikke skummelt mer! Nr jeg tenker over hvor vanskelig jeg virket for foreldrene mine frem til jeg endelig ble diagnostisert, da tenker jeg alltid at Mamma fortjener en pokal. N er jeg s rolig, p flere forskjellige mter. Jeg sliter fortsatt med de samme tingene, men jeg takler det p en annen mte n. Oh back to the old days, eeeyy?

DA JEG VAR UNG H-H!!
Kan jeg si det n? Haha! Uansett, bildene under er fra jeg var 16 til 17 r. Sorry not sorry forresten, for spammingen. Har savnet blogge, okei?















15.01.2016,20:14 Tatovering, sminke, hr og piercing / (0) Kommentarer

plutselig var jeg tilbake eyy| update

Jeg tenkte legge igjen noen linker hvor du kan flge med p meg og livet mitt. Ikke det at det skjer noe spennende, eller at jeg er en kjent blogger noen vil flge tett p, men eh w/e, right? Jeg vil virkelig blogge fast igjen, slik jeg gjorde for noen r siden. Et innlegg hver dag eller et par i uken, men siden jeg fr s f tilbakemeldinger forsvinner motivasjonen til blogge. Kanskje blogg.no erferdig. Kanskje jeg br bytte plattform? Eller kanskje jeg skal drite i leserne og blogge fordi jeg liker det. Jeg skal blogge for meg selv igjen. Ja, riktig. Det skal jeg! SELF HIGH, NLAEA! Waaap-paaow

Instagram
Twitch - Dette er min og Eve sin stream. Vi er ikke veldig aktive for tiden, men etterhvert skal vi f ftt det i gang for fult.
Bloggens facebookside

Det skjer store ting i livet mitt n. Ting jeg gjerne vil fortelle om. Den dagen jeg forteller det er det en stor mulighet for at jeg stenger kommentarene siden det fortsatt finnes troll som sjekker bloggen min kun for spy ut dritt fordi de lever i sin egne elendighet og m trykke andre ned. Jeg er sterkere n, det er jeg. Det er ikke det at det gr inn p meg, det er ikke det at de faktisk klarer f ut noen andre negative flelser enn irritasjon. Det er kun det de fr til, irritere meg. Jeg er gladere, jeg er mer positiv og jeg begynner bli glad i meg selv. Om jeg ikke allerede er det. bryte ned det jeg har bygd opp vil bli veldig vanskelig n.

Jeg har kommet veldig langt. Selvflgelig, jeg blir deprimert, sliten, lei og hater verden, men det er en del av livet mitt. Det er slik det er. Jeg har lrt meg leve med det, og derfor blir det aldri like ille som det har vrt fr. Jeg har fortsatt Asperger, det vil aldri forsvinne og derfor har jeg drlige perioder, men herregud- endelig er den store klumpen i brystet mitt borte. Den som har trukket meg helt ned i alle r. Klumpen dere har lest om siden 2010 (noen av dere iaf)

Om noen dager er jeg fri. Om noen dager kan jeg endelig bli ferdig. Hva snakker jeg om? Jo, det skal jeg fortelle nr det endelig er over! Jeg er kampklar, jeg er sterkere n og jeg har de mest fantastiske stttespillerne i hele verden.

En litt mer overfladisk update- Hret mitt er rosa og jeg har en ny tatovering. Dessverre forsvinner det rosa hret mitt snart og jeg skal ta enda en tatovering som er tegnet av Eve. Bilder av hret mitt i rosa og hvordan det snart blir, bilder av tatoveringen og den kommende tatoveringen dukker opp her p bloggen etterhvert!


Jeg flte for bruke et bilde av meg fra da jeg var 16 og bodde i Tnsberg, fordi jeg var s innmari st!

Jeg vil slutte innlegget med et stort takk til Kjeks, Eve, Rebekka, Padm og kjresten min. Tusen takk for alt dere gjr for meg, takk for alt dere sier til meg og takk for at dere elsker meg like hyt som jeg elsker dere.

15.01.2016,15:29 Blogg / (0) Kommentarer

Mobbing er greit, det! Ikke sant?

Jeg synes det er helt utrolig at man kan g et helt liv uten bli hrt. Uten bli forsttt, uten bli sett. At helse Norge kan gi blanke helvete om du er psyk.
Jeg synes det er skammelig at de med en hyere stemme enn deg kan rakke ned p deg og f full sttte for trykke ned noen. Da mener jeg det virkelig trykke ned et annet menneske ved g til personangrep p Facebook uten at noen gir deg sin stemme og sier at dette er galt.
Hva er det som skjer, egentlig? VG angriper norske rosabloggere, rosabloggere angriper de som har en annen mening. Hvor havner vi igjen her? Oia jo, de med en mindre stemme blir et ml.

Jeg snakker om et av verdens mest nydelige skapninger, som dessverre er et lett ml. Et lett ml fordi hun ikke blir sett og forsttt. Alt hun har gtt igjennom, alt hun enda kjemper mot, alt hun gjr for andre. Fortsatt, fortsatt skal hun bli herset med, fortsatt blir hun mobbet p nettet av de som har halve Norges jenter bak seg som sttte, selvom hun mobber, selvom hun kaller noen dum. Hvorfor gjr dere dette? Fordi dere tar dere store bloggeren i forsvar fr dere tenker, fr dere leser hva den andre jenta skriver. Jenta som grter og blir redd fordi vi jenter, vi er onde. Jeg vil si at vi er de ondeste. Menn kan vre slem de ogs, men vi kvinner? Det er som om vi har det blodet vrt vre ekkel mot andre. Det er som om det er et instinkt i oss.

Spiseforstyrrelser, Asperger Syndrom, angst og depresjon i en verden som ikke tillater oss i engang prve. Begynner du komme deg opp igjen? Nei fy, da m netttrollene passe p at du dyttes lenger ned. Det er ikke snakk om at du kan vre glad og si dine meninger om noe om den store bloggeren ikke er enig, ikke sant? Eller om noen enda strre mener noe. Nei, har skal alle mene det samme som de med mer "makt" enn oss. Riktig, riktig. Det er slik det fungerer.

Mobbing er blitt greit om det er noen "viktige" i samfunnet som mobber. Tenker ingen p hun som grter i flere dgn p grunn av det? Er det ingen som ser henne? Virkelig? Dere som er som minions for andre, la meg sprre dere om noe. Hva er det dere tenker med? Hvordan er hjernen deres koblet opp? Vennligst forklar meg hva som har gjort at du fler at du kan trampe noen ned s lett.


Hvordan er det over her mobbe noen? Ser du noe slemt i teksten? Nei? Ikke jeg heller. Jeg ser sannheten. Jeg kjenner igjen presset ogs, presset hun mener og snakker om. ppeke dette er ikke galt. Det betyr ikke man rakker ned p noen som har tatt silikon, eller noe av det andre som er nevnt. Det er mer fokus p dette, er det som er viktig. Som psykisk og mentalhelse.

Det latterligste er det at den strre bloggeren mente at min vennine mobbet de med lav selvtillit, fordi hun harhy selvtillit. Hva gjorde hun da mot min vennine? Mobbet, gitt til personangrep, ble usaklig og selvflgelig- fikk sttte av leserne sine. Latterlig, ikke sant? N snakker vi om et stort forbilde, ei jente som selv har slitt med selvskading, mobbing, depresjoner, livet vanskeligheter rett og slett. MEN fortsatt gjr hun slikt, offentlig. Uten at en eneste sjel sier noe om det. Kvalmt, spr du meg.Det er lov stoppe opp og tenke at det er et annet individ p andre siden av skjermen din. Det er noen med flelser. Det spiller ingen rolle hvem du er, du har ingen rett til vre rett ut ekkel.

N til det at om noen er psyk, men ikke blir hrt. Jeg selv ble ikke hrt i 16 r. Jeg ble stemplet som farlig, drlig innflytelse og vanskelig. Var jeg det? Nei.
Jeg ble utsttt, jeg ble ingenting. Det var f som godtok meg for den jeg var. N bryr jeg meg ikke mer. N fr jeg hjelp, JEG blir hrt, men, hva med de som ikke blir det? Hva med henne? Hva med vennina mi? Fortsatt kjemper hun, i en alder av 20. Jeg er snart 20, og fr alt jeg trenger av hjelp. I det jeg fylte 17 fikk jeg alt servert p et slvfat i lille Karasjok. Hun bor ikke i en liten bygd som skal ha mindre kompetanse enn de store byene. I byene de har flere eksperter om psykiskhelse, om Asperger Syndrom, om alt. Jeg er skuffet over hvordan samfunnet har blitt. Hvordan helse Norge opererer.

Sett deg selv i hennes situasjon. Mobbet p nettet, sliter med sitt, til og med uendelig med flaming (kjeft) i en virtuell verden som WoW. Hvorfor er det slik?Er det rart jeg selv har menneske og sosialfobi? Nei. Det er p tide pne ynene for fult, sett inn fyrstikker i ynene s de holder seg pen, om du m.

14.01.2016,16:03 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Gjesteinnlegg: Hvem er egentlig du?

Hvem er du til fortelle at en dyreart m d?
Hvem er du til velge hvilke dyr som skal f leve og hvilke som er en byrde?
Hvem er du til leke gud?

Jeg har sett meg mett p innlegg fra andre mennesker p Facebook som hyller ulvejegere og kommentater fra venner og bekjente som sier ting som N er det p tide at de tar alle de morderiske beistene. Og da tenker jeg, er det virkelig mulig vre s blind? Du sitter der foran pcen din og ber folk som dreper dyr om drepe morderiske dyr. Kanskje du ogs sitter og klager over land som utver ddsstraff fordi DET er barbarisk det. Men plis drep de jvla ulvene, a!

Nei. Det er nok. Det er virkelig nok, dere har gtt for langt. Vi har et stort land, vi er over 5 millioner mennesker i Norge. Hvor mange registrerte ulver er det? Omkring 30. Er det virkelig mulig ta seg s til rette? Er det helt serist at noen kan vre s egoistiske at de kan mene at vi ikke kan dele jorda med andre skapninger som er akkurat som oss? 5 millioner mot 30. Det er virkelig noe galt her.

Jeg ser innlegg hvor det blir fortalt at ulver er kaldblodige mordere som dreper for moroskyld. Om dette er riktig, s kan jeg ENKELT sammenligne AKKURAT DU som skrev dette med ulven. Du driver med jakt? Hvorfor? For f mat eller for hobby? Mat sier du?
Hvor mange av oss mennesker spiser da rever? Rev er det dere jegere starter med. Det er mange rever og de er et lett bytte. Dere er s stolte nr dere har drept deres frste, andre, tredje, hundrede rev at dere tar et bilde sammen med kadaveret av livet dere akkurat tok og delte det p facebook. Sliter du fortsatt med forst meg? Dere lper rundt i skogen og skyter rever, ryper, elger i kaldt blod og SKRYTER av det blant alle vennene deres, mens ulven som er et rovdyr- som er skapt for jakte sin egen mat- DEN GJR NOE VIRKELIG DUMT DEN! Den er ikke verdt livet den! DEN er en morder den! Er det virkelig s vanskelig med litt konkurranse fra naturen at dere vil utrydde konkurransen? Dyret som gjr det den m for overleve, mot deg som har en brutal hobby?

S sitter du der med hunden din liggende p sin fine hundeseng borti stua og legger ut om hvorvidt ulven er et forferdelig beist og m d. Vennligst ta en kikk bort p hunden din. S en litt nyere kikk. Ser du likheten? Ulven er forfaren til hunden din den, s hvordan i all verden kan du godta ha det rovdyret i stua mens ulven lar du ikke vre p kloden engang? Hadde vi temt ulver fra starten av hadde de vrt akkurat som hunder i lynnet sitt. Hadde vi sluppet fri hundene vre, latt de avles selv i frihet- guess what? De hadde vrt akkurat som ulver de! Det har skjedd at selv tamme hunder har ftt en smak av sauemord og lpt hele bygda over p leting etter mer sau. Allikevel ligger den der i stua di, mens du legger ut om at ulven br utryddes en gang for alle.

Denne sommeren har ulver drept frre sauer enn tidligere r, og selv da har antallet vrt lavt. Allikevel er debatten kraftigere enn aldri fr og dere rovdyrmotstandere gjr absolutt alt dere kan for f flere p deres side. Dere legger ut om hvor farlig det er ta med barna deres i skogen, dere fr avisene til be folk holde seg inne. Sannheten er at ulven er mer redd deg enn du er den.
Ulver er mer menneskesky enn en villhund, og gjemmer seg nr den ser mennesker. Man kan jo lure p hvorfor den er redd oss, kanskje den kan sanse vr morderske og hyklerske natur. Noe tenke p? Du er HELDIG dersom du rekker se en ulv fr den gjemmer seg fra deg. Du er ikke i fare for norsk ulv. De historiene du hrer om smbarn som blir brutalt revet i stykker av ulv er fra land hvor ulvene ofte har alvorlige sykdommer. Ingen frisk ulv gr etter et menneske, og innerst inne vet du det ogs.

S skal jeg nevne sauen da. De stakkars sauene. For ja, det er synd p de! Men det er ikke ulvens feil. Det er deres. Dere bnder som synes det er en vanvittig lur id slippe sauene deres ls i utmarka uten noen form for gjeter eller tilsyn. Dere som lar sauene deres d av sykdommer helt alene p fjellet, dere som lar de bli kjrt over av biler som er kjrt av mennesker p vei p fjelltur. Den sauen som satt fast foten sin i et kratt og dde av sult, ja den er det synd p. Sauen din. Som du gir s faen i at du etterlater p den p fjellet. Ja eller den sauen du ikke lager bra nok gjerder til. De som str i ulvesona med simple nettinggjerder p 50cm hyde. De som m vre ofre for at en ulv fant en enkel vei inn for f seg mat. Hadde du tatt godt nok vare p sauen din, kan ihvertfall det tilfellet hvor den blir tatt av ulv utelukkes. Kanskje dere tillater at det skjer, fordi dere fr jo bedre betalt av at den blir tatt av ulv enn at dere sender den til slaktern. Og ja si meg, hvor er logikken i at dere blir s traumatiserte av at sauen blir tatt av ulv, nr dere selv sender den til bli drept ett par mneder etterp?

Vil du hre hvorfor ulven spiser sauen din da? Snn bortsett fra at du har absolutt null peiling p sikkerhet og basisk logikk?
Ulver er flokkdyr, tross alt du har hrt om ordtrykket a lone wolf. De jakter i flokk og det er enkelt ta store bytter som elg nr de jakter i flokk, for ja det er bevist at det er dette de foretrekker. Nr det da skjer at vi mennesker kutter ned flokken og dreper ulvene vil de som str igjen vre hjelpelse mot en stor elg. Kanskje den ensomme ulven er heldig og fr til ta en kalv. Hva gr en ulv som ikke fr noe hjelp etter? ENKLE BYTTER. Hvilke er da disse? Jo de dere strr utover matfatet til ulven. Selvflgelig tar den sau, det er et veldig enkelt bytte.

Kan ogs fortelle deg historien om hvorfor ulven ofte gr ls p en saueflokk og tar flere bytter enn den m ogs, om du orker lese mer.
- Sett deg selv i ulvens poter. Se for deg at du er sulten og ensom, alle familiemedlemmene dine er dde og det er ikke i din natur leve alene s du vet ikke helt hvordan du skal holde ut eller hva du skal gjre for overleve. S kan du ikke lese skiltet om at denne grden og disse sauene tilhrer Ola Nordmann, fordi du lrte aldri lese. S skjer det noe flott, du ser s mange enkle mltider at du kjenner du spretter av glede, n slipper du sulte! Nr sauer har blitt s menneskeavlet som de har blitt, mister de instinkter. Og de mister evnen til st opp for seg selv, for redde flokken sin fra farer. Hva hadde du gjort hvis du var sulten og du s masse mat liggende, som ikke gjorde noe spesiell motstand? Kanskje du mtte lpe litt, men denne maten var enkel f! Jo, du hadde tatt hva du kan. Bare ta priskrigen mellom Kiwi og Rema1000 som eksempel, folk hamstra billig mat for harde livet fordi det var BILLIG OG ENKELT.

Dyr har ingen frontallapp og ser ofte ikke konsekvenser i hva de gjr. De vet ikke at hvis de dreper fem bytter s har de kanskje bare plass i magesekken til ett. Da ligger resten der da, som et resultat av at ulven ikke hadde flokken sin slik at den kunne jakta elger og hjorter og andre store dyr sammen med de. Da sitter du der, med et tap p s mange dyr fordi du selv ikke tok godt nok ansvar over de levende vesenene du har tatt p deg. Og jeg skjnner at det er trist, men det er i det sekundet du gr fra tro at du som avler dyrene til slakt er bedre enn et dyr som trenger spise mat at jeg mister absolutt all respekt for deg. Og det uavhengig av hvor mye godt du kanskje har gjort i livet. Ja og la oss ikke glemme de ulvene som blir skutt og drept fordi de var s uheldige at de vandret utenfor ulvesonen. Da m jeg sprre deg, er du virkelig stokk dum? Hvor mange dyr tror du sitter med et kart hvor ulvesona er streket rundt og sier h n m jeg passe p ikke g en km til til venstre for da er jeg utenfor hvor jeg fr lov til bo? Hvorfor kan ikke vi gjre som Canada, bedve dyret for s flytte det tilbake til ulvesonen hvis den havner utenfor? Er vi s triggerhappy at vi tar enhver sjanse til drepe uskyldige dyr? Igjen, det er noe galt her.

La meg ikke glemme hvor viktig absolutt alle dyr er for kosystemet vrt (ja bortsett fra oss). Alle dyr har en grunn for vre her, og det er bevist at det fr fatale konsekvenser dersom kun EN art dr ut. Hvis du er for trangsynt eller sta til tro meg, vennlist sjekk ut dokumentaren om Yellowstone. This is called science, vet dere, s det hjelper ikke komme med pstander om at kosystemet ikke er virkelig og at det er et tulleargument fra vr side for kunne beholde ulvene i naturen. Til syvende og sist vil jeg be deg pelle deg av den hye hesten din. Vi mennesker er ikke p toppen av nringskjeden, vi er ikke en masterrace og vi er ikke mer verdt enn andre dyr. Vi er dyr, som dessverre, er mer utviklet enn resten av dyrene vi deler kloden med. S kanskje det er p tide faktisk dele framfor drepe?

Du har ingen rett til bestemme at en dyreart m d. Du har ingen rett til velge hvilke dyr som skal f leve og hvilke som er en byrde, og du har hvertfall ingen rett til leke gud.


Skrevet at min kjre Eve, som jeg er fullstendig enig med.

Det Eve sier om vre hunder er faktisk helt sant. Jeg som har en husky ser hvor mye ulv det er i han, hvor sterke instinkter han har og at han flger de fr han flger meg. Jeg ser hvor viktig flokk er for han. Slik som ulven er han avhengig av at flokken er samlet.

Han er vant til at nr vi er hos et vennepar av oss, s skal begge vre der. Er kun en av de der, kan han bli urolig og rastls i huset vi er i, helt frem til vi alle er samlet. Slik er han hjemme, ogs. Er ikke bde jeg og kjresten min hjemme vil han ikke slappe av. Han er mitt rovdyr, som jeg elsker og beskytter. Gjr du ogs det? Med din hund, mener jeg. Ja? Hvorfor kan ikke du da beskytte rovdyret i skogen, som har de samme instinktene som hunden din?

Jeg skal ikke skrive noe mer om dette denne gangen siden det er Eve sitt innlegg. Det jeg derimot skal skrive om i et annet innlegg er litt kjedelige og hverdagslige oppdateringer om meg, Keeko, leilighet, venner- Kjedelige ting.

Hvis noen har noe de vil at jeg skal skrive om, si gjerne ifra, haha!

13.01.2016,15:07 Dyrevernsalliansen/NOAH/dyr / (0) Kommentarer

you won't know

Till it happens to you, you don't know how it feels, how it feels.
Till it happens to you, you won't know.It won't be real, no It won't be real
Won't know how it feels.
Pust Nlaea. Pust fr du skriver. En, to, tre, pust ut. Dette klarer du uten hisse deg opp, uten trigge frem flelser, uten knekke sammen.

Ingen, mann eller kvinne- skal mtte si nei mer enn n gang. Nei betyr ikke kanskje, nei betyr ikke at du skal kjre p. f et nei betyr ikke at du skal fortsette, ikke engang om du fikk tegn til samtykke for litt siden. Ingen skal ta seg til rette p en annen persons kropp uten et klart og tydelig ja. Om du er en fremmed, venn, kjreste- uansett hvilket forhold du har til et menneske, har du ingen rett til det. Ingen i det heletatt.

Det Gaga synger er sant. Du vet ikke hvordan det er fr det skjer deg. Nr noe s traumatisk skjer deg er det ikke bare reise seg. Det er ikke noe som forlater deg. Flelsen av vre mindre verdig, av fle seg liten og skitten. elske seg selv etter det fles umulig. Det er en evig kamp. Du kan komme deg opp igjen, men alt ligger fortsatt der. Luktene, lydene, flelsen. Det er en tyngde i kroppen som alltid vil trekke deg ned igjen og minne deg p hva du gikk igjennom.

Om det ikke har skjedd deg, s for all del ikke kom si at du forstr, men at dette kommer du over, vr sterk.
Det er for lett si det, og det blir fort tomme ord.

Du forstr ikke, du vet ikke. Du kan ikke sette deg i situasjonen, for det har ikke skjedd deg. Du kan kanskje forst at dette er noe som dreper noen innvendig, men du forstr ikke at det fles som at du rtner. At du forsvinner mer og mer inn i en drmme verden hvor dette ikke har skjedd. Du forstr ikke hvor srt det trenges ha et trygt sted gjemme deg i. Et trygt sted gjemme flelsene i. Et sted du kan fortelle deg selv at du er trygg igjen.

Om det ikke har skjedd deg, ikke kom si at det blir bedre, selvom det er sant. Selvom det er godt ment. Det virker kanskje utrolig rart, men det gjr vondt verre.
Om det ikke har skjedd deg, aldri kom pst at det er lgn. Aldri tvil p noen som velger fortelle det til deg.

ikke bli trodd p, det ikke bli tatt serist- Det er en av de strste fryktene som finnes etter overgrep. Dette er det strste hinderet. Frykten for at ingen skal tro deg er det som gjr at det fles umulig si ifra, fortelle det til et annet menneske. Det er noe som m forandres p. Tvilen skal og m vekk. Anklagene for ha lyet m tilintetgjres.

Det er ikke nok at man tenker var det min feil? Fortjente jeg det?
Nei, man skal g rundt hate seg selv og vre redd for ikke bli hrt, for ikke bli tatt serist eller bli trodd p. Det kan ta r fr man velger si noe, og da kan det hende at man fr det harde slaget i trynet om at det er forseint, at ingenting kan bli gjort.

Uansett alder, kjnn, forhold- dette er noe som ikke skal eksistere. Dette er noe som ikke skal skje.

Vr s snill, skjer dette deg s f hjelp. Ta imot hjelpen, selvom det er tungt og du vil glemme at det skjedde. Finn deg selv igjen, gjr alt du kan for at det skal skje. Snakk med noen, hvem enn du stoler p. Ta den tiden du trenger, men vr s snill- ikke la det drepe deg mer enn det allerede har gjort. Jeg tror p deg, jeg ser deg, jeg hrer deg.

S til dere troll der ute- Hvordan kan jeg uttale meg om dette slik og si at jeg forstr, etter ha skrevet at du faktisk ikke vet fr det skjer deg? You do the math.Jeg snakker ikke for alle, men meg selv og de jeg selv har snakket med om dette. Sier allerede at dere som skal komme med spydigheter, gi dere og g vekk. You're not wanted here\_(ツ)_/

20.09.2015,19:59 Hjertesaker / (0) Kommentarer

Du hadde vrt penere om..

.. Du ikke hadde piercinger i ansiktet, var bleik eller hadde tatoveringer.

Well alright m8, det var synd det da. Dessverre er det min kropp, mitt ansikt og mitt liv. JEG fler at jeg hadde vrt styggere om jeg hadde mer farge, ikke hadde en piercing eller to og ikke hadde blekk p kroppen. Vi har alle forskjellig syn p skjnnhet og perfeksjon. Jo bleikere, jo penere. Dobbel sleeve? Awsome. Piercinger? Nydelig.h, du ser ut som en alv eller vampyr? Elsker det. Hva andre har si om hvordan jeg velger se ut, bryr jeg meg ikke noe om. Jeg trives i den lik bleike huden min. Jeg elsker ha en stang i leppa. Godta det, som jeg godtar at andre ikke vil se ut som meg. Bra for deg at du flger ditt bilde av skjnnhet. Kjempe bra, men ikke press meg til ville det samme.

Det er dyrere f tatoveringer og farge hret ofte.
Nei, det er likedyrt streve etter utseende til Kylie Jenner. Vet dere hvor mye god sminke koster? Eller extensions? En frisrtime? Det er like dyrt, uansett hvordan du vil se ut. Kylie var det eneste eksempelet jeg kom p, forresten.

Du kommer aldri til f jobb med tatoveringene dine.
Vel, vi er i 2015. Det er ikke alle som bryr seg. Har sett flere med tatoveringer som har en stabil og fast jobb. Tatoveringene mine kan dekkes til med klr, og den p hnden min kan jeg dekke med en "emo" hanske som jeg kan kjpe p Bodymap. Easy peasy.Tatoveringene, piercingene og hret mitt definerer ikke min personlighet eller hvor god arbeidskraft jeg har, heller. Om jeg skal bli dmt p grunn av de, er det DE som m forandre p synet sitt og akseptere hvordan denne generasjonen er. dra hode ut av rumpestumpen er ogs en god id.



Uansett hvordan du vil se ut s skal du ikke trenge f hre at du hadde vrt penere snn og snn. Om du s er blond og har farge, om du har dreads, om du er bleik som et lik- INGEN skal komme fortelle deg at du br forandre deg for "da hadde du sett bedre ut."

Selvom du ikke er enig i hva jeg finner som perfekt, s betyr det absolutt ikke at det ikke er perfekt.

08.09.2015,02:28 Tatovering, sminke, hr og piercing / (0) Kommentarer

oppdatering om Hvithale

Tusen takk til alle som delte innlegget om Hvithale! Han har n et fosterhjem, og kanskje de forelsker seg s mye at de beholder han for godt! De fikk med seg det gamle buret til Keeko og jeg fikk bilde under av Hvithale som sier takk for min hjelp, og deres! Dere er fantastisk!

Jeg blir kanskje bli mer aktiv her, forresten. Hvis jeg finner noe skrive om.



02.09.2015,02:09 Dyrevernsalliansen/NOAH/dyr / (0) Kommentarer

Hvithale trenger et hjem fort!

Kjenner jeg noeni Karasjok, Lakselv, Alta eller i nrheten av Oslo som vil ha en hund eller kan ha en hund til han finner et permanent hjem? Han befinner seg i Alta n men kan sendes srover eller hvor som helst i Finnmark. Det beste er om han kan hentes, men om han m sendes en plass blir det ordnet!

Han er en blanding av jakthund og gjeterhund, han er sjenert, stille og koselig. Han er litt nervs og redd for lyder, noe som gjr at ingen vil ha han. Hvis noen kan ta han inn midlertidig eller permanent s redder du et liv.Om ingen vil eller kan s blir Hvithale avlivet.Jeg skulle gjerne tatt han selv om jeg ikke hadde hatt Keeko eller om vi hadde plass til to hunder. Vr s snill, spre ordet videre om Hvithale!

18.08.2015,17:43 Dyrevernsalliansen/NOAH/dyr / (0) Kommentarer

Stemmer ja, jeg har blogg

Utrolig at det fortsatt finnes noen som sjekker bloggen min hver dag. Dere er i allefall gull som venter p at jeg skal gi ifra meg en lyd

Siden sist har vi flyttet, vrt i Karasjok, ftt Keeko hjem, jeg er vegetarianer og hret mitt er grnt. Jeg tenker ta bilde av leiligheten vr med kameraet etterhvert. Til n har vi ftt opp min PC og ftt nett. Har ikke stort mer fortelle n, egentlig. Jeg og Eve skal starte en stream, om det er interesserende vite? Ikke det at vi er stream materiale eller regner med f mange flgere men heyy, det er sikkert morsomt hre p oss goofe og vr teit?

Nr det kommer til hret mitt s skal jeg farge det bltt med Articfox sin farge Poseidon, og ha det bltt til jeg fler at jeg kan bleike det igjen og gjre nok et forsk p f det hvit.

pner kommentarfeltet igjen n, s om dere har noen nsker om hva jeg skal skrive om s si ifra!



16.08.2015,18:56 Hverdag / (0) Kommentarer

Jeg fler meg s maktesls

Jeg har nettopp sett p en dokumentar om Yulin festivalen, og jeg hulker mens jeg skriver.

Hvordan kan jeg gjre en forskjell? Hvordan kan jeg gjre noe for de uten en stemme snakke for seg? Hvordan jeg kan vre stemmen deres, hvordan kan jeg snakke hyt nok for de? Hva mer kan jeg gjre?Jeg fler meg s maktesls.

Jeg fler ikke at jeg fr gjort nok ved bare "donere" penger, signere for sakene for dyrevernet, bli veganer eller skrive om de, her p bloggen. Jeg fler ikke jeg fr gjort nok, og det gjr meg ufattelig deprimert. Det knuser hjertet mitt at jeg ikke kan gjre mer. Jeg vil gjre alt jeg kan for dyr.

Jeg har blogget om dyr i flere r, p denne bloggen, og p de andre bloggene jeg har hatt. Jeg har skrevet om pels, om kjtt, om sirkus, om dyrevern generelt. Jeg har skrevet om NOAH og andre dyrevern her i Norge. Jeg har bestilt plakater og flygeblader fra NOAH og delt de ut, hengt de opp, men igjen- det er ikke nok. Blir min stemme for dyrene hrt? Nr jeg frem til noen? Gjr jeg en forskjell?

Jeg kan slutte kjpe sminke som jeg vet at er testet p dyr, jeg kan slutte kjpe klr som er laget av ull fra lam og sauer som ikke blir klipt, men fr ullen fldd av seg. Jeg kan slutte spise kjtt og spise produkter som har noe med dyr gjre, men fortsatt vil jeg fle at det ikke er nok. Jeg vil, fra roten i sjela mi- gjre s mye mer.

Det gjr meg kvalm vite at det kanskje ikke kommer nok signaturer til stoppe Yulin festivalen i Kina, eller for rovdyr, eller for delfiner. Jeg fr vondt i sjela av tenke p at jeg ikke kan hjelpe til mer. Jeg blir kvalm av tenke p hvordan vi som mennesker har utviklet oss til de verste.

Jeg hater Kina for at de spiser HUNDER og KATTER. Jeg hater Japan fordi de slakter delfiner og hvaler. Vi har INGEN rett, INGEN rett i heletatt til behandle dyr slik. Jeg hater menneskene som gjr dette mot uskyldige skapninger. Som den sterkeste rasen skal vi hjelpe, ikke delegge. Vi skal RESPEKTERE dyr og sirkelen de har, ikke utnytte den for drlige grunner som ikke er grunner i det store bilde. Grunner som underholdning, et trof eller penger.

Det som gjr vondt verre, er det at jeg blir ledd av fordi jeg elsker dyr s hyt. Jeg blir latterliggjort av mennesker (mest de hjemme ifra) som ikke har den samme lidenskapen, og fordi de mener at de har rett, ikke jeg. Jeg er bare 18, og derfor vet jeg ingenting og er dum. Jeg kan ikke vre imot pels fordi jeg er same eller fordi jeg ikke er vegetarianer enda. Men, jeg vet at dyr lider for oss. Jeg vet at om vi er mange nok kan vi gjre en forskjell. Om ikke for rovdyr, s for delfiner, syr i sirkus og dyrene i Kina som blir torturert og spist.

Jeg alene kan ikke gjre s mye, men sammen kan vi gjre en stor forskjell.

Trykk HERfor donere for stoppe Yulin festivalen. Jeg donerte 50 Euro, jeg skulle nske jeg kinne gitt s mye mer, men hver eneste krone de kan f teller.
Trykk HER for signere for hjelpedelfineneog hvalene.
Trykk HER for lese hva du kan gjre for dyr.

Unnskyld for et litt rotete innlegg, men jeg er veldig oppgitt, sint og lei meg.

20.06.2015,01:51 Dyrevernsalliansen/NOAH/dyr / (0) Kommentarer

Design til kristina



Sjekk bloggen hennes her!

12.06.2015,02:27 Bloggdesign / (0) Kommentarer

p vei til bli blond

Hvorfor blogger jeg ikke s mye mer? Jo, fordi jeg har pakket ned laderen til kameraet og jeg orker ikke hente den siden jeg ikke aner hvilken eske den er i. I det vi har ftt flyttet igjen s kommer jeg til bli mye, mye, mye mer aktiv, lover!

Uansett, jeg har vrt hos Adam og Eva p Arkaden for bleke hret mitt for to- tre uker siden. Jeg er ginger for yeblikket men skal tilbake fr 19 rsdagen min for endelig f det slv! Skulle gjerne tatt ordentlige bilder av hvordan det ser ut n men heh.. Oh well? Kanskje jeg orker finne frem laderen nr hret er ferdig..

Vurderer forresten pne kommentarfeltet igjen, men er fortsatt veldig usikker i og med at mennesker ikke vet at det finnes grenser. Skulle gjerne spurt hvor mange er interessert i liveshow med meg og Rebekka, men dere kan vel bare skrive det p Facebook siden?




11.06.2015,22:06 Hverdag / (0) Kommentarer

Ny innflyttet, medusa og liveshow?

I lpet av tiden jeg har vrt stille p bloggen har jeg smtt flyttet inn og tatt medusa! Hvorfor smtt? Fordi vi flytter igjen, haha! Ting er blitt bedre, jeg fler meg bedre. Det blir vel til det beste nr vi fr noe strre, ogs. Har egentlig ikke mye skrive om n, ville bare vise at jeg fortsatt lever.

Vurderer ogs ha et lite liveshow om en mned nr Rebekka har flyttet til Oslo, siden jeg ikke har pent kommentarfelt s kan jeg ikke ha en sprsmlrunde s jeg ordner det slik at man kan sprre oss ting p "streamen", k? K.

Overse hvor jvlig bryna mine er p bilde.

24.05.2015,13:11 Hverdag / (0) Kommentarer

teller dagene, jeg

N har mamma dratt , rommet mitt er vasket og pakket ut og festivalen er over, og det er kun fire dager igjen til jeg flytter til min kjre. Vet jeg maser mye om det haha, men snn er det. Jeg gleder meg, s da spammer jeg om det overalt og til alle!

Forresten, om det er flere som vil sende inn en leserhistorie som det s fint heter kan du kontakte meg HER!

Bilde er tatt av June.

10.05.2015,15:43 Hverdag / (0) Kommentarer

et nei er et nei!

NB: Dette er ikke noe jeg har skrevet, jeg har kun rettet p det og gjort det om til bloggens "skrivemte". Jeg fikk en foresprsel om poste dette, og selvflgelig kan jeg det. Dette er et viktig tema, og hun trengte det.

Det komme frem og fortelle pent om seksuelt overgrep er en skremmende ting. I de fleste tilfeller blir man som oftest ikke trodd p, spesielt ikke av jevnaldrende. De er de verste. Det man ikke vet er om de faktisk tror p det, men bare vil bryte deg ned fordi de ikke liker deg eller om de ikke tror p det fordi det er s mange som lyver om voldtekt.

Du fortjente det. Det er din egen feil. Du er syk i hodet, hore.Er bare en liten del av det man fr slengt i trynet nr man kommer frem. Det er det som gjr det s skremmende. Hvordan blir folk se p meg? Blir folk tro p meg? Hva blir folk si? De skumle tankene som fr en til tenke seg to gang om fr de pner seg. Det er nervepirrende og skulle avslre noe s personlig for alle. Som kle seg naken for alle se. Det er oftest den fornrmede som blir hatet p og sett ned p. 9 av 10 overgrepssaker blir henlagt og straffen for det er ikke s stor heller. Det er ikke en sikker sak at den etterlengtet rettferdigheten blir servert p bordet fordi bevisene m vre sppass sterke. Selvflgelig er det lite skummelt for gjerningspersonene da. Fordi de fleste slipper unna! Uansett om overgriperen blir dmt er det folk der ute som aldri blir tro p det.

Voldtekt har blitt til noe som normaliseres. Er det fordi voldtekt er noe som skjer daglig over hele verden? Han er uskyldig til det motsatte blir bevist. Det gjr hele prosessen tyngre. Blir han dmt? Fr jeg endelig komme meg videre? Bygge meg opp fra det her? Blir saken henlagt blir sannheten sluppet ut til alle. Sannheten som automatisk blir til lgn nr ikke engang politiet og retten trodde p deg. De har ingen anelse om at for noen er det bare begynnelsen p en tyngre tid.

Andre m slutte dmme de som tr snakke ut og anmelde det. Mens andre m slutte g rundt og fortelle alle at man har blitt utsatt for voldtekt, men aldri anmelde det. Det er ingen som tror p deg nr du sitter p senteret med et smil om munnen og sier du har blitt utsatt for noe s grusomt. Seksuelt overgrep er en alvorlig sak. Man skal ikke lyge om noe som faktisk delegger liv.

Vet om en jente p 15-16 r som for ikke s lenge siden slo opp med typen, hadde sex med en annen fyr samme dagen. Etter noen dager ble hun sammen med typen igjen og gikk da rundt p senteret og sa til alle at hun var blitt voldtatt og skulle anmelde det. Nr det igjen ble slutt med typen s trakk hun tilbake det hun hadde sagt og innrmte at sexen var frivillig. Jeg blir veldig provosert s jeg m sprre.. I hvilken verden er det rett lyge om andre p den mten? Voldtekt er en kraftig anklagelse og straffbart lyge om. Forstr du konsekvenser av det? Jeg har blitt voldtatt og flere venner av meg har blitt utsatt for det samme. De fleste har ikke turt anmelde det. Jeg turte svidt anmelde det - nettopp p grunn av at jeg var redd for ikke bli trodd p. Jeg var redd folk skulle finne ut av det og kalle meg for en lgner. Vi vil ikke bli sett p som lgnere?

Folk normaliserer seksuelt overgrep og forstr ikke alvoret fordi det skjer s ofte. Fordi de fleste mener det er offerets feil fordi vi tenner den andre fors takke nei til sex. Man skal kunne kysse, flrte og ta p hverandre og samtidig fle seg trygg p at det ikke ndvendigvis frer til sex. Man skal kunne dra p besk uten at det skal vre hint om sex. ET NEI ER ET NEI og klarer man ikke akseptere avslaget s skaff deg hjelp for da sliter du tydeligvis med usikkerhet og rejection. Ikke bare bryt deg innp en annens kropp p grunn av din egen egoisme - Ha litt selvkontroll!

Jeg vet om en del jenter som aldri har turt snakke ut. For noen er det en mte beskytte seg, mens for andre er det enklere fortrenge det. Ikke at jeg vet alle grunnene 100% sikkert for jeg kan ikke snakke for alle, men jeg har vrt der. Jeg var livredd for anmelde det. Prvde overbevise meg selv om at dette var noe jeg bare overreagerte p. Jeg la opp til det selv, s dette er ikke noe han kan straffes for. Jo flere dager som gikk, des tyngre ble det. Trene flere og minnet av det verre. Jeg prver ikke bry meg om det andre sier til meg, men noen av de er bare s ondskapsfulle.. Jeg vet best hva som skjedde, hva jeg tenkte og flte. Ingen andre kan si hvordan det var for meg, men de fr meg til krype inni en mrk hule. Skjule meg og fle avsky overfor meg selv. Det er jeg selv som er den slemme her. Hver gang jeg ser meg i speilet ser jeg en delagt jente. Jeg er ikke verdt en dritt. Gjr han en tjeneste og bare ta livet av deg selv. Jeg er ikke bra nok. Er det ikke trist? S mye kan noe andre sier og gjr delegge selvflelsen til en annen.

Hvorfor skal en jente som har det ille nok fra fr, skamme seg enda mer? Hun prver tenke at det ikke er hennes skyld, men dere fr henne til fle seg forferdelig. Er ikke det galt? Er det rettferdig? Hvem er egentlig den slemme?


07.05.2015,18:01 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

A brand new day, we will embrace

07.05.2015,13:46 Hjertesaker / (0) Kommentarer

jeg trenger en forandring | update

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg har det ikke bra med meg selv for tiden og sliter veldig mye med bde det ene og det andre, jeg trenger at ting forandrer seg, p alle verdens mter. Snart kan jeg dra fra skolen og vre med kjresten min, men jeg trenger ikke bare en forandring nr det kommer til min helse, men ogs utseende mitt.

Jeg nevnte at jeg skal ta medusa snart, og at jeg n faktisk har bestilt time for bleke hret mitt. Norge har ftt inn det fantastiske produktet til bleking s forhpentligvis gr det lettere f det slv n. Jeg trenger fle meg bra igjen, jeg trenger f bedre selvtillit. N er det ikke altfor lenge igjen til 19 rsdagen min og om jeg er heldig kan jeg kanskje enten ta en ny tatovering, f fangs eller endelig fikse meg alverer. Det virker s teit at det er noe jeg trenger n, overfladiske ting, men snn er det n blitt og jeg fler jeg m gjre noe med det fr jeg velter mer.

Jeg vil sjeldent ut offentlig nettopp fordi jeg ikke eier noe selvtillit, noe som trigger frem mer angst. Ja, jeg vet at ingen egentlig gir seg en faen i hvordan jeg ser ut nr vi er ute gr i Oslo, men fortsatt s vet det ikke, p en mte. Ga det mening? (ikke det at dere kan svare p det siden kommentarene er stengt, ha-ha)

S, n til en liten update om hva som kommer til skje de siste tte dagene mine p skolen, hva som har skjedd og andre saker og ting.
De fine bildene her nede er tatt av June, som var her med to andre jenter for lage en dokumentar til eksamen(?), s de var her i et par dager tok bilder og filmet meg. Noe jeg fant veldig koselig. Tror nemlig jeg trengte andre ansikt enn de her p skolen.

N er det jo ikke mange dagene igjen s den 9. Mai har vi Heimtunfestival igjen, vet ikke om jeg har skrevet om det fr jul, nr vi hadde den frste Heimtunfestivalen. Vi i klassen skal vise frem ting vi har laget, bde spill og cosplay. Kommer vel ikke som et sjokk at dette oppleves som ekstremt stressende for meg? Heldigvis for meg kommer min kjre Mor hit da, s kanskje jeg klarer holde hode klart og ikke f sinnsyke meltdowns. Kanskje jeg fr tatt bilder om jeg ikke allerede har pakket ned laderen til kameraet.

S, sm ting- Jeg laget ny Facebook profil for starte p nytt, igjen. Denne gangen vil jeg faktisk ha minst mulig mennesker fra Karasjok i vennelista. Dette er ogs en forandring jeg har trengt og fortsatt trenger srt. Jeg trenger, m og vil legge Karasjok bak meg. Jeg er ferdig, jeg skal ikke tilbake, og dessverre har jeg da ingen interesse for menneskene der heller. I flge IP adressene p kommentarene som gjorde at jeg stengte kommentarfeltet kom fra Karasjok, noe som gir meg enda strre grunn til ha f derifra i livet mitt n. Jeg trenger ikke dem, de trenger ikke meg. S enkelt er det. Egoistisk? Ja, mest sannsynlig, men jeg er p det punktet hvor jeg ikke bryr meg mer. Jeg m gjre det som er best for meg selv, for det er jeg som kommer frst i livet mitt. Man kan velge ta det personlig eller ikke, men det handler rett og slett om meg og mitt beste.

Snn, n vet dere det. Vil bare minne p de som gjr at jeg hater menneskeheten mer- jeg koser meg med at dere ikke kan skrive dritt til meg her. You scums. Sorry not sorry. Nr dere tydeligvis trenger slenge dritt s er det, det dere er. Kiss my ass and don't have a nice day or life.



06.05.2015,12:47 Kulde, sorg og tanker / (0) Kommentarer

Nlaea Somby
20 r, fra Karasjok

Jeg blogger om livet mitt og mine utfordringer i hverdagen med Asperger Syndrom, angst og depresjoner.


"In the end there doesn't have to be anyone who understands you. There just has to be someone who wants to."



Sk i bloggen